Inspirato

Når man er midt oppi den "verste" spebarnsperioden med søvnløse netter og det som kanskje verre er, kan man lett glemme bort de små, vakre øyeblikkene som er så tilgjengelig der og da, men som har forsvunnet før du aner det. Plutselig er øyeblikkene ikke noe annet enn et fjernt minne. 

Dessuten er det sant hva de sier: Tiden går så fort! Jeg føler at Max var liten og helt ny bare for et par uker siden. Nå er han lang og tung med masse spørsmål og store sko fulle av grus. Han har egne meninger om hvilken jakke han skal ha på og spør om vi kan kjøpe ny caps fordi den gamle ikke er "kul nok." 

Vi er kanskje småbarnsforeldre akkurat i dag, men det varer ikke lenge! Akkurat det lærer man ikke før man har nummer to i armene og vet hvor sinnsykt kjapt alt går når man titter tilbake. Akkurat nå for tiden nyter vi live-innspilling av livet med lille Micki som fremdeles er nyfødt og liten og deilig, så det er godt å mimre litt om nummer to som har rukket å bli fire allerede. (Under er bilder av Max som liten og ny bylt)

Jeg er så redd for å glemme de der vakre øyeblikkene. Det som virkelig betyr familielykke: 

...Den gode babylukten av det myke, lille skjøre hodet og de bitte, bittesmå deilige tærne og fingrene som man aldri klarte å se seg mett på.

Tips for å ta vare på: Kjøp gipsstøpesett og spar på den lille søte foten for alltid!

...De øyeblikkene du har med babyen der dere har fullstendig blikkontakt og babyen forsøker å "snakke" med deg med de små knirkene og godlydene sine. Før du vet ordet av det, er han stor og kaster ut ved frokostbordet ting som "Mamma, du får lange nesebor når du spiser!" Ha ha!

Hvor lette babyene er å ta med seg overalt. Hvordan de kunne sove i en kurv, på et pledd, i en jakke - og livet fikk bare stoppe opp og man fikk VÆRE. Plutselig stikker de av fra sengen, klatrer i vinduskarmene og oppsøker hundre ulike dødsfeller rundt om i huset.

Og så vil jeg bare skyte inn en sak: Hvor utrolig heldige barna med trygge familier er. Det er ikke alle som er så heldige at de har en pappa som ønsker å være tilstede ALLTID og ta minst like mye ansvar som mammaen. Jeg er så uendelig glad for at jeg kan tilby barna mine en sånn ubetalelig verdi.



Sett at forholdet man har er solid og varig og godt, er følelsen av å ha bygget noe sammen med på å gjøre alt dobbelt så solid. En trygg og god havn som man alltid vil tilbake til. Kjærlighet gjennom å ha taklet tunge tider sammen, ventet på denne lille klumpen og innsett at det gjør en sterkere. Å titte på babyen og kjenne igjen ansiktstrekk og karaktértrekk allerede fra første time.



Vær så snill hjernen, la meg huske alt som er fint og godt - også etter at småbarnsperioden er over. 

Hvilke minner sitter du igjen med??