Møt Frøken J + Småflau fotokavalkade.

Hei!

Jeg er tilbake igjen etter en aldri så liten bloggpause. Jeg har nemlig neglisjert min digitale omverden, siden jeg har hatt besøk av ordentlige mennesker. Slike som du faktisk må bruke armen på for å poke.

La meg introdusere min favorittperson å få på besøk.



Frøken J og jeg har kjent hverandre i 10 år og hver gang vi treffes igjen er det som om vi ikke har vært borte fra hverandre mer enn noen dager. Hun er som en søster, en minnebok, et fotoalbum og en buffét av snåle ideer.

Apropos minneboken. Kremt.



Bare for å illustrere at det ikke nødvendigvis er sant det de sier om at alt var bedre før. Ok?

Uansett! Frøken J er et multikulturelt vidunder som er tysk men merkelig nok snakker norsk. Og ikke bare norsk - men nordnorsk. Det er 9 år siden hun var utvekslingsstudent men det ramler fremdeles ut setninger som "Æ trur æ kommer te å spy om æ spis meir nu! Særiøst. Spyy!" Hysterisk morsomt. (Spesielt siden hun uten unntak avslutter setningen med å fortsette å spise.)

Dessuten snakker hun spansk. Fransk. Naturligvis engelsk. Studerte Arabisk en stund, gjorde hun også. Men hun er altså egentlig tysker. En veldig hyggelig og blid en, for dem som måtte lure.



Etter hun hadde lært seg flytende nordnorsk, dro hun og jobbet en stund i en barneby i Guatemala. Det ble retur etter en seriøs overdose av tortillalefser, bønner og en hjemmelaget tattovering som noen barn laget med en noe tvilsom tattoveringsinnretning laget av en defekt symaskin og en lekebil, eller noe slikt. Tattoveringen hadde neppe kommet på Guatemala INK, for å si det slik. Den var usannsynlig sjeiv og det man diplomatisk kan kalle sjarmerende.

Her er et nærbilde av tattoveringen:

Siden hun nå jobber i Lufthansa har hun etter deres ønske fjernet den med laser, men etter en god del tårer og euro kan man fremdeles se sporene av dårlig dømmekraft og ufaglærte arbeidere. (Frøken J hadde en lang stund kick på alt med stjerner, men endte selv opp med en slags omgangssyk sjøstjerne.)

Frøken J er grunnen til mange av mine mer interesante sider i minneboken. Slå for eksempel opp under "hva tenkte du på" og se oss med dreadlocks, fårete smil og usannsynlig fargerike klær. To sider senere hadde hun knallrosa kortklipt hår, og jeg var litt gladlubben etter litt for mange skjeer... fat... bokser med iskrem. Og kanelsnurrer. Det var en fin tid med den der dietten du vet. Høykarbodietten. Delish. Og effektiv.

Her er en minibildekavalkade. La oss kalle den "Et tiår med hårfargerot og endel ansiktsskrot" 



Flere bilder enn dette vil vel kanskje være kun for spesielt interesserte. Vel, kanskje dere som fremdeles leser dette er i den kategorien.

Så da tar du vel ikke skade av å se et alenebilde av Frøken J. Jeg bodde i Trondheim på dette tidspunktet og hadde en snål undulat som antageligvis ble klekket hos Al Qaida og skjønte viktigheten av å være nærgående på gjestene uansett om de ønsket det eller ikke. 

Eksempelvis kan jeg nevne en episode med noen leksikonselgere som kom på døren. To menn, og han ene var skallet. Jeg mener skikkelig skallet. Roll on-skallet. Han i luksusfellen er nærmest ...fluffy. Terrorpip fant ut at han skulle sette seg på hodet hans og speile seg og deretter krafse intenst mens han hakket det lille nebbet sitt så kjapt at leksikonselgermann ikke rakk å si delbetaling før jeg hadde bestemt meg for å takke ja til 16-binds leksikon.

Flotte greier.

Kan nevnes at bokhyllen allerede var stappet full av Friends på VHS og at jeg egentlig ikke planla å gjennomføre kjøpet selv om det kostet kun den nette sum av 18 000,- ...Men det fikk iallefall kastet dem ut. Puh. Det fulgte heldigvis med angrerettskjema. Puh #2. Omtrent samme forhold hadde Frøken J til terrorpip.

De rare kjæledyrene har hun dessuten måtte finne seg i hele veien.



Denne skapningen var forresten hennes. Her passer han på meg ved å tygge meg litt i kinnet når jeg ligger flat out 2 uker i Tyskland med kyssesyke ca 2004. 



Uansett!

Max fikk hilse på frøken J for aller første gang. Trivsel! Masse smil og masse kos. Liten bjørn møter større sau...?

 

Det er forresten en ganske sprø følelse å introdusere den nye lille skapningen til mennesker som kjenner meg utelukkende som en babyfri sone. Her om dagen ble jeg spurt om jeg hadde noen barn. Jeg tok jeg meg selv i å svare "neeeineinei, jeg har vel ik... eh, jo, vent nå litt..." Altså - Jeg vet jo veldig godt at jeg har en baby nå, og jeg har forsonet meg med tanken på at jeg faktisk er en mamma. Men jeg har fremdeles ikke satt meg selv i den boksen som "har barn." Er foreldrene til noen.

For de menneskenesom "har barn" er jo fornuftige, og har visst i evig tid at de skulle ha tusen små søtnoser, prinsesser og gullunger - og de dekorerer barnerommet med elefanttapet og lager scrapbook-invitasjoner og matchende navnekort til barndåpen. 

Ikke si det til barnevernet....

7 kommentarer

ællis

29.10.2011 kl.10:37

godt du er tilbake ! :D med et heidundranes innlegg ! Jeg LER, igjenn ! :D

Fröken J

29.10.2011 kl.19:40

Tihi, koselig innlegg!

Men én ting maa jeg rette litt opp: Tattoveringsmaskin va laget av en vanlig injeksjonsnaal, motoren til en lekebil, halsen av en tannbörst OG en tom blekkpatron! ;-)

Inspirato.blogg.no

30.10.2011 kl.12:59

Takk for det, Ællis! Og takk Frøken J, for at du oppklarer den misvisende tattoveringsmetoden min. Jeg ser at det er essensielt å få rettet opp i den informasjonen før noen går og skaffer seg tattoveringer av andre sjødyr.

xxpringlesxx

30.10.2011 kl.13:17

Koselig blogg !!!

Vil du ta en titt på bloggen vår ? 2 nye videoblogger i dag :)

Guro

30.10.2011 kl.13:34

koselig innlegg.

De godteribilene så utrolig store ut, men det var kanskje bare bildet

Rose-Mari

30.10.2011 kl.13:36

Kjempefin blogg:)kommentere tilbake:)) Legg meg gjerne til som venn:))

Fiberbabe

06.11.2011 kl.20:13

Hahaha! Så bra med den tattoveringen! =) Jeg ønsker meg forresten en Frøken J nå..

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits