Å si farvel til hunden sin

Å akeptere at man ikke skal ha dyret sitt lengre, er så utrolig mye vanskeligere enn man skulle tro... En slags form for kjærlighetssorg, nesten. Denne uken har jeg måtte ta farvel med Jabba.

Det er helt merkelig. Tomheten i leiligheten er så merkbar. Når jeg tar av frokostbordet og finner en liten skinkebit, tenker jeg med én gang at den skal jeg gi Jabba under bordet. Men hun er jo ikke der, så da må jeg kaste den i søpla. Skinnfellen hennes ligger fremdeles foran sofaen, bustete og rar. En hundekjeks under bordet. Akkurat så langt inn at hun ikke kan nå den med den lille ikke-eksisterende snuten sin. Før sengetid i går kledde jeg på meg skoene på automatikk for å ta henne med ut en siste runde før hun skal sove. Men hun er jo ikke der. Skoene kan jo bare stå, de. Når jeg jobber hører jeg helt på rutine en svak snorkelyd fra soverommet. Enda merkeligere - jeg vet jo at det ikke er noen der... Må titte inn døren. Der ligger en bukse som skal til vask. Den hadde Jabba revet ned fra stolen slik at hun kunne legge seg og sove på den..

En bulldog snøftet forbi meg i parken. Måtte blinke bort en tåre. Sukk. Bulldog, altså......

Likevel vet jeg at vi har tatt det riktige valget. Jabba har fått ny familie i Østfold med stort hus og hage og landlig tilværelse. Noen som har mistet sin bulldog til akutt sykdom nettopp - og ikke bare hvem som helst. Jabba sin storesøster! De både elsker og lengter etter å ha bulldog i huset, og kan gi henne alt hun fortjener. Det er vi veldig lettet for. Å velge ny eier til det kjæreste du har, er slettes ikke enkelt. Jeg bør nesten omformulere til adoptere bort.

Takk for alle herlige minner, ditt rare, rare dyr. Ha det deilig med den nye hagen din, og fortsett å spre latter og glede! B for Bulldog!

Les gamle bloggposter om Jabba her.

11 kommentarer

13.11.2013 kl.12:49

Det er en form for kjærlighetssorg, og man blir sånn minnet på det også. For de herlige dyrene lager vaner med deg man gjerne ikke tenker på før de er borte.

Men i hjertevondten så er det godt at du kan kjenne på at dere gjorde det rette valget. Det veier opp!

Indigoannie

13.11.2013 kl.13:25

Føler med deg! Måtte tørke en tåre her etter å ha lest innlegget ditt. Kjæledyrene våre er så mye mer enn bare kjæledyr, de er familiemedlemmer, og jeg forstår så inderlig godt hvor vanskelig det er å adoptere bort noen man elsker så høyt. Men det var herlig å lese at Jabba får seg stor hage og en familie som virkelig elsker den herlige rasen som hun er :)

Clickerdog-alt om hund.

13.11.2013 kl.13:41

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg måtte omplassere en papillon for flere år siden. Det var så vondt! Nesten like vondt som å miste de. Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle omplassere en hund igjen. Så vondt gjorde det. De to jeg har nå, de skal være her til de ikke trekker pusten mer. Og det er forhåpentligvis mange år til!

Vil også si at det står respekt av valget du har gjort for Jabba. Å sette hundens ve og vel foran seg selv og sine følelser er tøft og det er den største kjærlighetserklæringen du kunne gitt Jabba. Lykke til videre, både til deg og Jabba :)

SiljeHH

13.11.2013 kl.14:49

Det fine oppi det fæle er at du har gjort et flott valg for Jabba, og at du veit nøyaktig hvor hun er! Jeg er sikker på at dere får lov til å besøke henne hvis savnet blir for stort :)

Bente Vold

13.11.2013 kl.15:55

Lykke til på dine nye veier Jabba :)

Caroline

13.11.2013 kl.16:45

Uff, ble litt blank i øynene her nå, Mona.

Det er kalrt det gjør vondt, og at det føles tomt. Jabba er jo et familiemedlem! Samtidig er jeg så utrolig glad for at dere satte hennes behov høyest, og handlet til Jabbas beste. Det er det ikke alle som ville gjort - og det står det respekt av.

Kanskje dere kan besøke henne av og til også?

13.11.2013 kl.21:18

Det kjennes som å ha mistet en god venn!Tårer- men jeg vet hun har fått det godt!Et riktig valg Mona!

Inspirato.blogg.no

13.11.2013 kl.21:18

Vi har stående invitasjon til å besøke henne når vi vil - og det er jo godt å vite. Men først må vi nok komme oss over "kjærlighetssorgen" så vi slipper å ta farvel gang på gang. Å gå ut den døra uten henne var helt grusomt! Men ja, kanskje senere :-)

min sympati

16.11.2013 kl.19:07

Mistet selv hunden min etter nesten 15 år i fjor og det var fryktelig vondt. Når du har hatt dyret i flere år enn uten så er det utrolig merkbart. Man mistr jo rett og slett et familie medlem.

17.11.2013 kl.00:32

Men seriøst,har man tatt et valg om og ha dyr må man deretter ta konsekvensen over hvilken ansvar det er??!

Inspirato.blogg.no

17.11.2013 kl.05:36

Anonym: Ja - er det ikke det vi har gjort?

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits