Defekt arm søker trøst

Her kommer en kjapp pasient-oppdatering fra sofaen. Er dere andre i form der ute? Det håper jeg.

Jeg er så utålmodig. Så lei av å ligge flatt. Ikke bare fint med høstforkjølelse, men aller mest plaget av denne defekte armen som bare henger her. Det er dessuten ikke bare-bare å ta vare på en treåring når man ikke engang klarer å ta på seg BHen på egen hånd. 

I går var jeg på MR og fikk scannet skulderen. Måtte ligge inni det klaustrofobirøret med hørselsvern i en halvtime. Heldigvis har jeg ikke klaustrofobi, bare lider av kronisk rastløshet. Lå og grublet på hva som kunne bli sugd inn i en sånn maskin, etter å ha sett YouTube-film der både brannslukningsapparater og kontorstoler flyver som prosjektiler inn i magnetfeltet. Fascinerende teknologi. Nå må jeg bare vente på resultatene som kommer til helgen.

(Gå på YouTube og søk etter "MRI magnet fun" og bli imponert.)

Ooooog på fredag var jeg først på sykehuset på bruddkontroll og nye røntgenbilder - og deretter hos fysioterapeut som undersøkte mer fysisk. Jeg var positiv og fortalte stolt at jeg har trappet ned på smertestillende og at jeg får til å sove i lengre økter om natten nå. Det måtte jo være fine greier? Men gleden var kortvarig, om den i det hele tatt fikk blusset opp. Vi begynte å snakke om at det faktum at det er et stort søkk rundt hele skulderen. (Se bilde på to bloggposter siden) Tårene sprutet i alle retninger da hun skulle undersøke mobilitet utover mitt "Neeeida - er myyye bedre nå!"- løfte. Hun konkluderte kjapt med at noe er feil inni der, type avrevet. "Du må nok forberede deg på at det kan bli kirurgi" sa hun. Deretter gikk jeg ut med en stabel journalpapirer med latinske ord jeg ikke har sett i noe Lorem Ipsum.



Kan noen tolke dette og si at jeg sikkert blir bra helt av meg selv?



Så, nå venter jeg på ny bruddkontroll på fredag, og krysser alt jeg har for at jeg ikke må operere skulderen. Frykten er visst at jeg har revet av noen muskler. Nå har det gått over 3 uker, og det ville vært så utrolig meningsløst å ha "nesten grodd" for å bli skjært i og lappet sammen igjen. Gahhh.... :-)

4 kommentarer

Thea

07.10.2014 kl.23:42

Får håpe du ikke trenger å opperere skulderen! Lykke til :)

Edny

08.10.2014 kl.08:38

Uff og uff. Jeg fikk nesten litt vondt i skulderen da jeg leste dette, tenk for noen smerter du har og har hatt. Varme tanker sendes deg med ønsker om rask bedring :)

Gro

18.10.2014 kl.00:38

Hei!

Leste på facebook at du ikke trengte operasjon? Det er jo bra! Selvom to sener var ødelagt? Huff. Men, som den superkvinnen du er finner du nok en god løsning for hverdagen fordet :)

God bedring!

Inspirato.blogg.no

19.10.2014 kl.07:37

Gro: Tusen takk for det! Man blir vant med det meste, og nå føles det jo faktisk som en viss fremgang å slippe fatlen, selv om armen ikke fungerer fra albuen og opp. Men jeg får (nesten) til å skrive på tastatur litt nå - og endelig skjære maten min selv. Hurra! #desmåting

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits