Mine 5 favorittskavanker

Argh! Det er så mange jenter som konstant rakker ned på seg selv. Det kan jeg ikke fordra! Kanskje spesielt her i bloggverdenen, hvor vi mates med respons og likes og fandens oldemor. Vi skal liksom finne feil på oss selv, være selvutslettende og usikre og minne andre på alle burde se sånn eller slik ut. HALLO! Jeg vil bare ta et øyeblikk og minne dere alle på at det er alle "feilene" dine som faktisk gjør deg et snev mer interesant enn en utklippet pappeskefigur.

Nei, du er ikke lik jenta på plakaten og i magasinet. Men hvorfor skal du være det? 



I musikken kan det kalles analogt skurr. I kunsten kalles det "strek". I virkeligheten heter det kanskje skavanker, men det er akkurat de som gjør deg til merkevaren DEG SELV. Hvorfor ikke bare bestemme deg for å dyrke det? Kombinasjonen selvironi og selvtillitt er dessuten mye, mye mer interesant enn å se ut som en "perfekt" person uten egen identitet.

Du kan ofte se jentene (gjerne veldig unge og veldig pene) som gjerne går i flokk, iført identiske jakker og samme hårfrisyrer med forhåndsdefinerte skomerker samtidig som de anerkjenner hverandres gruppeoppførsel. De er livredde for å ha en skavank, en feil fasong eller gjøre noe som ikke er forhåndsdefinert som godkjent og akseptert i gjengen. Paradoksalt nok er det ofte disse menneskene som er mest livredde og usikre. Jeg har gått på skole med dem, jeg har jobbet med dem og jeg har levd side om side med dem. Gjeeesp!

Tenk på deg selv som et kunstverk, og samfunnet et galleri. Skal alle være perfekte og følge samme mal? Det blir et langt liv med å se på kjedelige akvarellmalerier av seilbåter i vakre solnedganger. Jeg vil i alle fall se flere utgaver av all den deilige uperfektheten som vi omringer oss med. Du er faktisk ganske mye finere enn du tror, enten du har for store lår, for puslete armer, for store/små pupper, for krokete nese, for bustete øyebryn eller hva som måtte plage deg.

Jeg er med årene mye mer sikker på meg selv, men det er slettes ikke fordi jeg er "perfekt" på noen som helst måte. Som alle andre står jeg også opp om morgenen og lurer på hva faen skjedde i løpet av de siste 7 timene. (Det har forresten ikke blitt noe bedre etter jeg fikk barn.) Men uansett! Her er mine 5 favorittskavanker.

Giraffhals. Opp til flere ganger har folk ledd høyt av meg når jeg viser frem mitt beste partytricks: Jeg kan nemlig stikke halsen inni håndtaket på en paraply. Inni buen/bøyen nederst på håntaket. Den passer halsen min perfekt inni og er unektelig et ganske morsomt syn. Jeg har aldri møtt noen som kan kontre dette trickset. Ikke bare er halsen min usannsynlig pjusk, men den er også lang og så peker den fremover, som om jeg skal til å spise blader fra en busk. Og når jeg legger den bakover kan jeg hvile bakhodet mitt på toppen av ryggraden. Her er det definivt en skavank og dette skal neppe være slik i følge regelboken. Men jeg synes den er ganske rar og tøff, likevel. (Og et gratis partytricks skal man aldri kimse av!)

Flaggstangfrø. Da jeg var yngre, var det ikke alltid kult å skille seg ut med å være lengst i jentegjengen. Å få høre fra gamle tanter at "Å ja, DU har i alle fall spist flaggstangfrøene dine, du!" når man er fjortis og usikker og helst ønsker å se ut som en copy+paste av sine venninner. Men så blir man voksen, begynner å se seg rundt og innse at det faktisk er ganske kult å være noe annet enn en kjip duplikat og så slutter man å klage på at alle bukser fra standard butikker er for korte, men heller setter pris på at man er 182 centimeter crazytall og heller klatrer opp i de høyeste helene og bokstavelig talt ser ned på folk. Det at enkelte folk må se opp i neseborene mine, er jo strengt tatt ikke mitt problem?

Bukseutvidere. Akk, hvor skal jeg starte med disse knærne mine. De er rett og slett bare spissere enn vanlige knær. Knær skal være runde, sant? Ikke mine. De stikker ut. Siden jeg har vært liten har jeg studert akkurat HVOR spisse de er, hver gang jeg passerer et vindu. De ødelegger alle buksene mine som har hengeknær etter tre runder. Jeg øver meg på å sitte med rette ben, men det er noe utfordrende. Løsningen må være å gå kun i shorts eller være en trendsetter og slå et slag for joggebukser med hengeknær og sæggeræv. Heia, schtøggjoggebuksa!

Gelékroppen. Enkelte deler av kroppen min er ikke koblet på helt rett. Jeg er hypermobil i flere ledd, spesielt skulderleddene, håndleddene og korsryggen. Fysioterapeuten kaller meg "lealaus" når jeg kan legge overarmen rett bak nakken min. Jeg ser kanskje ut som en litt trøtt gribb når jeg trener, men hey - jeg slipper å strekke ut og jeg egner meg kanskje litt ekstra godt til aktiviteter som yoga og når ting som har falt bak sengen og må hentes frem av en ekstra bøyelig arm. 

Sjarmerende skeivt. Etter jeg fikk visdomsjeksler ble det alt for trangt i den allerede ganske smale munnen min og hjørnetanna mi oppe fant da ut at den måtte evakuere. Den hoppet da liksom ut av spor og sitter nå litt sånn sjarmerende skeivt litt på utsiden av tanngarden min. (Begrepet lærte jeg av en eiendomsmegler på en visning i en skakk bygård på Løkka for endel år siden) Så - på den positive siden, gjør det kanskje at ansiktet mitt får litt mer karaktér. Jeg er litt rarere enn jeg var før, på en måte. Det kjenner jeg at jeg ikke (lengre) plages så veldig av, selv om smilet mitt er langt fra "perfekt". Det som er litt dumt er at av og til når jeg smiler sånn diskrét med lukket munn (tror jeg) så er liksom tannen igjen på utsiden og bare ...lufter seg litt. Nå feirer jeg og luftetanna mi 10-årsjubileum og jeg tror jammen vi har lært oss å være venner. Den er min egen munns lille franske balkong. Vive Le France! 

Hva er DIN favorittskavank? (Eller det du er minst fornøyd med og kan begynne å vurdere å sette pris på i stedet for å rakke ned på?)

Livet er alt for kort til å gjøre oss selv miserable mens vi er her, og verden er alt for bedriten til at vi her oppe i i-landskroken skal sitte bortskjemt og klage på vår eksistens når verden rundt oss går i oppløsning. Vi er så jævlig heldige og privilegerte, at vi aner det ikke selv. 

Ha en fin søndagskveld, uperfekte du!

 

Mer uperfeksjon finner du her:  Instagram: @inspirato.no & @emmeselle  /// Facebook /// Nettbutikk (Bloggleser? Få -10% rabatt ved å bruke koden INSPIRATO)

7 kommentarer

Chris

16.11.2015 kl.01:04

Enig i alt!

Mine favorittskavanker: Strekkmerkene midt på magen, med tilhørende arr etter keisersnitt. Hver gang jeg ser de, tenker jeg på det ekstremt tunge svangerskapet jeg hadde, og på at det til syvende og sist var SÅ verdt det. :)

Har også lært å bli glad i smilet mitt, som jeg hatet da jeg var yngre. Jeg har litt små fortenner, sånn at ganske mye av tannkjøttet synes. Men det er liksom ikke en ting å få gjort med, og dessuten har jeg fått så mange komplimenter at jeg har lært å like smilet mitt nå i voksen alder. Hurra for det! :)

Rødhette

16.11.2015 kl.02:00

Det røde håret mitt! Var ikke like kult i barn- og ungdommen, men jeg er blitt fryktelig stolt av det i voksen alder! Måtte passere 20 før jeg satte pris på hårfargen, men er superfornøyd med den nå!

Inspirato.blogg.no

16.11.2015 kl.10:13

Rødhette: Tenk så utrolig få i hele verden som har rødt hår! Er det ikke sånn 1% i hele verden som har det? Det er jo ganske fabelaktig :-) Jeg har grønne øyne, tror det også er ganske sjeldent!

Inspirato.blogg.no

16.11.2015 kl.10:17

Chris: La oss tenke på det på denne måten: Om vi har tid og muligheter til å sitte hjemme og irritere oss over alle småfeilene våre, så har vi jo faktisk fått utdelt et ganske bra liv. Det finnes nok av mennesker som må bruke tiden sin på hakket verre problemstillinger!

Miriam

16.11.2015 kl.10:30

Har alltid vært litt misfornøyd med de store puppene mine! Umulig å finne fine bluser osv fordi de alltid var i veien. Er nå gravid og er helt overrasket over at de kan bli såå mye større- og i tillegg da også peke mye mer nedover enn før.. ;-) Men jeg klarer liksom ikke helt å bli så lei meg over de lengre ettersom jeg vet at de skal gjøre en meget viktig jobb om ikke så lenge :-) <3

Ida

16.11.2015 kl.21:42

Etter jeg har vært gravid, har jeg blitt så mye mer komfortabel med kroppen min. Jaja, så har jeg fått strekkmerker. Men det pynter jo bare opp! Og en myk mage er jo så mye deiligere å kose med enn en steinhard sprekkferdig ball! Det er jo også utrulig deilig å få slappe, myke lefser i stedet for to stein harde melkespreng pupper :D

Før hata jeg den ene øra mi som sto mer ut enn den andre, men så er det jo litt morsomt at jeg har arva den ene øra fra mamma og den andre fra pappa.

Kroppen er fin uansett, skal være takknemlig for at den er frisk og fungerende!

Kristin

16.11.2015 kl.22:24

Enig med "Rødhette" over her, man setter ikke pris på det røde håret før man er voksen! Jeg er 21 og det er først de siste årene jeg har elsket det røde/oransje håret mitt :)

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits