Inspirato

Max (1,5) drømte mye i natt. Vred seg fram og tilbake, klynket og utbrøt "Nei... Nei!" i natt. Det fikk meg til å undre på hva en liten skapning - som aldri har møtt motgang verre enn kanskje en genser med litt for trange armer- muligens kan ha vonde drømmer om..?

Kø i sklia i barnehagen? Tom boks med rosiner? Yoghurt med sviskesmak? Sokker som har krøllet seg i støvlene? 

Det mest traumatiske han har vært med på er en ballonghendelse som han fremdeles forteller om med stort drama. "Blås.... BA-LONG! Doooor! Blås. BALLONG.... PANG! Borte.............." 

Så muligens kan det rett og slett være snakk om ballongrelaterte senskader fra en bursdagsfest som sitter som brent inn i hodet hans og jager han på nattetid. Ellers holder jeg en knapp på at marerittet muligens var en gjenopplevelse av da han plukket opp det han trodde var en kjeks fra gulvet, men som var bulldogens grønnjævlige tørrfòrpelletsbit. Eller en annen gang der han febrisk prøvde å fortelle meg at den litt mandige damen med den litt firkantede kroppen slettes ikke var en dame, men en "MANN! MANN! MANN!" og jeg rett og slett måte mute hele ungen ved å holde for munnen og stoppe trakasseringen. Hmm. Traumatisk mareritt var det uansett for den stakkars lille i ettertid. Så traumatisk at det måtte klynkes litt i selvmedlidenhet.

Heftige mareritt, altså.

Heldigvis ble verden rettet opp i da han fikk sove som en apekatt rundt nakken til trygg Mamma, med armene viklet inn i håret mitt og føttene delvis inn i munnen til Pappa.

Puh. Traumatisk hverdag.