Inspirato

Forskjellene i livet blir så veldig synlige når man får barn. Ting som betød veldig mye før, har plutselig blitt forsvinnende små bagateller. Ting man traktet etter tidligere, er nå helt glemt av og byttet ut med nye behov. 

Fortellinger fra mine barnløse venner minner meg ofte på akkurat dét:

Alt er veldig, veldig relativt.

"Jeg er så trøtt!"

Barnløs: Kommer fra festival og har hygget seg med fest og moro i fem dager.
Ettbarnsforelder: Har travet spor i parketten med gråtende baby og aner ikke hva som er galt.
Flerebarnsforelder: Har endelig lagt babyen - for å bli vekket av en unge som kaster opp. Når barnet endelig sovner igjen, våkner babyen - og sånn fortsetter natten.

"Dette gjorde virkelig, skikkelig vondt."

Barnløs: Har fått ny tattovering.
Ettbarnsforelder: Har opplevd hvordan det er å føde for første gang og føler en kombinasjon av sjokk, stolthet og eufori.
Flerebarnsforelder: Har vært våken i tre netter på rad, tråkket på de minste legoklossene og har blødende brystvorter - men det som gjorde virkelig vondt var å se barnet bli avvist av vennen sin i barnehagen. 

"Nei, nå orker jeg ikke mer!"

Barnløs: Samboeren har slengt fra seg sokkene i sofaen IGJEN.
Ettbarnsforelder: Vaskemaskinen har gått i ett og omgangssyken gir seg jo aldri i barnehagen.
Flerebarnsforelder: En daglig tapende kamp mot det forefallende arbeidet og ens egne ambisjoner, der man innser at man har blitt utdelt en synkende båt og en teskje for å øse med.

"Det er det fineste jeg har sett!"

Barnløs: Den veltrente rumpa til den nye kjekke kjæresten. 
Ettbarnsforelder: Den søte bamsedrakten som den nye snuskegullete babyen skal sprelle rundt i.
Flerebarnsforelder: Den skeive enøyde påskekyllingen som treåringen har laget helt selv i barnehagen og skrevet "TIL MAMÅ" på.

 "Jeg kan ikke tenke meg noe verre!"

Barnløs: Å måtte bytte en sånn guffen babybleie som dunster sånn at malingen på veggen krøller seg.
Ettbarnsforelder: Å se for seg å måtte gå i gjennom enda en smertefull fødsel, når du vet hvor sinnsykt vondt det gjorde sist gang.
Flerebarnsforelder: Å se for seg et liv uten familien eller tanken på at noen blir rammet av en alvorlig sykdom.

"Jeg har funnet drømmemannen!"

Barnløs: Han er picture perfect, fit, akkurat passe hengiven/kul, åpner døren for deg og gir deg følelsen av å få være i et eventyr. 
Ettbarnsforelder: Han er kjekk, men ikke cocky. Han triller barnevognen når dere er ute, skifter bleier og tar deg stadig med ut på date og skaffer barnevakt. 
Flerebarnsforelder: Han er fremdeles kjekk, men har akseptert at man ikke kan ofre babytid mot å daglig løfte skrot og drikke proteinpulver. Han er handy, så alt fysisk arbeid som legges ned går i praktiske gjøremål som å pusse opp og fikse bilen. Han ofrer byturen lett for å ta et glass vin med deg i stedet for, selv om du sitter i amme-BH og joggebukse. Han får deg fremdeles til å føle deg som verdens heldigste, og dere ler sammen, høyt, (nesten) hver eneste dag. 

"Jeg har det så travelt!"

Barnløs: En dag med morgenmøte, frisørtime, trening og deadline.
Ettbarnsforelder: En dag på hjemmekontoret med sykt barn som må trøstes, tørkes, mates og vaskes i mellom slagene.
Flerebarnsforelder: En dag med levering til turdag med termos og matbokser i barnehagen, gradert mammapermisjon med baby som ammes fra skrivebordpulten, fire daglige vaskemaskiner som må byttes, henges, strykes, sengetøy som må byttes etter små uhell, mat som må handles med en liten en på magen samtidig som bleier fylles og telefoner må tas samtidig som en selv gjerne skal huske å spise, dusje og rydde opp etter seg i hjemmet.

Er det sant som de sier - en er som ingen og to er som ti? Hvor mange er fire barn da? Tjue? Førti?