Hva nye søsken kan gjøre med en

Nye søsken kan gjøre så mye med en liten, men ganske stor skapning. 

Plutselig er det en liten kurv med masse små tær i, og man må være så forsiktig. Ikke trykke for hardt på hodet. Ikke dra i fingrene. Ikke leke så voldsomt at man dasker borti babyen i forbifarten. Ikke rope inn til babyen. Ikke putte legoklosser i barnevognen. Babyen får være lenge oppe sammen med mamma og pappa. Man må være snill med babyen og ikke si til lillesøster at det er litt urettferdig at det ikke er lik leggetid for begge. Det også er litt urettferdig. Det kom helt plutselig over natten masse nye regler, og det tar litt tid å bli vant til det.

Før var man så liten - og plutselig ble man så stor. Storesøskenstor. Kanskje var det egentlig godt å få være litt liten. Å slippe å være så ansvarsfull. Følge alle reglene. Når man plutselig blir gitt rollen som større enn man kanskje egentlig er, får man kanskje litt ekstra behov for å hoppe litt ekstra hardt i sofaen. Hoppe på Mamma når hun sover selv om man vet at hun gjerne vil ha litt fred. Rope litt høyere enn til vanlig. Kan man ikke bare få brøle litt innimellom? Det er så mange følelser på innsiden. Mamma er litt dum. Pappa ser ikke på meg nok. 

Behovet for å være liten kommer stadig tilbake - og plutselig (gjerne midt i en setning) vil han bare være en liten ball på fanget. Kose i halsgropen og flette armene inn i pappas. Få hundre kyss fra Mamma i hele ansiktet. "Mamma, jeg elsker deg og du er best." Mamma smelter og susser hundre til. I neste øyeblikk er alt glemt. Ingenting er urettferdig, og lillesøster er kjempesøt. 

Og så er storebror tilbake i rollen. Myk som smør. Han lener seg over den skjøre lille babyen, nusser henne på nesen og stryker de (tidligere) små fingrene sine over de enda mindre fingrene til lillesøster. Når han har venner på besøk som også vil se på babyen, sørger han for å oppdra dem og forteller hva de IKKE må finne på å gjøre. Som å stikke fingeren i "det myke farlige hullet oppå hodet der plata ikke har grodd igjen enda" (Fontanellen, der altså - bedre fortalt.)

Etterpå må det brøles litt igjen. Kanskje plaske litt hardt i badekaret slik at håndduken blir søkkvåt. 

For å være SÅ myk og ansvarsfull over lengre perioder kan ikke bare være sunt...?

Følg gjerne hverdagen vår på Instagram!

Finn @inspirato.no for gulpekluter, figurpannekaker og betraktninger fra en grublende mor. 

2 kommentarer

Fast leser gjennom flere år.

15.08.2015 kl.22:08

Nydelig skrevet. :) Viktig å se en så stor omveltning fra de små storesøskenene sine perspektiv også.

Inspirato.blogg.no

17.08.2015 kl.23:42

Fast leser gjennom flere år.: Ja, sant det. Og litt vanskelig. Jeg glemmer stadig vekk at han fremdeles er ganske liten. Plutselig ble han jo så stor sammenlignet med den nyfødte...!

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits