Starten på det nye livet som melkestasjon, koseautomat og trilleoperatør.

Nå har jeg øvd i en uke. Egentlig ikke øvd. Jeg har praktisert i en uke. Helt uten sensorer. Jeg har vært... En mamma.

Ordet MAMMA. Det ser så rart ut. Jeg klarer ikke å knytte meg helt til det, sånn identitetsmessig. Andre folk er mødre. Jeg er bare... meg. Nå med en liten baby. Han er så liten, så skjør og hjelpeløs. Jeg er nesten litt redd for å ødelegge han. Snuble i gulvteppet og miste han? Og hvis ikke jeg gir han mat, sulter han. For en merkelig greie. Jeg har bygd han. Med litt hjelp da, la oss ikke glemme det. Men dog. Hele uken har jeg gått rundt her hjemme med masse tanker og følelser, og det gjør jammen noe med en dette å skulle plutselig være en slik såkalt mamma. Jeg lurer på når jeg føler at jeg fortjener begrepet, og reagerer på å bli omtalt som en.

Plutselig har jeg rare redsler for denne lille skapningen. Tenk om han bare skulle...forsvinne. Tenk om de fant ut at han var alvorlig syk. Tenk om, tenk om, tenk om... Må slå av hjernen innimellom. Det blir bare et virvar av masse gode følelser, masse ansvarsbevisste tanker, bekymringer for framtid og noen tanker om at han kommer til å bli stor alt for fort...

I tillegg så gir han meg den rareste rusen. Jeg har jo hørt i årevis på alle dere andre som sier at det å bli mamma er det mest fantastiske som har skjedd, et mirakel osv. Det er vel sikkert som å skulle klare å se for seg hvordan en fødsel føles. Det går ikke, det MÅ oppleves for å forstås. Jeg vil ikke påstå at det snudde livet mitt på hodet i dét han kom ut, men at livet definitivt er annerledes nå... Ja. Klarer ikke helt å se meg mett på han. Akkurat det føles så fint. 

Et par ting kommer til å fremdeles være meg. Slik som før. Det gamle livet. BC. (Before Child) Jeg har en bil som i grunn rommer mindre enn det barnevognen gjør. Jeg kan iallefall bare droppe å engang vurdere å ta med meg vogn på tur. Men de matcher iallefall! :-) Det må jo være verdt noe?



Kort oppsummert har vi gjort dette den siste uken:

Testet ut hvorvidt kroppen min fungerer som meieri. Sovet i intervaller. Prøvd den nye vognen i parken. Gjort leiligheten baby-praktisk. Byttet bleier. Introdusert bulldog til baby. Sovet en halvtime til. Laget mat. Kost med nurket. Prøvd babybilstolen. Handlet mat. Sovnet på skrivepulten. Vært lykkelig forelsket. Fått blomster levert på døren. Sovnet av. Våknet opp med 3 sett poser under øynene og ignorert det blankt for så å vaske gulvet. Gjentatt prosessen.

Men! Nå begynner rutinene å bli litt bedre. Energien er på vei opp, kroppen min er i bedre form, bekkenløsningen er på vei vekk, og humøret er i grunn ganske bra. Leiligheten er til og med ryddig og ren. Det hjelper nok at babyen vi har fått utdelt ikke gråter i det hele tatt, slik at vi unngår å bli gale og frustrerte over at ingenting hjelper. Han kommuniserer med hele kroppen og har tusen uttrykk i ansiktet. Gleder meg til å bli skikkelig kjent med han!

Er nok en raring, dette her :-)

10 kommentarer

Mari-Anne

26.05.2011 kl.23:03

Har du sett! Fantastisk fin!

Det å bli mamma, å kalle seg selv mamma, å bli kalt mamma - det er rart det. Jeg brukte lang tid på å ikke kalle meg tante, kikke meg over skulderen for å se om noen syntes det var rart at JEG gikk rundt med denne vakre skapningen OG for å se om noen kom for å ta han fra meg. Det går seg til og du blir vant med det : )

Frykten for at noe skal være galt derimot, den forvinner ikke så lett...

Mamma Sunshine

26.05.2011 kl.23:19

Så skjønn! :)

Det er helt sant, en får en helt annen mening med livet etter man er blitt mamma! Jeg har vert mamma i over 1år nå! Tiden går alt for fort fra oss etter man har fått barn! :)

pasion4fashion

26.05.2011 kl.23:21

han er som snytt ut av nesen på faren ! utrolig lik, iallefall når han hadde øynene åpne :*) kos deg !!

a4liv

26.05.2011 kl.23:56

Lille Max er jo bare helt fantastisk nydelig!

lisemor

27.05.2011 kl.01:03

For en utrolig nydelig gutt dere har fått :) Og når HAN begynner å kalle deg mamma, da faller bitene på plass (hvis ikke de har gjort det før ;)) Å, jeg blir så verpesjuk av å se på sånne skjønne nurk.....
Herregud for en nydelig skapning dere har bragt til verden :D Gratulerer så mye

Isimagen

27.05.2011 kl.07:23

Så herlig! Gleder meg sånn til min lille gutt kommer ut i verden :)

Hvordan reagerer Jabba på lille Max? Og hvordan introduserte dere de for hverandre? Jeg har en Jack Russell Terrier selv som liker barn og er kjempeflink med valper, men jeg er veldig spendt på hvordan han reagerer når babyen VÅR blir med hjem fra sykehuset - for godt!

Inspirato

27.05.2011 kl.11:10

Haha. Jabbas reaksjon? Jeg får vel skrive litt om det litt senere i dag... Hun er en merkelig skapning!! :-)

martaiik

27.05.2011 kl.11:45

Gratulerer så masse med nydelig sønn!:) Og du har nok ganske rett, kan ikke se for meg å være en "mamma" men det kommer vel når en selv er i den situasjonen :)

Anne

27.05.2011 kl.19:23

Og hvordan fungerte vognen?? Vurderer en sånn selv;) Kjempefin:))

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits