Å finne en kul i brystet

I dag har jeg vært på scanning, ultralyd og mammografi for alle første gang. Det var en eneste stor lettelse.

For et par måneder siden ble jeg plutselig obs på at det var noe rart med puppen. Sikkert helt ubetydelig, men fremdeles... Jeg kunne kjenne at det var noe som var ...annerledes. En slags kul, men ikke helt slik jeg har forventet at en kul skal kjennes ut. Jeg slo tanken bort, og konkluderte med at det er jo helt naturlig med endringer i bryst fra tid til annen - og skal sikkert være sånn.

Så jeg lot det gå noen uker - men følelsen gikk liksom ikke bort. Jeg fikk av og til et slags ubehag i området rundt, en slags følelse av at brystet var stramt uten at det gjorde direkte vondt. Jeg ble mer obs på området som var ubehagelig... Jo, det hadde jo faktisk en slags klump inni. For første gang slo tanken meg: Herregud, tenk hvis det er noe galt? Jeg ventet likevel et par uker til før jeg ringte legen min, uhysterisk som jeg alltid skal være. Sikkertingenting, sikkertingenting...

Samtidig følte jeg meg litt dum som utsatte noe jeg begynte å kjenne en stigende bekymring for. Begynte å drømme om natten at ting var galt. Så etter 7 uker med uro, dro jeg til legen for en liten undersøkelse, sånn bare for å få en "Neida, ikke vær bekymret, dette er ingenting å tenke på!" men fikk en "Hmm,  ja - jeg kjenner at det er noe her."  som selvsagt gjorde at hodet begynte å kverne mer. Min umiddelbare reaksjon var et behov for å finne ut mer. Avklare. Hva skjer nå da? Hvordan finner vi ut av hva det er? Legen sa deretter at det var flere uker, kanskje måneder med kø før jeg faktisk fikk plass for en scanning på sykehuset. Eeeeller.... Eventuelt kan man ta det privat, helt uten helsekø, men da dekker ikke staten det.

Jeg ble litt politisk provosert. Altså... Her skal man bare gå rundt i månedsvis og IKKE vite? 

"Ja, du har en kul der - det kan muligens være en svulst som gror og holder på å ta livet av deg, men vi tar en liten titt til høsten?" (Om man ikke har penger da, da kan du hoppe videre i helsekøen i morgen om du vil.)

Jeg dro hjem med en henvisning i hånden. Et papir som bekreftet at det var noe der. NOE. Kunne like gjerne vært en UFO. Jeg følte det ble et merkelig dilemma der begge deler ble feil. Skulle jeg;

a) Være hysterisk og løpe rundt og betale for dyre og unødvendige undersøkelser, bare fordi jeg er litt nervøs for at det KAN være noe? Sannsynligheten for at det er noe, er jo faktisk ganske lav. Alderen min tilsier at det er mindre sannsynlig. Samtidig, man får jo da avkreftet mistanker og slipper å gå rundt i ukesvis og la det bli en stadig tilbakevendende bekymring? 

b) Spare de dumme tusenlappene som jeg sannsynligvis hadde brukt på et par støvletter uansett, for å vente på den gratis behandlingen, evt om det faktisk VAR noe, leve med meg selv senere og tenke at jeg sparte noen kroner for å gå X antall uker rundt med en ubehandlet svulst? 1 av 10 kvinner får jo faktisk brystkreft, det er ganske mange...

Alternativ B ble strøket over effektivt. Jeg ringte Unilabs og avtalte time. De hadde ledig. Jeg kom inn i dag klokken 8.30, akkurat 19 timer etter jeg ringte dem. Jeg kom inn et kvarter før tiden, men de var klare de. Helsekø, hallo? Synes det er utrolig kjipt å tenke på at man er låst til ukesvis med uvisshet om man ikke har lyst å spytte opp pengene selv for å finne ut av det. 

Følte meg heldig som ikke var i den situasjonen at man ikke HAR alternativer. Jeg betalte meg ut av køen. Undersøkelsene var kjappe, proffe og ryddige. To leger analyserte bildene der og da, og viste meg i tillegg på ultralydskjerm hva som befant seg innenfor huden min. Det var ingen grunn til videre bekymring, men god grunn til å undersøke. Kulen er ufarlig. Fikk en klapp på skulderen som en blanding av "alt er i orden" og "flink pike som passer på kroppen sin når den lager litt krøll". 

Om du går rundt med bekymring som stadig vekk stjeler litt energi fra deg, vekker deg om natten eller får deg til å miste fokus, ta grep om det. 

Definitivt verdt pengene, og jeg kan garantert hvile litt bedre i påsken.

Men jeg vil gjerne gi et smekk på fingrene til velferds-Norge. For hva med når du ikke HAR pengene til å betale deg ut fra køen? Studenter, alenemødre eller alle andre med få midler? INGEN skal behøve å gå rundt i uvisshet og ikke få svar på om man kanskje er syk eller ikke. De som må vente og faktisk ER syk, blir jo ikke akkurat mindre syk i ventetiden. Skal vi ha et land der kun de som har råd til det, får holde seg friske og ta vare på helsen sin? (Det å gå rundt i uvisshet går i tillegg ut over psykisk helse!)



Jeg har tidligere skrevet et innlegg om når noen i nær familie får kreft, og vet derfor at det er greit å være føre var når man merker at noe er galt. Livet er skjørt, dere. Ta godt vare på det.

Dagens lille hjertesukk!

(Ganske lettet, men bittelitt provosert)

- Del gjerne om du eller noen du kjenner vært borti noe lignende!

 

5 kommentarer

Marit

08.04.2014 kl.11:19

Veldig enig med deg. Om både kuler i puppen og helsekøene i Velferds-Norge. Her kom jeg rett inn på sykehuset etter å ha funnet en kul, smokkkk, ikke noe kø i det hele tatt. På den maskinen, vel og merke. Dattera som har operert en svulst i hjernen har derimot fått god kjennskap til disse køene. I et par år nå. Nei, det er noe skrekkelig galt i dette systemet!

Inspirato.blogg.no

08.04.2014 kl.11:25

Marit: Ja, herregud! Og den bittelille fillesaken som jeg opplevde er jo bare spytt i havet. Jeg kan bare prøve å se for meg hvor panisk forferdelig det må være for dem som faktisk har fått en alvorlig diagnose før de har blitt plassert på et mentalt venterom med gitter rundt. Får helt vondt i hjertet av tanken. Håper din datter er på bedringens vei og at hun blir sett og ivaretatt. Stor klem til dere, tapre mennesker.

Marit

08.04.2014 kl.11:28

Ja, en må være sterk for å bli syk i dette landet! Det har vært et helvete, men det går veldig bra nå. :o) Vi har vært utrolig heldige!

cecilia

08.04.2014 kl.12:08

Forferdelig at man skal måtte gå rundt å vente og tenke å ikke vite... Jeg kan forstå det om det er snakk om en enkel influensa vaksine, men noe så alvorlig som kreft burde man komme inn på dagen, få undersøkelse med en gang. Det å gå rundt i måneder før noe skjer er helt absurd, å jeg er sikker på at fler liv kunne vært reddet dersom den prosessen der ble annerledes. Ikke alle har pengene som kreves for å kunne gjøre slike undersøkelser privat, å det burde heller ikke være slik at de skal måtte det. Det setter livet litt i perspektiv når man virkelig ser hvordan ting er selv om det hele tiden skrytes av hvor fint å flott det er å leve i Norge, men når alt kommer til stykke så er det mange området hvor ting helt klart kunne blitt bedre. Har lest om flere som døde av kreft når de bare var få år gamle, det er ikke spesielt kult å tenke på, at dersom undersøkelsene kunne gått raskere kanskje ikke kreften hadde spredd seg å de kunne overlevd. De er nok flinke de som holder på med dette, å det er tross alt deres ekspertise område, men det er et ledd det svikter å jeg tror alle kan se klart hvor. Godt det ikke var noe alvorlig, å de pengene var vel spendert. Slapp litt av å kose deg i tiden fremover, det fortjener du etter ert slik "skrekk" varsel <3

Asbjörnsdottir -

08.04.2014 kl.12:16

Det er kjempebra at det ikke var noe galt da, og skjønner at du tok deg råd til å betale deg frem i køen.

Skjønner at det kan være irriterende, men det er jo faktisk ikke værre enn i andre land. Der må man betale mangfoldige tusen i forsikringer hvert år, bare for å KUNNE dra til legen om det skulle vert noe. Dog igjen har de landene ofte mye bedre sykehus i tillegg. Vi kommer aldri noen gang til å oppleve at Norge blir perfekt for alle, for det er alltid de med penger som kommer frem i køen uansett hva.

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits