26.01.2015

Vår helg i messehallen

26.01.2015 - 13:37 2 kommentarer

Tsk, tsk. Å delta på messer som utstiller er som å delta i et slags maraton. Bygge maurtue på veldig kort tid. Så jobbe seg halvt i hjel på få døgn, før man river alt man har brukt tid å bygge opp. Heldigvis / Forhåpentligvis er det verdt det. To ganger i året står vi på hodet i to uker for å forberede galskapen når vi snakker med forhandlere i 4 dager. Og denne gangen har det ikke akkurat vært noen walk in the park, for jeg har både vært gravid, svimmel, sliten og kvalm litt om hverandre. Og med en dårlig skulder i tillegg har jeg vært en større belastning enn hjelp for å komme i mål. Jeg skal vise dere hva vi har holdt på med.

Før messestanden kan se slik ut:



Så starter hele kalaset med å se ca slik ut:

Mens vi venter på et lite kunstverk av en logo-tresøyle i eik...

Levert fra snekkerverksted akkurat i tide :-)

Og så glemmer man alltid av tusen bagateller og smådetaljer som må fikses på tampen...

Og så må man bygge utstilling i gangen...

Ta en sittepause...



Og heldigvis bo på hotellet vegg i vegg så man kan ta pauser og spise god frokost og slippe å gå ut i vinterkulden...

Har ikke sett blåere vinter der ute.... BRR. Lillestrøm er kaldt. Godt å være bak et hotellivindu.



Åpningsdag i messehallen. Ikke mer tid å bruke på rigging.

Vi var også med i utstillingen på matområdet i hallen.

OG i TrendZone der dekoratører og stylister viser fram sesongens tendenser/trender. Vi er en tendens! Javisst :-)

Og HER er vår stand, ferdig montert og stylet og lyssatt.





Vi fikk supergod plass i messemagasinet i år :-) Fin reportasje over flere sider med nostalgi.

Vil du lese hele reportasjen? Klikk på linken til magasinet her og bla til side 34-37.

Nå skal jeg ta en pust i bakken!

Ha en fin uke :-)

16.01.2015

Du vet du er gravid når...

16.01.2015 - 23:29 3 kommentarer

... Du aktivt googler "narkolepsi" fordi du oppriktig tror at du kan være rammet av sykdommen. Kraftig.

... Du står i speilet etter dusjen og sammenligner deg selv med en slange som har spist en hare.

... Du plutselig synes at deilig espresso lukter råtne pølser.

... Du får akutt formen til en 97-åring med lungeemfysem på tur opp den vanlige bakken som til vanlig ikke koster deg en kalori.

... Du finner ut av en dag, at PØLSEBRØD..! -Dét skal jeg jammen ha til middag i dag. Jeg skal steke et pølsebrød i vaffeljernet og så skal jeg spise det. Ja det skal jeg. Hå! Så bra det skal bli...! (?!?)

... Du vil kaste harde ting på folk som sier at "svangerskap ikke er en sykdom". Nei, greit det. Men fyllesyke er heller ikke en sykdom! Det hemmer deg ganske effektivt likevel. (Dog er det noe selvforskyldt og kanskje velfortjent.) Men prøv gjerne å være ufrivillig fyllesyk i 8 uker, så skal vi se.

... Du synes eplejuice er en fullgod middag, og at en revet gulrot er bra innsats som lunsj.

... Du kler av deg for å legge deg og finner ut av at du sitter.bom.fast. Bukseglidelåsen har nemlig gått i oppløsning pga en voksende mage som du nekter fri ferdsel, og du kommer deg ikke ut av buksene siden glidelåsen har lagt på røret.

Har jeg noen som lider sv samme sjebne? Flere håpløse tilfeller der ute, eller er det bare meg som er helt kjørt?

Sukk!

13.01.2015

Fin reportasje om oss og Emmeselle :-)

13.01.2015 - 14:40 4 kommentarer

Nå begynner jeg å glede meg litt til messen om en uke! Det kommer liksom like plutselig hvert år synes jeg.

I går dumpet messemagasinet ned i postkassen min, og der var det en kjempefin 4-siders reportasje om oss og Emmeselle. Det er topp sånn like før det braker løs!

Fin ting å få i posten en grå mandag :-) I dag er det en noe grå tirsdag, men det er bursdagen min og jeg har faktisk sovet lengre enn til vanlig og nå skal jeg ha et lunsjmøte på tampen av den lille arbeidsdagen.

Hei hei! Ha en fin dag :-)

09.01.2015

Mamma, hvordan kommer babyen INN i magen??

09.01.2015 - 14:44 4 kommentarer

På butikken - i køen - bestemmer Max (3) seg for å få svar på en av livets store mysterier.

 

- Du, Mamma.

 

Ja, min venn?

 

- Mamma, har du spist en baby?

 

Eh, nei det har jeg ikke. Hvorfor spør du om det?

 

- Men hvordan kom babyen seg inn i magen din da? Spiste du en bitte bitte liten baby? (Holder fingrene opp og imiterer 2 cm stor baby)

 

Nei. Mammaer spiser jo ikke babyer.

 

- Men hvordan kommer babyer seg INN?? (Mer høylytt til køens store glede) Er det magi? 

 

Ja, det er faktisk nesten litt som magi.

 

(Og så bestakk jeg han med et drops og håpte på utsettelse av spørretimen til vi i allefall kom hjem... eller ut av den nysgjerrige køen. Nå jobber jeg med en sannsynlig historie til spørsmålet dukker opp igjen.)




06.01.2015

Den store 2014-oppsummeringen

06.01.2015 - 14:14 29 kommentarer

Sukk, 2014. Takk for alt. La oss ta et tilbakeblikk nå som 2015 har dukket opp og tatt over stafettpinnen.

Først og fremst, 2014: Du har vært veldig god mot meg. Takk for det. Jeg har fått masse utfordninger, nye bekjentskaper, fremgang og mestringsfølelse. Det setter jeg pris på. Men så må jeg ha gjort noe skrekkelig galt i et av mine tidligere liv, 2014 - for med en gang september dukket så snudde liksom alt seg opp ned og plutselig var du ikke så hyggelig som jeg hadde forventet. Er du litt bipolar, kanskje?



Ok, 2014. La oss ta en gjennomgang. Jeg vil gjerne fokusere på det fine og flotte, som det jo har vært mest av:

Vinteren startet så fint. Ikke var det snø ute omtrent, og det satte jeg veldig pris på. Jeg er ikke god på ski eller spesielt flink med lave temperaturer, så da du gav med deilig bar asfalt nesten hele året gjennom, var jeg allerede ganske happy. Dog trives jeg best med temperaturer på 25+, så jeg holdt meg i grunn mye innendørs.

Det gikk i hjemmekontor og produksjon, messeplanlegging og diverse logistikkutfordninger når man bor, jobber, lagrer og renoverer under samme tak. Kjæresten sjonglerte jobben sin med å hjelpe til mye med Emmeselle - og vi fant til slutt ut at kanskje vi skulle vurdere å begynne å jobbe fulltid sammen? Jeg jobbet jo allerede 200% for å få tiden til å strekke til. Det virket ekstra forlokkende over en hjemmekontor-cocktail, ser du. Så sånn ble det. Vi ble kollegaer på fulltid og så hverandre mye mer enn par flest. (Flaks at vi liker hverandre!)



Med ny ansatt i firmaet og mer ressurser mot forhandlerene våre, fikk jeg også litt mer tid til å tegne for andre. Så jeg skriblet og koste meg hver ledige stund. Her illustrasjon for Vixen Blog Awards og Side 2 sin årlige pris "Årets sterke mening". 

Her deler Leo Ajkic ut prisen som i 2014 gikk til Gunnar Tjomlid.

Og så fikk jeg gå på mange fester og drikke mye bobler. 

Feiret all den nakne asfalten med å kjøpe oss ny fresh bil! Italienske biler liker ikke vinter. Ikke jeg heller. 

En bra start på året!

Så reiste jeg og min nye "sjef" på tur til Gdansk der vi brukte noen dager på kafé for å planlegge hva som skulle skje resten av året med vårt nye hjertebarn, vårt felles firma.

Utrolig inspirerende by med masse historie.

Ok, det var kanskje ikke den aller tyngste jobbturen....

Men likevel effektiv: For da vi kom hjem var det rett i arbeidsklærne:

Vi pusset opp, sparklet, malte og endevendte det som tidligere var en klesbutikk - og åpnet butikk og kontor i Oslo, nærmere bestemt Skovveien på Frogner, hvor jeg sitter foran maskinen min og skribler akkurat nå :-)

Til slutt kom vi i mål og hadde åpningsfest!







Og jammen ble det ikke plutselig en ny tur som egentlig var arbeid men som ser mer ut som stas:

Produksjonsuke på Kragerø Spa Resort. Kom hjem med SEKS nye illustrasjoner og var i tillegg rimelig oppladet, skrubbet, vasket, glad og blid.

Med musikervenner med på tur ble det liksom ikke dårlig stemning i stua heller. Dette må ha vært den mest intime konserten av frk. Christel Alsos i år: (Framført med stil, i joggebukse!)



Og jammen kom ikke våren rett etter! Fortsatte å storkose oss i den fine lille gata på Frogner.



Jeg var litt flinkere å følge opp blogg og sosiale greier, selv om jeg lett låser meg inne i perioder for å være produktiv.

Og apropos låse seg inne. Om vi bare hopper over en liten periode med intens jobbing på kontoret OG hjemme der det så stort sett slik ut:

(Legg spesielt godt merke til trappen*)





Mellom støvskyer og produksjonssky begynte jeg jammen på et boksamarbeid som jeg kommer til å snakke mer om i 2015 ;-)



Så ble det i mai en etterlengtet familieferie på oss alle 3! HELT ferie, helt uten produksjon og jobb inni bildet.

Og GJETT om det var deilig da.



Så kom kjærestens 35-års dag OG Max sin 3-årsdag under samme ferien. De har bare en uke mellom festene i mai, de. Det ble myye god mat og 2 kg trivselsvekt som jeg tok med hjem fra ferien. Helt fullstendig verdt det! 



Rett hjem fra ferien til 17.maifest og norsk godvær!

 

Litt Lynet McQueen-sjampis må til!

Så, tilbake på jobb. Research og grundig forarbeid på emballasjemuseet. Her studeres for eksempel brunosthistorie, som kan være en vanlig dag på jobben :-) 

Og en lattermild titt på diverse produkter som jeg tror kanskje hører fortiden til :-)

Fikk lese om meg selv opp til flere ganger!

Etter lansering av nye produkter var det jammen på tide med ny messe for forhandlere igjen. Tiden flyr når man står på!

Tilbake i lompen. Snekring, varebilkjøring, bæring og lassing. Skrumaskin og tapetlim. Kranløft! Til slutt ble det messe der også.

Forhandlerne våre ble stadig flere, og vi rundet 100 stk som nå plutelig er over 130! Så det ble visst et par jobbturer til!





Tilbake en tur i deilige Bergen.

Litt mer bloggevent og knask som man deltar på når man egentlig skulle vært på jobb.

Vi var i D2! Jeg elsker D2.



Og plutselig, en svipptur til Stockholm og Formex. Messe, messe messe.

Min fine kollega / sjef på Formex :-)

Vi ansatte en helt fenomenal assistent: Lydia!



Jeg tok henne med på messe/inspirasjonstur til Paris på tidlighøsten. Design Week og fantastiske Maison et Objet! (Og ikke minst den deilige byen, da)

Vi bodde midt i byen i et boligstrøk med over gjennomsnittet mye fransk idyll.

Parisisk lunsj og kunstpause.

Innser nå at jeg store deler av 2014 har vandret rundt med et sånt plastkort rundt halsen.




Og dette tror jeg er mitt siste genuine smile-øyeblikk i 2014, før......

Det startet mildt med en heftig halsbetennelse som ikke ville gi seg. Ikke med antibiotika, hvile eller flere runder med høy feber.

Og så over til den store finalen. Her forsvinner idyllbildene effektivt, bare så det er sagt.

Dagen etter jeg kom hjem fra Paris braker det løs.

Jeg ramlet jeg ned den fine byggetrappa som ikke bare er bratt, uten gelender eller med teppetrinn. Men denne dagen hadde den også en pent dandert plastpose som jeg tråkket på og som gjorde at jeg forsvant utenfor trappa, ned på betongen i etasjen under, og elegant knuste skulderen min.

Etter et par dager innlagt med store mengder morfin, fikk jeg komme hjem med det noen fine piller som de omtalte som "apedop", før jeg innså at armen min så slik ut:



(Og at jeg hadde knust støvsugeren i fallet)

Jeg tror ikke det finnes flere trivselsbilder fra 2014. Det kortsluttet liksom i september :-)

Først etter flere uker med intense smerter, (Verste jeg har opplevd!) fant de ut at jeg hadde røket to sener i tillegg, som gjorde at jeg ikke fikk til å løfte eller bevege armen noe særlig. Uker med sykemelding og inn/ut hos leger, fysioterapeuter, naprapat og MR-scanning. Til slutt konkluderte de med at jeg IKKE skal operere armen, men at jeg nå er i en ventefase der armen min fungerer ca 30% og jeg håper den blir nesten bra om et års tid. Sukk. 

Som en bonus førte den temmelig heftige smerteperioden til noe legen min kalte en "ekstrem stressreaksjon":

Javisst. Helt topp det.

Jeg mistet en svær FLEKK med hår på hodet mitt. I alle dager. Kroppen, altså. 

Tviholder på det faktum at den faktisk kunne dukket opp MIDT oppå hodet mitt, og ikke litt forsiktig og diskret bak øret. 

Og, mot alle odds har jeg i denne relativt uromantiske OG usexy perioden klart å bli gravid på nytt. Det var ikke akkurat planlagt eller veldig sannsynlig, men ja ja. 

Kombinasjonen syk + svangerskapskvalm har dessuten fått meg til å gå ned flere kilo og jeg tror jeg har mistet det lille jeg hadde av muskelmasse. 

Her er jeg altså 3 måneder gravid, burde være rund og glad og full av GLØD, men jeg kjører i stedet for "en sekk med økseskaft"-looken. Fresht. Og om jeg ikke hutret og frøs bra fra før av, så gjør jeg i alle fall det nå.

Så, kort oppsummert:

Jeg har ikke akkurat vært produktiv denne høsten. Jeg har nesten kun vært på jobb for syns skyld, som her da en fotograf er tilstede mens jeg liksomtegner :-)


Så her ligger jeg da, 2015. Med en fremdeles defekt arm, svangerskapskvalme på den ørtende uken, sliten som en sokk og gråere enn jeg noen sinne har vært.

Tror muligens jeg har blitt bittelitt hormonforstyrret også. Eksempelvis:



Så, hei på du, 2015!

- Ny messe er om to uker og jeg er ikke i nærheten av å være klar. 

- Jeg har produsert ca 80% mindre enn planlagt.

- Aner rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å henge med.

- Jeg får ikke til å spise fordi jeg bare vil kaste opp.

- Kontoret OG hjemmet ser ut som et komplett kaos. 

- Jeg sovner av med et brak rett som det er. Kanskje jeg har fått narkolepsi?

- Jeg kan ikke sove på min favorittside, på venstrearmen, fordi den verker fremdeles fælt.

- Hodet mitt mangler fremdeles en god del hår.

 

Oh well. Jeg klager ikke egentlig. Jeg vet at det går an å ha det adskillig mye verre enn meg. Dere kan gjerne få si at det mer er sutring.

For akkurat nå føler jeg for å sutre litt. Men jeg har stor tro på at det bedrer seg. Det MÅ det jo?! Med denne starten kanskje blir det litt motsatt år?! En ræva start, før en heftig takeoff? Det er uansett litt godt å ta seg et øyeblikk til å stoppe opp og se tilbake. Jeg innser først nå hvor utrolig masse vi har gått gjennom og jobbet for å få til, og at vi er priviligerte som får lov å ha en livsstil som byr på nye øyeblikk hver dag. Vi jobber masse, er ikke rett for å brette opp ermene - og vi ser jo at det lønner seg selv om vi har perioder der batteriene er helt tomme. Akkurat nå vet jeg ikke en gang om startkabler kan få kickstartet mine flate batterier. 

Oi, dette ble jammen et langt innlegg. Takk til dere som har hengt med gjennom 2014. Jeg vet ikke mye om dere, og flesteparten av dere gir ikke mye livstegn, men det er fint å vite at dere klikker dere inn nå og da. Jeg fortsetter å skrible for Side2 i 2015, med mitt 4. år på denne bloggen. Den har tatt litt ny retning underveis, men det er vel naturlig når en selv gjør det? Legg gjerne igjen et livstegn i ny og ne, det setter jeg oppriktig pris på. Kanskje spesielt når jeg ligger kvalm og sutrer under dyna og holder selskap med iPhone.

Ønsker dere i alle fall et strålende 2015, med de oppturer og nedturer som måtte komme!

2014, takk for det gamle!

 

02.01.2015

Hyttetur og anti-jålete feiring

02.01.2015 - 14:19 7 kommentarer

I jula har jeg parkert alt av sosiale medier. Tatt ferie fra Facebook, latt instagram ligge, ikke blogget. Jeg har trengt en liten pause fra notifications og små røde symboler.

Mens telefonen har blitt lagt på hylla sammen med fotoutstyr, har vi gjort mest mulig ingenting. Vi reiste på hyttetur i Myking sammen med noen venner, og der har vi bodd i joggebukse og holdt oss unna alt som minner om jåleri. Ikke en paljett eller sminkebag i sikte. For en anti-feiring! Akkurat det vi ønsket oss. På nyttårsaften stod de små på ski før de gode pappaene bakte hjemmelaget pizza til oss mammaer og barn.

Jeg er både gravid, kvalm og trøtt som en klut så jeg la meg dessverre før rakettene og våknet bare av ulyder over taket før jeg sovnet av igjen. Og sånn har egentlig hele julen vært. Joggebukse og julebrus.

Jeg er så hindides trøtt også - så utmattet at det er vanskelig å sette ord på. Er det egentlig vanlig å føle seg som en døende dame på 107 år når man er helt standard gravid? Jeg puster tungt og det verker i leddene mine, må le litt av tilstanden min her altså! Bare det å skulle ta en dusj er et tiltak. Jeg vil helst bare ligge i vater.

Så i dag holder jeg sengen og prøver å samle energi til å dra på jobb igjen på et tidspunkt. Så i mellomtiden tenkte jeg å bare dele de få bildene jeg tok på hyttetur.

Godt nyttår forresten!

26.12.2014

Under cover turfolk

26.12.2014 - 16:25 3 kommentarer

Det kunne nesten se ut som om vi er vant med å ferdes i marka i dag. Fullt utstyr, superundertøy, kakao i termosen, ski og kjelke. -13 grader og blåkaldt i Oslo i dag. Snø i marka og frossent vann. Sånt blir det jo stastur av.

Men hvem prøver vel jeg å lure. Jeg var blåfrossen etter en halvtime, synes det var under gjennomsnittet gøy å dra kjelke når man er nedlasset i så mye klær at man ikke får til å løfte knærne, og det verker i iskalde tånegler på tross av påkledning i megavinterboots, ullsokker OG ullstrømper. Hva skal en da gjøre?

Jeg trives best på sommerhalvåret.

Dagens høydepunkt: Møte med en sulten kråke og det sekundet jeg fikk senke min iskalde turkropp ned i badekaret da jeg kom hjem.

Pff. Tur er oppskrytt. Badekar er ikke det.

23.12.2014

Jula nærmer seg

23.12.2014 - 13:16 Ingen kommentarer

Her går dagene i ett og jeg kjemper for å henge med. Vi har hatt litt innspurt på finish i leiligheten og jeg har kavet med både julegaveshopping, dekorering og svangerskapskvalme. Bah!

Jeg gleder meg til den gode julematen samtidig som alt for tiden bare lukter vondt. Kjøtt, løk og generelt det meste i kjøleskapet. Ugg! Jeg lever på frukt og brød for det meste, ikke veldig julediett akkurat. Håper det kommer seg til julaften, for da har vi pinnekjøtt og det er favoritten.

Jeg sover fremdeles mer enn jeg gjør til vanlig, og når jeg ikke sover er jeg et stort gjesp. Jeg er så kjedelig, så kjedelig. Vil bare sitte i ro og helst ikke snakke mer enn jeg må. Konservere energien, liksom. Tilstand "gravid" er helt usannsynlig lite underholdende. Jeg håper det kommer seg etterhvert, for seg JEG blir lei av meg selv i denne statusen. Gjesp!

Ellers er alt bra. Jeg satser på en rolig og fin jul, og så kommer jeg forhåpentligvis sterkere tilbake etter en liten restart.

Legger ut et par knips fra siste ukens aktiviteter. Ha en fin lillejulaften! Her skal det ryddes!

15.12.2014

Så mye kjærlighet

15.12.2014 - 22:02 5 kommentarer

Det var midt i en leggestund her i huset og Max tullet rundt med alt han skulle gjøre før han sovnet.

Hente kosekanin.

Drikke litt vann.

Synge trollmor.

Spørre om julen er snart her.

Spørre meg om jeg hadde pusset tenner.

Fortelle grundig om Karius & Baktus.

Og så insisterte han plutselig på å ligge helt tett inntil magen min. Han skulle gi nattakos til babyen. Ligge helt inntil min relativt ikke-eksisterende gravidmage, stryke på meg og kjærlig legge hodet inntil magen. Han lukket øynene og la bena helt rundt meg i en stor med-hele-kroppen-klem. Så hvisket han til meg forklarende; "Nå forstår babyen at jeg elsker den!"

Det var så vakkert og fint at jeg bare måtte ligge der og absorbere.

"Mamma, jeg skal bli en god storebror. Jeg skal ta vare på babyen når den kommer ut."

Tenk å være 3 år og ha så mye kjærlighet for noe han ikke vet hva er enda. Å lengte til noen han aldri har møtt men allerede vet han skal elske.

Før han la seg strøk han meg flere ganger over pannen og sa "Mamma, du er så god."

Og da raknet det fullstendig for meg.

- Hvem har lært sønnen min dette??

Kjære fremtidige svigerdatter: Grattis!

13.12.2014

På tidlig ultralyd

13.12.2014 - 12:48 5 kommentarer

De siste par ukene har vært preget av at det bor en bitteliten energityv i magen min.

Jeg får helt plutselig akutt behov for å legge meg ned, uavhengig om jeg sitter ved frokostbordet, står i kø på butikken eller er på tur inn i dusjen. En uforklarlig utmattelsesfølelse der det bare er som om noen trekker ut strømledningen og jeg bare slutter å fungere. I går skulle jeg legge meg om kvelden (kl 23 - etter hele tre powernaps gjennom dagen) Jeg klarte å krabbe opp i sengen, men å skulle klare å fjerne både ullgenser OG strømpebukser... Det var så langt unna. Jeg ble liggende i en ball oppå dyna. Det er en så utrolig sprø følelse å være gravid.

Så sprø at du tror det ikke helt før du ser det på en skjerm. Et lite hjerte som banker.

Nå tror jeg altså litt mer på det. Vi var på tidlig ultralyd for å se at alt var i orden og at det ikke tilfeldigvis var trillinger inni der eller andre morsomme ting som er gøy for mor.

Og jeg kan herved bekrefte: Vi får visst en reke! Bare se her.

02.12.2014

Treåringen oppdrar sin Pappa

02.12.2014 - 23:23 3 kommentarer

Det er leggetid for Max (3). En kveldsprat på sengekanten sammen med pappaen høres svakt gjennom en halvåpen dør. Det ringer på døren og en fremmed dame kommer inn for å kjøpe noe hun hadde funnet på Finn.no en kveldsstund. Vi hilser, bytter kjøkkendings mot penge, småprater et minutt og sier hej då.

- Pappa, hvem var det?

Det var en dame som kjøpte noe av Mamma.

- Gav hun penger til Mamma?

Ja, jeg tror hun betalte noen penger og fikk noe greier tilbake.

-Jeg vet hvordan det er å betale.

Gjør du det? Har du noen penger da?

- Jeg har puttet flere penger på sparegrisen min. Noen jeg fant på gulvet.

Når du har sparet masse penger på grisen din, hva skal du gjøre med den da?

- Da skal jeg finne Mamma sine penger i morgen og spare de på grisen de også.

Du, så lurt. Hva skal du bruke alle pengene dine på da?

- Jeg skal kjøpe en bil.

Jasså! Tøft! Det vil jeg også bli med på. Hva slags bil er det du skal kjøpe da?

- Jeg skal kjøpe meg en Hyundai.

Er den noe fin da? Skal du ikke ha en litt tøffere bil?

- Nei, en Hyundai.

En Hyundai?? Hadde det ikke vært tøffere å kjøpe en Porsche eller en Ferrari?

(Stillhet. Så kommer de strenge øyebrynene.)

- Pappa! Sånt sier man ikke. Det var ikke hyggelig sagt.

 



Nei, da blir det nok Hyundai da.

hits