Jeg skal gifte meg!

Rett over nyreter det 6 r siden vi mttes.

P kontoret mitt i Bergen i januar 2010 dukket det opp en fyr. Venn av en jeg delte kontor med. Ute var det kaldt.Han het Marius og hadde p seg gr ullsokker i Conversene sine og en bl skjorte. Det var en noe odd kombo, tenkte jeg.Han var p spontant Bergensbesk hos vr felles venn og hadde glemt ta med seg vintersko.

Han var en snn behagelig, avslappet og uanstrengt type man bare kom i kontakt med umiddelbart, snakket om alt mulig rart med og lo hyt med etter frste kvarteret. Jeg fikk ikke gjort stort den arbeidsdagen. Vi flyttet kontorer og han hjalp oss med bre. (Det er noe ironisk at vi ikke har gjort stort annet ENN bring siden vi mttes, men det er en annen historie)

Etter en sekstimers bli-kjent-kt p kontoret hadde vi vrt gjennom hele temaspekteret - alt fra det mest fjollete og innom alt det serise. Husker jeg gikk fra jobb og tenkte at det var lenge siden jeg hadde mtt et s bra menneske. Noen som bare er s rett gjennomhel ved. Jeg inviterte han ut samme kvelden med flere andre venner - og plutselig hadde vi hengt sammen hele helgen. Stemningen var p topp.

Han dro fra Bergen og reiste p guttetur til Barcelona og vi mttes ikke p 10 dager. Jeg tror minst 4 av de totalt ti dgnene ble bruktp Skype. Stakkars kompisen som mtte ha dette reiseflget, som jo egentlig fremdeles var igjen i Bergen.

Etter ti dager mttes vi i allefall igjen. Han kom til Bergen p nytt og vi fortsatte den evigvarende daten vr. Jeg, som for ikke alt for lengesiden hadde blitt singel etter et lengre, temmelig lunkent og halt forhold, skulle i HVERT FALL ikke ha noen kjreste igjen p lang, lang tid. Jeg var midt i visninger og bankmter og budrunder og var egentlig p leilighetsjakt. Denne nye daten passet jo egentlig ikke inn i planen min i det hele tatt. Radaren var ikke akkurat psltt for mte noen, men s hadde jeg litt "uflaks" i at vi tilfeldigvis fant tonen s veldig da... Dette kunne jo bli et dilemma.

Marius sa at jeg bare kunne ta det heeeelt med ro. P spk sa han at jeg og bulldogen med det veldig flate trynet uansett kom til ende opp i Oslo - det var bare et tidsprsml. Jeg fnyste og lo det vekk - ("Pakke sakene og dra til Oslo? Neppe!") mens vi fortsatte ha det like hyggelig sammen. Dagene gikk, vi pendlet mellom mtes i Bergen og Oslo s ofte vi kunne. Gjerne med bare f dager mellom.

Han fikk rett. Tre mneder senere satt jeg og bulldog i den lille Beetle cabrioleten min, med iMac i baksetet, nips og pakkerier - p tur over Golsfjellet med sprsmlet i hodet: Herregud, hva ER det jeg holder p med? N flytter jeg fra Bergen.

Alle venninnene mine trodde jeg hadde sltt meg. Flytte til Oslo - bare snn p et knips!? Jeg tenkte at den som intet vger, intet vinner - og at jeg tross alt hadde et fleksibelt liv der jeg i tross alt hadde rd til ta en rsjanse og bare hoppe i det. Mageflelsen sa jo JAVISST! S hvorfor ikke? Om det ikke ville fungere kunne jeg jo bare starte p nytt?

Plutselig bodde jeg i ungkarsredet til Marius p Skyen - og bulldogen flyttet inn under flygelet.

Vi levde ansvarslse freelancedager med hjemmekontor og lange turer i parken p daglig basis.

Reiste p festival

Ravet rundt i byen og mtte folk og stakk fra fest til fest

Stakk av p spontane ferier



Egentlig bare ntat livet var som det var, selv om vi burde gjre en hel masse greier.

I denne perioden utviklet jeg stadig flere smilerynker



Helt plutselig, fr vi visste ordet av det, hadde vi blitt tre... (Pluss bulldog)

...Og jammen har vi ikke rukket bli fire siden sist.Vi har allerede vrt gjennom endel gode og onde dager. Det har vrt beintft med etableringsprosessen av Emmeselle, det har vrt tffe tak med totalrenovere hjemmet parallelt med bygging og babyperiode, etablere en viss familiekonomi nr begge jobber i samme selskap. Det har vrt to ikke s lette svangerskap og ikke minst to smbarnsperioder. Likevel har vi liksom aldri tvilt p om det skulle vre oss to. Aldri tvil om vi vil vre sammen, om vi er enige i hvordan vi vil leve livene vre. Jeg har aldri fr vrt i et forhold der jeg har mtt en snn ekstrem form forsamhold. Der jeg alltid blir mtt med sttte og heiarop og blir dyttet opp og frem. Jeg fler meg s uendelig heldig som bde har funnet min aller beste venn og mannen i mitt liv. Og n ogs to sm barn som bare overser oss med kjrlighet.

I fjor p julaftenfridde Marius til meg. Han ble brutalt avslrt av Max som krp opp i sengen med en adventsstrmpe og beskjeden: "Mamma, mamma! Vi har kjpt en RING til deg!!" hvorp den hemmelighetsfulle mannen mtte g absolutt heeeele julaften siden vi fikk besk - uten si et eneste ord. Frst p kvelden da vi var alene igjen, kom sprsmlet, ringen og gledestrene frem. Vi bestemte oss for ikke rope alt for hyt om frieriet, da vi ikke hadde noen dato klart enda og ikke helt s for oss nr vi skulle f tid det neste ret. Det var uansett veldig stas f si ja. N er i tillegg svangerskapene unnagjort, hjemmet vrt er klart og vi kan begynne se litt opp og frem igjen.

Her om dagen satte vi oss ned for spise lunsj sammen.Marius hadde servert meg en kopp kaffe og s p meg over koppen sin; "Mona, vil du fremdeles gifte deg meg meg?" Jeg nikket og s p han over min. "Hva gjr du nyttrsaften?" spurte han. "Njaei, vi har vel noen venner som vi har planlagt middag med....?" fortsatte jeg. Noncholant tok han en slurk og s opp p meg igjen."Men... Hva med om vi slenger inn et aldri s lite gifteml samme dagen?"

Jeg lo hyt. Selvsagt kan vi slenge inn et lite spontan-gifteml!

Her har vi gtt og utsatt bryllup og gifteml fordi det krever s mye planlegging, og tid er jo ikke noe vi har masse til overs av her i familien. Vi har tenkt og sukket over gjestelister, booking, musikere, steder feire p, mat og kjoler og styr... Usj, s mye greier. Det er for mye greier allerede. Folk snakker om at man skal velge bryllupsformen som passer sin stil - og dette er jo egentlig veldig, veldig typisk oss....(?!)

Dermed har vi bestemt oss for gjennomfre verdens mest spontane lavterskelbryllup. Vi har jo egentlig bare lyst bekrefte det vi allerede vet: At vi elsker hverandre og vil fortsette ha akkurat det livet vi har (?!) Ikke har jeg noen stor klissete drm om vre bltkakebrud, ei heller fylle en kirke med bekjentskaper - s dette blir en eneste stor lettelse!

Vi skal gifte oss- og det om veldig, veldig kort tid! (Kanskje til og med nyttrsaften om vi fr til alt det formelle innen da..! Hikst!) Jeg har ikke kjole, ikke festlokale, ikke gjesteliste og ikke blomsterbukett.

Men jeg har det som ikke kan kjpes noe sted: En mann fra verste hylle.

Johooo!

19 kommentarer

Nicole Touch

14.12.2015 kl.19:23

Du er s VAKKER! nsker deg en FLOTT uke videre. klem fra meg <3

Inspirato.blogg.no

14.12.2015 kl.19:24

Nicole Touch: h, tusen takk! <3 Samme til deg! God jul :-)

cuskima

14.12.2015 kl.19:51

eg har gsehud langt ned p knrene og leggene og kjente eg ble varm og kald og s kom trene........GRATULERER!!!!!!! h for et deilig liv og s s deilig ha et liv med en du passer s godt med p alle mter.....for et nydelig minifrieri av din snn <3

ha en vakker advent...jul og....en magisk nyttrsaften <3

Inspirato.blogg.no

14.12.2015 kl.19:58

cuskima: Hihi! S deilig reaksjon! Nesten snn jeg har det jo ;-) Tusen hjertelig takk!!

cuskima

14.12.2015 kl.19:58

<3

Gro

14.12.2015 kl.21:16

Glad p deres vegne! :) Lykke til med litt forberedelser, s magisk gifte seg p nyttrsaften da gitt! :D

Elin

14.12.2015 kl.22:08

HURRA! Og gratulerer s masse, begge to! For en st historie, jeg synes det er s koselig at du vil dele det med oss. Lykke til, og god jul i mellomtiden!

ravn73

14.12.2015 kl.23:13

S koselig! Gratulerer! Dette var herlig lesing! <3

Cecilie

15.12.2015 kl.07:31

For en fin historie! Gratulerer s mye med bryllupet som kommer <3.

Mari

15.12.2015 kl.11:03

Du skriver s BRA!!

Gratulerer med gifteml om veldigveldig snart:-D

Har vrt gift med min kar i snart 6 r og har ikke angret enda*hh*

zena zuza

15.12.2015 kl.11:50

For en nydelig historie, og super avslutning! Lykke til p nyttrsaften!!

Marte

15.12.2015 kl.12:19

S fin historie lese om dere, og et stort grattis med det forestende bryllupet! Det kommer til bli magisk p deres helt egne mte. Alt godt nskes dere :)

Inspirato.blogg.no

15.12.2015 kl.12:40

Mari: Haha, s bra!! Tenker litt at angreretten begynner lpe ut p dato snart. Angrer jeg ikke n, s tenker jeg st dette blir topp! ;-)

Inspirato.blogg.no

15.12.2015 kl.12:42

zena zuza: Tusen takk! Jeg er s enig! ;-)

Inspirato.blogg.no

15.12.2015 kl.12:43

Marte: Takk. Jeg gleder meg og synes det er nesten litt ekstra stas gjre det p denne mten! Deilig bare drite i alle forventninger og "regler" rundt bryllup. God jul!

Natalie

15.12.2015 kl.18:48

h,ble rrt til trer av hele greia!

Vrt fast leser i rett over 4 r s dette var itrolig koselig nyhet!

Gratulerer! :)

Inspirato.blogg.no

15.12.2015 kl.21:08

Natalie: S koselig, tusen takk!

Guro

24.12.2015 kl.16:28

S stas! Gratulerer s mye til et feiende flott og herlig par (ut ifra det lille jeg har "lrt dere kjenne" gjennom bloggen) Hper dere fr en uforglemmelig og strlende dag :)

Inspirato.blogg.no

25.12.2015 kl.09:58

Guro: tusen takk! Vi gleder oss! ;-)

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratr, smbarnsmamma og grnder som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med bde selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har nsket. Her kan du lese om bde oppturer og nedturer, grnderliv, totalrenovering og det vre gravid og f barn.

Kategorier

Arkiv

hits