En litt annerledes jul, i år.

Ok. Her kommer det obligatoriske juleinnlegget. Planen var jo selvfølgelig å gjøre det mens jula fremdeles var her, men jeg har hatt noen dager sammen med Herr Influensa og har følt meg litt som en dampet kamel i tvangstrøye. Jeg har altså ikke dødd. Men apropos dét. Kjæresten fikk også influensa - og det å være syk sammen med en som har the MAN FLU er ikke bare bare, skal jeg fortelle dere.

Men nok om det.

Vi har hatt en rimelig hektisk jul i år med mye på programmet. Jeg, Max og Jabba fløy til Bodø først. Jabba i lasterommet iført hettegenser. Misfornøyd og sur. Kjæresten tok noen kontordager i Oslo før han kom etter og vi plukket han opp. Vi har familie både på Fauske og Mo i Rana - med et lite fjell i mellom. Vi tok bilen, kastet inn alle pakker, nips, bulldog og baby - og suste av gårde til Mo for å feire julaften med hans familie. Vinket hei til polarsirkelen og var framme på Mo etter et par timer.

På lillejulaften lagde kjæresten skikkelig dårlig julestemning hos onkelbarna sine. Vi så Grevinnen og hovmesteren som seg hør og bør, men så sa kjæresten noe som seg ikke hør og bør.

Kjæresten: Når Jabba blir gammel og trist, eller eventuelt ikke klarer å oppføre seg i parken, så vet jeg hva vi kan gjøre med henne.

Nevø (11): (Med ett øye på skjermen) Hva da?

Kjæresten: Jo, vi kan lage sånn bulldogskinn på gulvet foran peisen, så kan vi drive å snuble rundt i hodet hennes til jul, mens alle føttene hennes peker ut i alle retninger. Da blir det julestemning, garantert.

Nevø (11): (Gråtkvalt og sjokkert) Nehei.....! Slutt å si sånt.

Kjæresten: Mener du vi heller bør stoppe henne ut og la henne stå i gangen og så kan vi støvsuge henne hver fredag?

Nevø (11): (Slutter å se på TV, men løper bort til Jabba i sofaen og klemmer henne hardt og leeenge.)

Kjæresten: Ikke det, nei. Du får vel oppføre deg da, Jabbdullah.

Men det har ikke bare vært julefeiring! Vi har jo vært så hinsides treige med stakkars lille Max og dåpsgreier/navnefest. Jeg mangler nemlig det der mammagenet som bobler over at engasjement med invitasjoner og bordkort og fellessanger og bløtkaker med kjærlighetserklæringer. Så nå bestemte vi oss bare. Vi tar dåp 2. juledag! Familien får dermed bli med litt lettere, og de slipper å reise så langt. Mellom ribbe og kveite og julekonfekt fikk vi plass i kirka, og presten dryppet vann på babyen vår som var hakket eldre enn de andre babyene der. Og så spiste vi masse god mat og drakk Chablis.

Tror forresten vi har verdens mest laidback baby. Han sov i baggen sin helt til det var vår tur, så gjespet han og fulgte nøye med på hva hun prestedama holdt på med. Han leeente seg bakover fra Pappas armer og satte i et stort opp-nedsmil til henne, og deretter snudde han seg rett mot kirkegjengerne og gliiiste. Lille raringen. Og så var han døpt, da. Lille rockebollen. 

En av de fineste tingene med dåpen var dåpskjolen som Mimmi (Max sin farmor) har sydd på slutten av 60-tallet. Deretter har den vært brukt 4 ganger før Max. I 1972, 1979, 2000 og 2004. Alle navnene er brodert på, og nå fikk Max en nydelig plass nederst i rekka. Max 26.12. 2011. Det var en fin dag.





Sånn siden dåpen var passe skikkelig og sofistikert, så fikk jeg tatt igjen motparten på andre siden av fjellet. Har gått og gledet meg i et halvår til å se igjen alle skolekompiser igjen, og nå hadde vi 10-årsjubileum 3. juledag (les: gymsalparty). Det ble en hysterisk morsom kveld som bestod av en urnorsk tacobuffét (les: dressing på kjolen), medbragt drikke (les: rødvinstenner) og dansing (les: hopping og kaving) til slagere av Captain Jack, Darude og Eiffel 65. 

Vi så på gamle overhead-portrett vi hadde i klasserommet, og testet hvor mange vi klarte å gjenkjenne. Vi minglet. Spiste litt mer taco. Sølte litt mer. Konkluderte med at det er rart med hvordan man på én måte føler at alle har forandret seg, gjort masse forskjellig - men så er alle fremdeles de samme. Karakterene er fremdeles de samme. Smilene. Vitsene. Gleder meg til 20-årsjubileum allerede. :-)

Og sist men ikke minst. Vi har blitt kjent med en ny artsfrende. En ilder! 

Min studentlillebror synes det er topp å bo med denne lille skapningen. En halvmeter lang pølse med pels og bittesmå tenner. Ikke har han ryggrad heller. Ingen metafor altså - Han HAR bare ingen ryggrad - man kan brette han sammen som en gymsokk. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til konseptet. Etter en bli-kjentrunde avslørte han at han både hadde personlighet og humør. Etter å ha brukt noen timer med å leke bli-kjent-med-bulldogen, ble han så sliten at han krøllet seg sammen i kragen min på en stor genser med masse hals, og sovnet av der. Morsomt dyr, men han lukter litt ponni.

Vi konstaterer at vi har nok med en bulldog, men Max har hatt en fin og dyrerik jul. Er han ikke redd for gnagere som tygger på nesen hans, eller snorkingen og knurringen fra en ivrig bulldog, så tror jeg han vil tåle de fleste dyr.



Det var den jula! 

Godt nyttår forresten! 2012 skal bli et fantastisk år, dere! :-)

10 kommentarer

-Victoria-

04.01.2012 kl.16:14

Godt nyttår ja :)

Usj

04.01.2012 kl.20:38

For en rosa blogg dette har blitt

Inspirato.blogg.no

04.01.2012 kl.21:36

Usj:

Å, ja - Du synes det? Er usikker på om utsagnet ditt er ment som et kompliment, eller var dette et forsøk som skulle fornærme meg på noe vis? :-)

Inspirato.blogg.no

05.01.2012 kl.20:26

Usj:

Å, ja - Du synes det? Er usikker på om utsagnet ditt er ment som et kompliment, eller var dette et forsøk som skulle fornærme meg på noe vis? :-)

Frøken Buble

05.01.2012 kl.21:37

hahaha...det blir et lite jabba teppe ved peisen :p

ha et magisk 2012 :))

Inspirato.blogg.no

05.01.2012 kl.23:35

Frøken Buble:

Haha! Ja, men desto større hode! Har du SETT et bulldoghode før? Djais!

Godt nyttår du også ;-)

Marianne

05.01.2012 kl.23:55

For en fantastisk bart!!! Jeg elsker bart. Menn med bart er de søteste og snilleste. Store barter altså. De er liksom så rolige og goddemte.

Godt nyttår, gratulere med dåpsbarnet og god jul ;)

Inspirato.blogg.no

06.01.2012 kl.00:22

Marianne:

Mannen med barten så stor at du ser den når du går BAK han - er min kjære svigerfar. Han er både søt og snill og stor i kjeften. Dessuten er han den mest effektive mannen i hele universet. Alle disse egenskapene er jeg garantert 100% helt sikker på at er superheltegenskaper, som alle sitter i barten. Om den bli fjernet, tror jeg han blir en lat og sløv jævel som er utrivelig å dra inn i huset.

Og, dessuten. Jo større bart, jo morsommere!

Vaako

08.01.2012 kl.03:08

Ildere er herlige dyr, har selv tre stykker =)

Carina

09.01.2012 kl.00:33

Ildere er noen herlige dyr! Men det er ingen gnagere, dem er gravere! ;) hehe

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits