Max sin første tur på legevakten

Det er nesten leggetid for treåringen. Jeg har gått opp og står over sengen til Max hvor jeg bytter til nyvasket sengetøy. Det kommer latter fra etasjen under. Små nakne føtter tasser over flisene i full fart. En ball går gjennom luften. Han har selskap av Lydia der nede og har det tydeligvis gøy. Jeg krøller sammen sengetøyet jeg har tatt av og samler det i en krok på gulvet foran døra. Smiler litt av lekelydene fra kjelleren. Tass, tass, tass. Plutselig - et stort DUNK. Ett sekund står luften helt stille før den fylles av et vræl. Et sånt som kommuniserer umiddelbart med mammahjertet, helt lengst inn i rota. 

Jeg plukker opp haugen med sengetøy og haster ned trappa for å se hva som skjedde. Lydia har akkurat fått plukket han opp fra gulvet og prøver å finne ut om det går bra. Akkurat da ser vi begge at det fosser ut blod fra siden av hodet hans. Jeg løfter håret til siden og ser rett på et ganske stort og gapende hakk i hodet. Han har tydeligvis truffet et hjørne, enten av trappetrinn eller murkant mot veggen. Skarpt må det ha vært. Får tak i en håndduk som jeg klemmer mot mens jeg løfter han opp og varsler mannen som står på soverommet vårt og fikser på den gamle teglsteinsveggen. En nyblandet bøtte med mørtel må stå igjen midt på gulvet. Av gårde til legevakten!

Max gråter videre i det vi alle tre finner jakker og sko og finner veien ut i bilen som heldigvis står parkert rett utenfor døren. Han settes i bilstolen og jeg holder håndduken tett inntil såret hans. Han er opptatt av at han ser mye blod på håndduken. Jeg innser at vi må skifte fokus fra redsel til noe mer konstruktivt.

Meg: "Max! Tenk på alle gangene du har vært med oss til legen eller mamma til sykehuset! Er du klar over at nå er det jo faktisk DIN tur å dra til legen?"

Max: (stopper og gråte men lager små hikst) "Eh, ja. Skal vi til sykehuset?"

Mannen: "Vi skal til legevakten, husker du dit mamma dro da hun brakk skulderen?"

Max: "Skal jeg få dra til doktoren?"

Meg: "Ja, så får han fikset hullet i hodet ditt! Det er vel ikke noe kult å gå rundt med hull i hodet vel?"

Max: (snufser) "Jeg synes det er litt fint å få dra til legen."

Mannen kjører sannsynligvis litt over fartsgrensen med en blodig sønn i baksetet. Byen er påsketom og det er ingen biler i veien, så vi er fremme på noen få minutter. Vi hiver oss ut av bilen og får komme inn til lege etter bare et halvt minutt på venterommet. Hun konstaterer umiddelbart at dette må sys. Max er litt engstelig men også litt spent. Han har mange spørsmål om doktoren og at det er så mye blod. Vi prøver å fortelle han litt hva han skal gjøre når doktoren hans er klar. 

Meg: "Max, først får du en bedøvelsessprøyte. Den kanskje stikker og gjør litt vondt - men det går veldig fort over. Vi kan telle til ti - og etterpå kjenner du ikke noe som gjør vondt. Vet du hva bedøvelse er?"

Max: (tydelig overrasket over hva vi har tenkt å utsette han for) "Ja... Okei. Men det er jo sånn når de skyter apekattene i rumpa så de faller ut av trærne og sovner....?!" 

Meg: (lattermild) "Eh, ja men det er en helt annen type bedøvelse for ville dyr. Du sitter jo ikke i treet nå så vi trenger jo ikke å få deg ned derfra. Denne får deg ikke til å sovne, men gjør bare at du ikke får så vondt!"

Doktoren finner frem utstyr og forteller Max at han må ligge helt rolig med hodet. En sykepleier hjelper til å holde hodet i ro. Max får ligge trygt oppå pappa som klatrer opp på sykesengen først. Vi snakker om apekatter og dyrene i afrika og han der krokodillen som hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen. Tårene spretter når sprøyten stikker han i hodet. Det var ikke noe godt. Heldigvis ble det slutt på vondten ganske fort, og doktoren gav Max en morsom blå hanske han hadde blåst opp og tegnet ansikt på. Smilet kom frem bare et lite minutt senere. Sykepleieren roser han for å ha holdt hodet så rolig. Syingen går greit selv om Max synes det er litt vondt likevel og at tråden lugger i håret.

Fint sydd sammen igjen!

En tapper liten gutt ser på hanskeballongen sin og holder ut helt til doktoren sier at han er ferdig. Han sitter musestille uten en bevegelse, så doktoren får jobbe i fred. Max forteller etterpå at han har en Fantorangen-doktorkoffert hjemme som har lekesprøyte og stetoskop. Sykepleieren viser han hva et otoskop er, og gir han en gave til doktorkofferten. Han får en ekte legesprøyte - en stor en, sånn som er uten nål men som kan sprute vann i badekaret. I tillegg får han et fint diplom som Max sier han skal vise til de i barnehagen. En nylappet og stolt gutt sitter og smiler på sykesengen.

En noe småsvimmel mamma satt ved siden av og tenkte på viktigheten av å få mestringsfølelsen med seg ut fra skumle legebesøk. Ble plutselig veldig glad for at han har fått sett stedet før, møtt leger og visst om at folk kommer dit med vondt og skade - og at legen er snill og fikser. Så stor forskjell det kan gjøre å få et godt førsteinntrykk kontra å bli skremt, tvunget og utsatt for smerte når du ikke er mentalt forberedt. Vi skryter av han og sier at han får vise diplomet til alle han kjenner. Han blir litt stolt og smiler.

Allerede på tur ut i bilen utbryter han:

"Jeg synes det var litt gøy å få dra til legen." 

Hjemme får diplomet hedersplass over sengen.

Tusen takk Oslo legevakt, for en trygg og god førsteopplevelse med helsevesenet! 

(Tror foreldrene nesten synes det var vondere enn barnet!)

12 kommentarer

ingerslilleverden.blogg.no

02.04.2015 kl.17:35

Uff- stakkars lille...Men for en tøffing <3

Aldri noe moro når ungene må på legevakten å sy.. Har hatt et par turer vi også.

Kjempekjekt med diplom da, det synes jeg var en god ide.

God påske til dere alle, håper deresl ipper unna flere skader nå.

Inspirato.blogg.no

02.04.2015 kl.17:42

ingerslilleverden.blogg.no: Heldigvis fort å reparere! Han er i strålende godt humør i dag. Vi får bare utsette badeplanene til en annen gang - resten av påsken blir nok bra. God påske til deg også!

Gro

02.04.2015 kl.18:17

Haha, jeg lo høyt og lenge for meg selv her av sammenlikningen med aper som får bedøvelse! :D Men stakkars Max med hull i hodet da, men det virket jo som både dere og legevakten visste hva dere skulle gjøre :) Takk for at du skriver om det, mange tips å plukke opp :)

Inspirato.blogg.no

02.04.2015 kl.18:51

Gro: Ja, off - det gjør så vondt når de små får vondt. Var så bekymret for at han ville synes at det ble alt for vondt og gikk derfra med et vondt minne til neste gang. Men neida! I dag gikk han på trynet fra sofaen og med pannen i stuebordet (det gikk heldigvis helt bra) Men da jeg sa til han at han måtte ta det litt med ro så vi slapp flere turer til legen, så sa han bestemt: "Men store gutter SKAL jo til legevakten av og til!" Så da lot jeg han fortsette da! Haha! Tror han må ha vokst et par centimeter de siste ukene og at motorikken ikke har vokst helt med enda. Merkelig mye knall og fall i det siste! :-)

02.04.2015 kl.19:32

Syns det er helt utrolig at foreldre faktisk tar seg tid til å ta bilder i en sånn situasjon! Kunne ikke falt meg inn å tatt frem kamera om det hadde vært en av mine.

Inspirato.blogg.no

02.04.2015 kl.20:27

Anonym: Nei men så bra da! For det første er det ingen som forteller deg hva du skal gjøre heller. Det må da få være opp til enhver hva man ønsker å gjøre?

For det andre så "drar man ikke frem et kamera" - man har tilfeldigvis med seg mobiltelefon i lomma som man selvfølgelig ikke tenker på å bruke før situasjonen er fullstendig under kontroll og man har tid til de to sekundene det tar å spare øyeblikket. Det er jo ikke som om man fotograferer selve hendelsen, da er man jo der for barna sine.

I dag har Max sett på bildene selv og vært kjempestolt. Han lurte også på hvordan bandasjen hans så ut, hvordan stingene så ut - og han fikk sendt bilde til besteforeldre som han fortalte alt til.

Men selvfølgelig - i bloggverden skal alt kritiseres. Tar man bilder av bare "happy days" så blir man angrepet for å forfekte et falskt bilde av hverdagen, og tar man bilde av det som utgjør hverdagen med både opp- og nedturer, så får man bedreviterpekefingeren om at man ikke skal ta bilder av det som ikke er solskinnshistorier.

Heldigvis er jeg i stand til å ta egne beslutninger basert på hva jeg selv føler for å dele. For meg var et par mobilknips noe som absolutt føles som innafor, og når jeg i ettertid ønsker å rette en takk til Oslo legevakt for god opplevelse, føles det nærliggende å legge med et par av disse knipsene for å dele situasjonen som endte så godt.

Mari-Anne

02.04.2015 kl.20:39

Flinke Max! Syns dere taklet situasjonen kjempefint jeg! Dere ga Max noe positivt å fokusere på og ga han enkle ting å sammenligne med sånn at han fint greide å mestre situasjonen. Flott!

Jeg har også bært en blødende gutt inn på legevakta, og det gjør vondt i hjertet og magen å se at de gråter og har vondt. Heldigvis er de tøffere enn vi tror og gror fort både i kroppen og sinnet.

Kos dere resten av påska!

Rødhette

03.04.2015 kl.01:46

Vi som jobber i helsevesenet ser veldig forskjell på barn som har trygge foreldre i situasjonen og barn som har skremte og utrygge foreldre. Trygge og rolige foreldre som ikke fokuserer på det ekle og vonde gjør en helt utrolig forskjell på hvordan barna selv opplever situasjonen og oppfører seg. Det er omtrent som natt og dag, og dere har helt klart gjort noe veldig riktig når Max er så rolig på legevakten. Når man kan dra derfra og si at det var litt gøy/spennende, så har det ikke satt vonde minner. All ære til dere! :) Godt at det ikke gikk verre! :)

Inspirato.blogg.no

03.04.2015 kl.09:21

Rødhette: Det er fint å høre! Det ble en god opplevelse, det hadde det jo ikke trengt å bli. At vi var rolige er vel én ting, men at de vi ble møtt av var så gode også gjorde jo situasjonen til gull. Mine minner med feks tannlegen som barn på 80-tallet var IKKE slik - og jeg er fremdeles urasjonelt redd hver gang jeg skal inn og pirke litt i jekslene! ;-)

tommy

04.04.2015 kl.01:48

aj ser ut att göra ont hoppas allt gick bra

A

10.04.2015 kl.15:49

Jeg må si meg helt enig med Rødhette her. Foreldre er de alfa og omega når barn i den alderen skal behandles. De som er mye mindre skjønner ikke så mye uansett, men i Max sin alder er det utrolig betryggende for helsepersonellet at foreldrene er rolige og "spiller på lag" med lege og sykepleier.

Det er ikke sjeldent at jeg opplever foreldre som er minst like hysteriske som barna når det skal stikkes i fingeren, som fører til at barna bare blir enda mer hysterisk og så blir foreldrene enda mer hysterisk og alt blir bare kaos og forferdelig for alle parter.

Samtidig har jeg vært med på å sy et enormt kutt i hodet på en 4-åring som også hadde klart å få et brudd i kraniet. (Det gikk bra altså.) Pappaen var kjemperolig, og 4-åringen var mest opptatt av at han måtte få vaske hendene, for det var kommet blod på de. Det er så enormt stor forskjell på foreldre, og jeg er kjempeglad for at Max har så trygge og gode foreldre som dere. Det gjorde garantert opplevelsen så bra som den kunne bli.

Inspirato.blogg.no

10.04.2015 kl.20:27

A: Dere må se bra mange ulike situasjoner i løpet av en uke! For en jobb dere gjør. I dag var vi hos legen og fikk fjernet stingene. Bare fryd og gammen og absolutt ingen frykt. Han satt bare på banken og fortalte at han skulle klippe sommersveis når stingene var borte. Skrekkelig glad mamma blir så takknemlig av sånt :-) Nå kan neste skade bare komme, nå er tryggheten godt på plass. Puh!

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits