Deilig vårhelg, Grünerløkka, bilvask, parkpizza, voksende mage og ny lærdom om babybilstoler.

Det er vår i Oslo nå. 16 grader og sol fyller Bislet, og bulldogen sitter i vinduskarmen og lufter seg med vinduet på åpent gap. Hun følger med ut i gaten der det er folk på sykkel, biler uten tak, og blomsterbutikk som har fyllt gaten med påskeliljer. Et nydelig syn. Ah! Jeg trodde aldri jeg skulle overleve denne evig lange vinteren...

Et par forvirrede sjeler rusler forbi i singlet og flip-flops. Vent... hva?? Det har ikke vært påske enda, og våren har AKKURAT tvunget vekk snøen. Det er ikke grønt ute engang. Og dere... er i sommerklær! Noen trenger en klask i hodet, eller et hint av hjernehinnebetennelse. I går kjørte vi forbi en tydelig desorientert afrikaner som hadde kledd på seg t-skjorte og shorts. Han stod i veikanten med høye skuldre og så litt frossen ut. Stakkars, han hadde sikkert våknet opp, tittet ut og sett solen og blå himmel og antatt det beste.

Jeg har nettopp stappet vekk dunjakkemonsteret og de massive vinterskoene mine og fått på meg lettere klær. En tjukkebollatrechcoat for oss mennesker med kulemager! Alle de andre jakkene mine får meg nå til å se ut som en sprengt bolledeig. På fredag var det uansett så masse vind at jeg egentlig fungerte mer som et seil i denne kåpen. Bollemagen burde uansett hindre meg fra take-off, så vinden må bare blåse den.

Hele 2 turer i parken(e) denne helgen. Herlig med sol i ansiktet. Tur nummer én for å vente på bilvask og polering. Utepizza i vinden. Esken fløy nesten vekk hver gang vi løftet lokket for et nytt pizzastykke. Servietter i hele lyskrysset. Rømmedressing i støvlettene. Tur nummer to på en parkbenk med en kosete bulldog som synes ingenting er bedre enn sol og kos. Yoghurtis, Pink Lady-epler, kald Solo Super, kaffe og herlige tynne vårsko...

Plukker med meg noen vårblomster som kan pynte kjøkkenbordet i ca 3 timer før de antageligvis tar selvmord eller hopper ut av vinduet før jeg dreper dem i uvitenhet.

Ditto med kjøkkenurter. Jeg trenger ikke å engang TA på dem før de stuper. Kjøpte basilikum og oregano, og førstnevnte var sjøldau innen 48 timer. Jeg tror jeg rakk å bruke ca 3 blader. Oreganoen har fremdeles såvidt puls, men jeg vedder på at innen jeg står opp imorgen så har den rukket å begrave seg selv. 

Apropos levende vesener. Det kommer en ut av meg og inn i denne verden innen kort, kort tid. Som kjent er disse skapningene ca 50 cm lange, og mitt resonnement har dermed vært at han kommer til å ta ca 50 centimeter. En bilstol skulle iallefall ikke få meg til å plutselig gjøre annerledes prioriteringer. Å bytte bilen min i en Touran? Uaktuelt. Men jeg må si at jeg ble litt overrasket over å gjøre følgende oppdagelse da vi skulle teste bilstolen i baksetet mitt...

Det er jo ikke plass!! Vi som hadde prøvd å finne den minste og minst fjonge bilstolen, for mennesker som veier 0-9 kg? Hvor stor stol skal du ha?? Den tar jo større plass enn meg på 60 kg jo! Nå må jeg velge mellom 3 alternativer når jeg, kjæreste og baby skal på tur:

a) En av oss sitter i passasjersetet som en søndagsskolefrøken med rett rygg og knærne knust inn i hanskerommet.

b) Sette baby i passasjersetet og selv sitte i baksetet som en pakistansk kjernefamilie med mor i baksetet.

c) Selge bilen og kjøpe Passat.

Evt. alternativ d) amputere begge bena. Eneste problem er at det ikke hadde blitt plass til rullestol i denne bilen, så da er vi tilbake på start igjen... 

Så, hva gjør jeg? Noen som har råd? Kan jeg legge babyen på hattehylla?

Ikke dét nei. Har ikke engang tenkt på hvordan vi skal frakte med oss barnevognen. Eller alt det andre jeg hører folk klage om at de ikke får stappet inn i megastasjonsvognen sin. Jeg mener... Det er jo bare en liten kropp? Hvor mye utstyr er det han trenger?

Jabba, for eksempel. Hun veier 23 kilo og trenger bare vann, mat, oppmerksomhet, en myk plass å sove og en dusj innimellom. Hun fraktes på fanget, i dørken eller i baksetet. Og ja, det viktigste. Pinner. Men det finner hun ute, gjerne tyvegods fra andre hunder som allerede har lett dem fram for henne. Frekke lille skurk.

Hodet fyllt av kvist...

Solnyting.

Ja, forresten. Her er bollemagen, for dere som ba om magebilder. Nå er jeg 34 uker på vei! Blir ikke vant med å se meg selv i denne tilstanden, og det er fremdeles utrolig absurd å titte ned på en mage som humper og ruller alle veier, med ben som stikker ut i siden og en liten rumpe som stikker høyt opp på venstreside... Holder fremdeles med stork-teorien. Fingrene er krysset!



Tvi-tvi.

2 kommentarer

anneogtherese

11.04.2011 kl.00:50

Mange fine bilder, hørtes ut som en herlig helg!

Den som sitter i førersete kan styre bilen og den ved siden av kan jo holde barnet ? :D Dere finner vell en bra løsning til slutt :D

Jennifer

11.04.2011 kl.08:42

Det ordner seg heelt sikkert!

Jeg har hørt historier fra da jeg var pittelita - liten blå boble som romma mor, far, 3 barn , hund og katt... og seff uten barnestoler, man satt på fanget etter tur. Bagasjen stappet man hvor enn man hadde plass :)

Lykke til med forestående begivenheten!

Skriv en ny kommentar

Inspirato.blogg.no

Inspirato.blogg.no

30, Oslo

Velkommen til mitt bloggarkiv - hvor jeg har publisert totalt 900 innlegg fra 2011-2016. Inspirato er en samling av tekster, bilder og innlegg skrevet av en illustratør, småbarnsmamma og gründer som skrev under Nettavisen / Side2 Foreldre. Dette er ferden min som "egen lykkes smed" - hvor jeg har skrevet om etableringsfase med både selskap og familie - hvor jeg har skapt den hverdagen jeg selv har ønsket. Her kan du lese om både oppturer og nedturer, gründerliv, totalrenovering og det å være gravid og få barn.

Kategorier

Arkiv

hits