Er du én av 12 kvinner?

Kreft.

Hver gang jeg hører eller leser det ordet, får jeg gåsehud i nakken. Kreft. Det er det mest brutale, vemmelige og utrivelige ordet jeg kan komme på.

Ikke bare er det noe vi kan gå rundt og føle en viss frykt for, men vi kjenner alle til kreften. De fleste av oss har mistet noen til de fem bokstavene som danner det fæle ordet. Vi kjenner alle kjenner noen som går gjennom behandling. Mange av oss har hatt det og lever med tiden etterpå. Heldigvis kjenner jeg flest mennesker som har vunnet over kreften.

Min aller nærmeste relasjon til sykdommen er gjennom Mia, min svigerinne. Introduksjonen var temmelig brutal. Første gang jeg traff henne, spiste vi søndagsmiddag rundt et langbord, uvitende om hvordan hele det neste året ville bli. Andre gang jeg traff Mia (kun et par uker senere) lå hun på oppvåkning på Ullevål etter de hadde fjernet hennes bryst og lymfer. Det ikke slik "å møte svigerfamilien" optimalt sett bør være. Men når det er sånn, så er det sånn - og vi kunne ikke gjøre noe annet enn å bli kjent på denne måten.

Mellom våre to første møter rakk Mia å få diagnosen kreft i stadium 3. Hun fant selv en kul i brystet, og gikk til fastlegen sin. Innen kort tid var hun inne i systemet, og gjennomgikk både en heftig cellegiftbehandling og stråling. Hele året gikk forbi. Nye heftige behandlinger. Håret og øyevippene falt av. Brystet var fjernet. Speilbildet var definitivt ikke som før. Frykt og sykdom preget naturligvis møtene våre gjennom hele året. Vi hadde mange dype samtaler, og har nok blitt ekstra nær på grunn av omstendighetene. Derfor har jeg litt ekstra hjerte for alle som er berørt av brystkreft, og har i dag lyst å skrive litt rundt det. Det er både Mias bursdag i dag - og oktober måned, selve Rosa Sløyfe-måneden.

Gratulerer med dagen, Mia - og alle dere andre beinharde damer som har slått brystkreften!

En av krefttypene som rammer flest - er brystkreft. Hele én av 12 kvinner får det. Heldigvis er det også den krefttypen folk har størst sjanse å bli frisk fra. Færre og færre dør av brystkreft hvert år, og akkurat en av de tingene som gjør at folk finner ut av det, er å undersøke seg selv - siden kulen finnes på et sted i kroppen der man faktisk kan føle dem gjennom huden. Jo tidligere, jo bedre!!

Akkurat derfor synes jeg Rosa Sløyfe-aksjonen gjør en så god jobb. De bidrar effektivt til at stadig færre dør av sykdommen, men blir en av vinnerne - som Mia. I hele oktober setter vi fokus på sykdommen som faktisk kan ramme akkurat DEG eller noen nær deg. Jeg ble selv påminnet at jeg ikke er utelukket, da Mias søte lille sønn på da 11 år, hadde tatt med seg et "dusjskilt" hjem til meg fra sykehuset hvor moren fikk cellegift. Det fikk jeg beskjed om å henge i dusjen og huske på. Når en liten gutt ber en huske å sjekke brystene jevnlig, da forstår man både omtanken og alvoret.

Sjekk dem du også! Jevnlig, ofte og nøye!

Påminn deg selv og andre på å sjekke jevnlig ved å kjøpe en Rosa Sløyfe-effekt og støtt samtidig Kreftforeningen.

En til sak som fortjener litt fokus i Rosa sløyfe-måneden, er rekonstruksjonsdebatten.

For selv når kreften er borte, er kampen dessverre ikke helt over for kvinnene som blir rammet. Norges helsesystem skiller seg ut fra våre naboland i spørsmålet rekonstruksjon. Vi synes visst ikke kvinnene fortjener en endelig avslutning på operasjonene før kanskje et tiår senere. Ventelistene har vært på rundt 520 uker (!) på den "endelige" operasjonen som rekonstruerer brystet som er fjernet. I fjor var jeg med Mia på Stortingsaksjon sammen med andre brystkreftrammede, der de effektivt overbeviste politikerne om å skjerpe inn denne ventetiden.

 

Holder det ikke å måtte kjempe mot kreften ETT år? Må man fortsette å stirre den i hvitøyet hver dag i ti år etterpå også?

Ja til helhetlig behandling av kreftopererte kvinner!

De "vant" også denne kampen - i teorien. På Stortinget ble det denne dagen enighet om å bevilge 50 millioner ekstra for å få unna ventelistene og køene, og avslutte behandlingene slik at kvinnene kan komme seg videre. I praksis skjer det dessverre alt for lite. Mia har stått på venteliste for operasjon siden 2010, og får ingen svar om når det skal skje heller.

Støtt en god sak - gi Rosa Sløyfe litt ekstra oppmerksomhet i oktober.

Og til alle dere kvinner som er rammet der ute: Vi heier på dere!

 

5 kommentarer

N.

11.10.2013 kl.21:40

Stor motiverende tommel opp og klemmer til alle kvinner og menn som kjemper mot brystkreften!

Rita

12.10.2013 kl.00:21

Utrolig godt skrevet :) Klem fra meg som står utenfor Stortinget og "blotter" meg i lyserosa genser.

Therese

12.10.2013 kl.02:06

Flott at du setter fokus på dette! Jeg har ventet på rekonstruksjon i nesten fire år, og aner ikke hvor i køen jeg befinner meg...

Casino6000

13.10.2013 kl.18:38

Dritt digg blogg!

Bee

13.10.2013 kl.22:59

Ett ord: sterkt!

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits