23.05.2015

Oppussing av kjellerstue FERDIG !

23.05.2015 - 16:15 8 kommentarer

Før vi fant frem hakke og spade, var det altså en hel masse ikkeno' her nede i kjelleren. Bygården vår fra 1890 hadde bare gamle og fuktige råkjellerboder, sykkellagring og et støpt gulv som hadde blitt brukt som del av et slags vaskeri før i tiden. Muren som går langs hele veggen, var fæl og dekket av murpuss som hadde falt av. Vinduene var 130 år gamle og tilstanden var ikke allverdens å skryte av.

Men vi kjøpte oppussingsobjekt, og oppussing har det jammen vært. Ordet oppussing får det hele til å høre så snuppelig ut, for vi har egentlig revet to leiligheter inn til beinet, fjernet alle vegger, strøm, rør/vann og ALT - og deretter bygget nyhus inni etterpå. Takket være min fantastiske handyman som (dessverre) kan ALT her i verden, en svigerfar som er byggskikk-ekspert og et praktisk orakel som er smekkfull av en eller annen diagnose som slår ADHD rett ned i støvlene, så har det jammen ikke blitt så verst her.

Det aller mest omfattende prosjektet i huset har dog vært kjellerstuen. Det var langt, langt unna det rommet det er i dag. Nå har vi deilige 140 kvadratmeter med vannbåren varme og geniale romløsninger. Vi har rom tilpasset til våre ønsker og behov - og jeg er veldig, veldig glad i det vi har skapt. Det er godt å være her.

100 kubikk stein senere, uendelig mange arbeidstimer, et rasert hjem i kaos, blod&svette, en bloggpause, et miljøskadet barn og en så veldig knekt skulder senere - så er vi så godt som i mål! 

Her er noen knips av kjellerstuen som endelig er i mål. 











Høres lett ut, hva? 

Nuvel.

Under kan du se et par små knips av hvordan hverdagene våre har sett ut. 

Vi har altså totalrenovert hjemme "på fritiden" ved siden av to fulltidsstillinger, et nytt aksjeselskap og en aldri så liten småbarnsperiode.

Jeg vet ikke om jeg kan si at det anbefales?





(Men! Vi har da hatt et par kreative ikke-bygg-relaterte stunder der nede underveis også)



Og etter en runde i Photoshop ble kjellerstuen vår en eventyrskog med Christel Alsos i rollen som hjortehvisker. Fnis!

Og tilbake til arbeidet:

ALT det gamle gikk ut.

Her trodde vi faktisk at vi har jo "kommet ganske langt!" 

PFFF!

Det trodde vi her også.

PFFF!

Og ca her ramlet jeg ned i underetasjen og brakk av hele jævla skulderen som jeg fremdeles sliter med 9 mnd senere. (Rett utfor den midlertidige byggetrappen med teppe som hadde et stykke plast å skli på helt i toppen av trappen)



Kan jeg bare få konstatert at om noen skal ha god samvittighet for å få sitte litt på RÆV i den nye deilige italienske sofaen, så er det OSS !?!

(Les og se mer fra renoveringsprosessen vår HER.)

Kan vi få en bitteliten high five, eller?? :)

23.05.2015

Den beste starten på dagen

23.05.2015 - 12:12 5 kommentarer

Jeg våkner av fuglelyder ute. En trikk som passerer i det fjerne. Lurer på om jeg er våken. Glemmer av hva jeg egentlig lurte på - og forsvinner litt til. Dynen ligger tung over øret og ansiktet forsvinner ned i puten. Mannen sover fortsatt tungt, men har en arm over ryggen min. Plutselig hører jeg lyder fra nabosoverommet. Det er Max (4) som har våknet. 

"Mamma?"

"Mammaaa....?"

Jeg mumler et slags ja fra under dyna. Han hører meg ikke gjennom veggen, men antar vel at jeg har hørt han likevel.

"Er det helg??"

Jeg nikker.

Jeg hører at han tusler ut i gangen med små barbente tass-tass-tass-lyder. Dodøra går opp, og en liten gutt høres nynnende mens han tisser og vasker hendene. 

Jeg smiler og dulter borti den varme, sovende mannen. Så stor gutt vi har fått.

Han står plutselig smilende i fotenden av sengen vår. 

"God morgen! Kan jeg få ligge på puten din, Mamma?"

Jeg ruller over og gjør plass i midten. Han krøller seg fornøyd opp og legger seg til rette under den tunge dobbeldynen.

"Mamma."

- "Ja, Max?"

"Er det helg nå?"

- "Ja, langhelg også faktisk. 3 dager."

"Men da vi lage god frokost."

- "Hva tror du om bananpannekaker?"

Han svarer ikke, men smiler bredt.

Max insisterer søtt på å få ligge på det han kaller for "flekken min" (AKA. Soveområdet noen har varmet opp gjennom en hel natt) Han er mester i å komponere søte ord. Han vil bare ligge der og spille favorittspillet (Albert Åberg) på min iPhone mens jeg gjør klar frokosten, selv om han til vanlig er selvskrevet banenskreller og havregrynheller. Pannekaker blir det. Hvem kan vel motstå en sånn start på morgenen.

Ingenting er forresten bedre enn å stå opp til et nyvasket kjøkken. 

Verre blir det ikke av sen frokost, verdens beste kakaopålegg... friske jordbær... og varme bananpannekaker.

Treige morgener er ca det fineste i verden.

Dere etterlyste også flere bilder av kjøkkenet vårt etter oppussingen, så her kommer et par ekstra detaljfoto. Elsker dette gamle speilet, klarer ikke se meg mett på det.

O' helgelykke! (Evt. sjokoladelykke?)

Etter frokosten lages runde 2 med kaffe - og supermannen min blåser kjøkkenet ryddig igjen før han setter seg ned med litt helgejobb. Akkurat nå finner jeg ikke en ting å klage på. Kan ikke tenke meg en mer behagelig start på helgen.

En avslappet jobbestund, og helgen tikker videre. Mannen sitter oppe - og jeg sitter i etasjen under i en lat sofakrok og skribler mens Max ligger i armkroken min og ser på Emil i Lønneberget.

Å ja, andre siden av kjøkkenet finnes også. Her kommer det etterhvert nytt rekkverk til trappen og et stoooort maleri på veggen. Vi er nesten helt i mål, men finishen tar jammen tid altså!

Hvordan har din start på dagen vært?

Om du trenger et helgekick, lag dette til lunsj:

Bananpannekaker

  • 5 egg
  • 1 stor boks cottage cheese
  • 3 godt modne bananer, helst "fregnete"
  • 3-4 ss hvetemel
  • 1 ts bakepulver 
  • 1 dl vått. (Kulturmelk/kefir/yoghurt/etc)
  • 2 store kopper havregryn

Alt her er som regel på slump. Målene trenger ikke være akkurat, her bare kjører du på og tilsetter litt mer av det ene og det andre om du føler du savner noe. Alt moses med stavmikser til en tykk røre. Stekes som små lapper i middels varm stekepanne. Smaker ekstra godt med friske bær og kesam, men passer til det meste! Om du tilsetter litt søtestoff/honning i røra er de nydelige å spise uten noenting - bare helt naturell. Fantastisk i lunsjboksen!

Ha en god helg!

 

18.05.2015

Innendørs 17. mai og bollemage

18.05.2015 - 23:06 Ingen kommentarer

Min 17. mai

- Desperat jakt i klesskapet etter noe som passet over sprenggravidmagen. Tok en kjole som til vanlig er alt for stor og nå passet som et krympet pølseskinn.
- Konstaterte at det var kaldt og surt ute og gadd ikke engang vurdere å ta med meg bekkenløsning og bollekropp ut i folkehavet.
- Kledde på 4-åringen slipset med de søte apekattene på og væpnet han med en rød plastikktut som ble mottatt med glede.
- Reiste med smekkfull buss de 6 stoppene det er mellom Bislet og Grünerløkka og rett til champagne (/eplejuice-) lunsj hos fine venner.
- Snekret sammen en pavlova som jeg i løpet av dagen spiste ca 5 stykker av. Pavlova er farlig godt og avhengighetsdannende, mye verre enn både ostepop og Smash.
- Spiste "frokost" fra klokken 10 til 19. Salater, foccacia, skinke, eggerøre, ostekake, iskrem. Tok en pause. Gjentok. Og igjen. Bah! Så godt, så mett :-)
- Busset hjem igjen og la meg for en liten "dupp" 19:30. Var helt skutt av å sitte i en sofa og spise og hygge meg og gjøre ingenting. Først 12 timer senere var jeg klar til å stå opp. 
 

Gravid-17.mai er ikke bare bare, selv når man bare har det kjempegodt og enkelt :-) Her er forresten våre siste feiringer i 2014, 2013, 2012 og 2011. Dette er faktisk min femte 17. mai-feiring som er med her på bloggen! Det fortjener jo nesten en ekstra skål. Ja, ja. Det får vi ta til neste år :-)









Gratulerer med gårdagen!

15.05.2015

Oppskriften på en vellykket barnebursdag

15.05.2015 - 11:38 12 kommentarer

Tiden har kommet. Barnet har igjen bursdag, og man vrir hjernen etter ideer for å snekre sammen en fest som blir bra for både de store og små. Kanskje spesielt de minste, men det hjelper om ikke mor må skrapes ned av veggen etterpå av utmattelse. Man tenker gjennom en rekke ting som egentlig bare gjør en mer i tvil. Hvem skal vi invitere? Hva med om det kommer for få? For mange? Har vi plass hjemme? Kommer ungene til å rasere huset? Får vi underholdt dem? Blir det for mye sukker? Hva gjør vi, hjelp!

For oss som har barn født på sommerhalvåret - så får man mye gratis om man har et kurant sted utendørs man kan invitere til. For oss som bor i Oslo, har vi luksusen med mange flotte parker med grønne områder og superkule lekestativer. Grillområder finnes det også. Dere på landet har kanskje gleden av egen hage eller skog?

I går hadde vi monsterfin bursdagsfest for 4-åringen ute i Marienlystparken på Tusentrippen ("Lekern") - som ikke er alt for langt unna oss. Vi var rett og slett superhappy med hvordan det ble! Noen enkle og morsomme ideer samt bra førarbeid gjør susen!

En ting som snakkes mye om for tiden (med rette) er utfordringen med å velge ut og eliminere barnas bursdagsgjester. Hvem som er bestevenner, hvem som ikke skal komme og så videre. De er for ung til å ha en klar mening om dette selv og man risikerer å la noen av de små føle seg utelatt når de er sammen i en gruppe til vanlig i barnehagen. Vi ønsket å la alle i hans daglige omgangskrets føle seg inkludert. 

Ved å arrangere utefest slapp vi å utelukke noen pga plassmangel eller bekymring for å ikke få planlagt dette godt nok. Vi bestemte oss for at absolutt alle 35 på avdelingen i barnehagen fikk komme, og flere venner med barn ble det også plass til. Det er jo godt for barna i barnehagen når de snakker om det - at ikke noen der føler seg utenfor. De som ikke kunne komme var allerede bortreist, så da var det greit. Så dette ble så fint og behagelig at det definitivt blir gjentatt flere ganger!

Her er gårdagens liste med suksesskriterier for en kanon barnebursdag som ikke krever verken sinnsyke forberedelser eller et halvt sparefond. Det krever kanskje litt tid og kjærlighet, men det er småtrollene vel verdt.

  • Et uteområde med aktiviteter for barn 
  • Godt vær uten regn og for mye vind
  • Fargetema for ballonger, pynt og stæsj. Vi valgte turkis og monster som dagens tema.
  • Masse gjester (Man trenger ikke begrense seg like mye når det er plenty av plass ute. Vi hadde plutselig 50 gjester uten at det var et problem! Topp stemning!)
  • Ventepølser på grillen som serveres etterhvert som gjestene ankommer
  • Lemonadedunk med tappekran. (Fyllt til randen med is, lemonaden pimpet med litt blåfarge for å bli MONSTERLEMONADE. Refill på 10-litersdunk.)
  • Buffét med løpe-til-og-fra-bordet-mat (Alt må kunne spises stående, spesielt med tanke på aktive unger som leker gjennom festen)
  • Fruktfat med porsjonsstørrelser, fruktspyd og pinner for å plukke biter. Gjerne servert i underholdende form, som fra gapet til en hai-vannmelon med skumle tenner og en "fruktfisk" der fruktspydene er piggene.
  • Horn med ost og skinke (eller annen lett mat som kan løpes rundt med)
  • Barnevennlige muffins/cupcakes med temafargepynt
  • Monstergelé fra gjennomsiktige skåler med godteriormer i bunnen
  • Bananbrød, brioche, kjeks med morsomme farger etc.
  • Snacks man ikke blir alt for klissete på fingrene av
  • Stor pakke våtservietter siden det BLIR kliss uansett.
  • Engangstallerkner, kopper og bestikk. (Når festen er over, er den fri for oppvask og ingenting er knust!)
  • Sitteplasser og nok mat til voksne også så slipper man barnevaktansvaret for 30 småtroll. 
  • Piknikpledd for de som foretrekker å sitte/ligge på bakken 

Kort oppsummert: Gode forberedelser FØR festen, alle i barnehagen/klassen får komme og ingen er utelukket, nok mat til både store og små. Romslig uteområde der ungene underholder seg selv og de voksne kan sitte og kose seg, porsjonsstørrelser og selvbetjening på mat og drikke, uformell stemning og godt vær.   

Planlegging og innsats FØR festen. Deretter kan man nyte oppturen i at man slipper å løfte en finger etter gjestene har ankommet - eller dratt.

All baksten ble gjort kvelden før, men pynting og jåling kan gjerne gjøres på stedet for å unngå fullstendig kollaps på turen.

Planlegging er cluet! Minicupcakes med turkis stjernepynt på en seng av minimarshmallows!

Turkis gikk igjen, men andre farger fikk også bli med. Fruktfisken var innertier.

Piknikkurven er fyllt med nybakte ost&skinke-horn. Pappaen blåser ballonger og varmer grillen til ventepølsene. Vi brukte to timer for å klargjøre bordet før våre 50 gjester ankom i solbriller med piknikpledd under armen. Smooth sailing! Og litt heldig med været.

Jubilanten fikk prøvd tålmodigheten litt før tiden var inne, men hjalp likevel tappert til med både flamingopynt og pådekking.

Og endelig kom det jammen gjester!!

Gaveåpning med ventepølser til alle hadde ankommet! Glad gutt prøver å lese kortet selv.

Buffét og selvbetjening sparer verten og vertinnen for MYE arbeid.

Små fingre som forsyner seg av morsom snacks :-)

Vi tømte 20 liter sitronlemonade tilsatt et hint av (monster)turkis farge. Selvbetjent løsning fra dunk med is i. Iskaldt, genialt enkelt og godt! 

Populære fruktspyd med mango, vannmelon, drue og jordbær.

Fruktfatet hadde selskap helt til det var tømt og fruktfisken med spydene hadde veltet.



Noen av foreldrene fikk veltet seg litt på gresset også.

Barna så vi ikke mye til - de storkoste seg på lekeområdet mens vi spiste og ble solbrent på nesetippen. Med taubane, klatrestativ, lekeapparater, sandkasser og husker trenger man egentlig ikke arrangere mer underholdning!



Neida, det er ikke spyleveske som står på benken - det er monsterlemonade ;-)

I dag spiser vi restekake og koser oss med de fine gavene. Lego skal bygges og såpebobler skal blåses.

Vel blåst! 

11.05.2015

Tilbakeblikk på min første fødsel

11.05.2015 - 22:30 8 kommentarer

Nå er det 4 år siden jeg var høygravid sist. Jammen er jeg ikke her igjen. Tjukk i magen og klar for en stor hendelse om ikke alt for mange ukene.

Jeg tenkte at jeg skulle gå gjennom hukommelsen litt for å ta et aldri så lite tilbakeblikk på hva jeg egentlig sitter igjen med av minner og tanker om fødselen sist. Hva jeg skulle ønske at jeg visste, hva jeg garantert ikke kommer til å bekymre meg for denne gangen - og hva jeg gleder og gruer meg til i andre runde.

For dere som har fulgt denne bloggen siden jeg var gravid sist, har dere kanskje lest det jeg skrev om fødselen rett etterpå? (Klikk på lenken) Dette nye innlegget blir dermed ikke enda en gjenfortelling, men kanskje mer en oppsummering av hva jeg tenker om hele opplevelsen nå som det er en stund siden. Og så må dere gjerne spørre og grave om jeg glemmer noe av interesse.

Informasjon jeg er glad for at vi hørte på:

"Om man ikke kjenner liv i magen i løpet av dagen, skal man alltid ta kontakt med fødeavdelingen." 

Det høres kanskje noe overdrevet ut, men er veldig viktig. Jeg kan bli litt sånn anti-hysterisk som skal bare vente og la ting gå over av seg selv. Går ikke til legen før jeg har 41 i feber eller mangler en arm, liksom. Men heldigvis er mannen mer oppvakt (i alle fall når det gjelder meg) og hev seg over telefonen da jeg nevnte i en bisetning at det har vært så stille i magen i dag.... Plutselig satt vi på Ullevål og fikk bekreftet at her var det morkakesvikt og at dette kanskje slettes ikke hadde gått bra om vi hadde ventet et døgn til. 

En trygghet jeg fikk føle veldig på:

Hvor utrolig dyktige, påslåtte og gode de er på Ullevål. Vi følte oss ivaretatt hele veien og sitter denne gang igjen med en følelse av at vi ikke trenger å bruke en kalori på å bekymre oss for farer og risikoer når vi vet at de flinkeste folkene allerede er på saken og ikke kaster bort et minutt på å tvile eller lure på om de skal gidde. Jeg ble lagt inn umiddelbart på observasjonsposten hvor de fulgte nøye med babyen og om han ville tåle presset av fødselen eller om de skulle gå for keisersnitt. Her tilbragte jeg natten før fødselen ble satt i gang (akkurat 24 timer før lille baby kom til verden).

Små ting som gjør stor, stor forskjell:

Vi ble fulgt opp av masse mennesker som fikk oss til å føle oss trygge - og det er vi evig takknemlig for. Så her kommer bare skryt av helse-Oslo. Etter en natt på observasjonsposten fikk vi til og med servert frokost og kaffe i solen før fødselen ble satt i gang. En jordmor snakket med oss om vi følte oss klare og om det var noe vi følte vi var bekymret for eller ikke hadde fått god nok informasjon om. For noen engler!

Hva lærte vi av sykehusbag-fadesen fra sist:

Hæ? Sykehusbag? Er ikke det bare en liten veske med et par bodyer og noen sokker i? (Svaret: NEI.)

Siden vi ikke hadde planlagt at vi skulle ut og føde barn denne kvelden, hadde vi selvsagt ikke pakket klart NOEN av de tingene vi burde ha tenkt på et par uker før, i alle fall. Det endte opp med at mannen (som knapt kan skrive så han forstår det selv) måtte skrive huskelapp midt på natten da jeg var lagt inn på observasjonsposten, og jeg pluss et par sykesøstre drøftet i fellesskap hva han skulle notere. Ja, kamerautstyr, det må du ha! Hva med tannbørste? Er kameraet ladet da? Hva med iPhoneladeren min? Hvor ER den, egentlig? I bilen, kanskje. Hva trenger babyen? Hva skal du ha på deg etter babyen er født? Det kan ta lang tid når vi setter deg i gang, vil du ha noe underholdning kanskje? Herregud, så mange banale ting å ta stilling til midt på natten før det skal komme folk ut av kroppen min. Jeg har aldri tenkt på hva jeg vil bli underholdt av når jeg er i fødsel. Er ikke det nok, liksom?? TO timer senere hadde han fått letet fram det verste - og kom opp på sykehuset midt på natten med en liten trillekoffert med alt fra ladere til joggebukser til ammeinnlegg. 

Note to self: Pakk baggen TIDLIG denne gangen, du vet aldri når du skal av gårde på fødestuen. (Og skriv huskelappene dine selv)

Tingen jeg på forhånd brukte unødvendig med energi på å være nervøs for:

- Epidural. Grunnen til at du får den er jo enorme smerter. Mye større enn en teit liten nål i ryggen, den kjenner du ikke engang når du har så hinsides vondt ellers - og du snart er tappet for energi etter 14 timer med rier og null avslapning. Just say YES, sier nå jeg.

Hva jeg faktisk kunne brukt mer tid på å bekymre meg over:

Å være mer uthvilt før fødselen. Tatt flere små powernaps når kroppen ba om dem. Ikke å samle arbeidsoppgavene til like før fødselen sånn at du går inn i fødselen sliten og mør i kroppen. 

Ting jeg lærte om fødesmerter:

Ja, de er verre enn noen smerte du tidligere har følt på - og kan ikke sammenlignes med NOE. Men - jeg følte at jeg håndterte dem mye bedre når jeg visste det var en utløpsdato på riene. Brukte tid og sekunder som aktive hjelpemidler. 

Det absolutt lureste jeg tok med meg inn på fødestua:

- Powershakes fra helsebutikker! Prioritér drikkekartonger med sugerør smekkfull av karbohydrater og kjapp energi i stedet for teite Mariekjeks, halvtørre leverposterbrødskiver og saftglass som de forsøker å tilby deg underveis. Hvem gidder TYGGE når de skriker av smerte?? Du har drittvondt i et døgn, og du gidder absolutt ikke tanken på en tallerken kjøttkaker. Dette er det du trenger.

Mannen hadde dermed én viktig oppgave underveis som jeg hadde gitt han STRENG beskjed om å følge uten å spørre meg. Å gi meg én kartong med høyenergishake i timen. Fikk da masse ny bensin og væske uten å tenke på apetitt. Bare slurpet det i meg uten å tenke på det - og det hjalp virkelig! Anbefales skikkelig! Gå til en sånn treningsbutikk og spør etter noe som gir superpåfyll når du skal yte maksimalt, for det lover jeg deg at du skal.



Gainomax og Gatorade hele fødselen gjennom!! :-)

Innsjekk på rommet der Max kom til verden!

Frustrerende følelse underveis:

Å ikke komme noen vei med riene. Å bare ligge der, koblet til alskens maskiner og drypp og målinger. Ingen fremgang på lang lang tid, og det fikk meg til å føle meg så hjelpeløs. Om jeg får til denne gangen, vil jeg gjerne få bevege meg rundt mer. Det forutsetter jo at fødselen starter av seg selv denne gangen, og at kroppen får jobbe mer naturlig og raskere. 

Største lettelse under hele fødselen:

Å få epidural etter 13 timer! 



Mannens utfordringer:

Epiduralen gjorde han svimmel og nervøs, og etterpå måtte jeg ta meg litt av han, stakkars. Mannen blir også litt neglisjert fordi det er jo vi damene som har smertene, og det tar seg kanskje ikke helt ut å klage på hvor hard denne stolen på fødestuen er... Men jeg kan godt sette meg inn i hvor sliten han ble av å være på sidelinjen i så mange timer uten å kunne gjøre noe. 

Da epiduralen var på plass inviterte jeg han opp i fødesengen for en hvil.

Og så fikk han grønt lys for en powernap mens jeg drakk et par liter saft og "nøt" epiduralen.

Jeg er oppriktig skuffet over at de har fjernet lystgassen på Ullevål til denne gangen! 

Hvordan i alle dager skal jeg klare meg uten?

Beste mentale fokus når smertene var på sitt verste:

- Nå er 9 måneder med handicap over. Nå er du ferdig snart! I morgen spiser du frokost med en liten baby!
- Kan du smerteteknikken å koble kroppen fra smertene - å se deg selv fra en boble utenfra? Forsøk å lag en mental "video" av det du opplever og se på deg selv som tilskuer. Det høres absurd ut, men blir lettere og lettere å fokusere på når smertene tar overhånd.
- Forsøk å gruble på hvordan du ville ha beskrevet følelsen akkurat nå til andre utenfra. 
- Sammenlignet smertene med en ekstremtreningsøkt og samme mentale øvelse som når du skal dytte deg selv lengre underveis selv om du egentlig har møtt veggen. LITT til takler du, bare LITT til. Snart ferdig bare du klarer denne ENE øvelsen.  

Største overraskelser:

- Barseltårene var så veldig reelle og ekte. Jeg hadde tenkt på det som noe som var som mye oppbygde følelser som at du bare er emosjonell. Neida! På tredje dagen hadde jeg mekanisk påslåtte tåregang. Midt i en tekstmelding om noe HELT annet: BUuuuuhu! Tårer. Ikke triste tårer. Ikke glade tårer. Bare masse tårer som kom ut fra hodet mitt uten at jeg visste hva som skjedde.

- Etterrier! Ikke visste jeg om disse og ikke forventet jeg at det skulle være vondt når fødselen endelig var over! Rett og slett rier i flere dager etterpå som bare er livmoren som trekker seg sammen igjen. Skikkelig rart og uforventet! Hver gang jeg ammet gjorde det like vondt. Mange ganger! Men magen trakk seg sammen på rekordfart og i løpet av 3 dager var den 80% tilbake til vanlig tilstand igjen! Fascinerende.

Apetitt! Så hinsides! Jeg har aldri spist så mye i hele mitt liv. ALT smakte godt, og magesekken var evig stor! Spiste som et dyr på barselhotellet alle tre dagene. Mellom måltidene også! Gjerne to porsjoner og dobbel dessert! For et fantastisk tilbud. Max sov i den lille glasskuffen sin mens jeg fylte tanken som på en tørst SUV.

Satte aller mest pris på:

Å få ha med pappaen på hele reisen og ikke minst bo på barselhotellet alle tre etterpå. Ville ikke byttet disse tre dagene bort mot noe! Gleder meg til runde to!

Matvraket!

Ting jeg er nervøs for denne gangen:

- Å gå på overtid 
- At babyen ikke skal være frisk  
- Morkakesvikt som sist, at det kommer snikende uten at jeg vet det
- Hvordan det skal bli for kroppen å komme seg igjen etter andre runde
- At de ikke har min gode venn lystgassen tilgjengelig lengre 

 

...Hva husker du best av din fødsel, av vonde og gode minner?

Hva gruer du deg til om du ikke har født enda?  

10.05.2015

Mine favoritter: Baby Bjørn bæresele

10.05.2015 - 17:40 11 kommentarer

En av de tingene jeg faktisk savner mest fra sist babyperiode, var å få gå rundt med nurket i bæreselen og se på hvordan han kooooste seg. Å få snuske litt på babyhåret som lukter som karamell. Da han ble litt større, fikk han ta del i utsikten vår der vi gikk rundt, enten på tur i parken eller handlerunde på butikken. Jeg tror faktisk ikke Max var misfornøyd én eneste gang han ble båret rundt i denne. Tenk å sitte god og varm inni bamsedrakten din, med smokken plantet godt i munnen - bært tett inntil mamma eller pappa. 

Oi... Jeg tror jammen jeg begynner å bli klar for baby igjen! Har tatt meg selv i å bla i gamle fotomapper på maskinen min gjentatte ganger, gjerne når jeg egentlig burde gjøre viktigere ting. Kom over et par smeltfaktor 9-bilder av lille hengebjørnen vår som nå snart blir 4 år ...

Max var alltid klar for en tur i parken med pappa og bulldog. 

Sist gang hadde vi først en babysele for de aller minste, og så gikk vi over til en annen variant for litt større babyer. 

Fikk utvilsomt delt ut mer nærhet i bæreselen enn i vognen! 

Så i uken som var, startet vi på listen over stæsj vi vil ha klare før babyen er her. OK - bæresele kommer kanskje ikke på topp 3-behov sånn rett etter fødselen, men jeg fikk plutselig veeeeldig lyst å finne en som kan henge pent og vente. 

Hvem kan vel ikke savne dette?! 

I går kjørte vi oss en liten lørdagstur og endte opp med å tråle Barnevognhuset Rudo på Grønland. Dét har vi ikke gjort på ca 3 år, så det var litt stas. Det førte jo til både det ene og det andre.

Max som slettes ikke henger i bæreselen lengre, henger likevel i selen for å finne riktig stæsj til lillesøster.

Vi hadde egentlig tenkt å bruke akkurat samme sele som sist:

...Men så ramlet vi over årets Limited edition-serie "Ice Cream" - og da var vi klare for å kjøre litt farge! Dessuten var det en ny og pimpet modell som kan brukes helt fra bitteliten baby frem til ca 3 år. (Først på magen, så på ryggen) Solgt!

ICE CREAM ble det, både i bæresele og på pinne etterpå :-)


Snasen sak!? Nå må bare babyen komme ut og kanskje legge på seg litt før hun er klar for å henges tilbake på magen igjen :-)

Skulle legge ut en liten lenke her, men jeg tror ikke selene er lansert på nett enda! Barnevognhuset Rudo hadde akkurat fått dem inn døra, så der vet jeg de er, men det nærmeste jeg fant på nett var denne i "ordinær" farge. Det ser ut som "Ice cream" lanseres først i sommer.

Vi var jo så innstilt på at det sikkert ble bare med ett barn på oss - så vi ga bort det meste av babyutstyr etter Max. Noe til venner, en svær haug til Fretex og de største tingene (som vogn) på finn.no. Men nå kom det jo noe godt ut av det: Nytt stæsj til ny baby! Yay!

Er det bare meg som har et snev kenguru i blodet og som synes bæreseler er spesielt stas?!

Hva savnet du mest etter babyperioden var over? 

07.05.2015

Et steg videre i livet

07.05.2015 - 23:00 4 kommentarer

Jeg har hatt en noe vemodig stund i butikken vår, der jeg har pakket ned varer og pyntegjenstander. Surret tape rundt pappesker. Jeg har plukket ned fotografier fra kontorveggen, som beskrev prosessen vår så langt. Fra da vi pakket varene selv i papprør med en kjærlig hånd og tanke for hvor i landet plakatrullen skulle sendes hen. Fra da kjelleren vår var fyllt med pappesker med kort fra trykkeriet. Det var den spede begynnelse på et selskap som jeg hadde masse fine tanker om - men ikke helt visste hva kunne bli.

I går trakk jeg ut ledningen på den gamle støvete globusen, og lyset bak Nordsjøen ble mørkt. Vi flytter fra butikken/showrommet. En epoke er definitivt over. 

Men fra et vemodig sukk - og rett over i boblende glede!

Vi har nemlig stengt butikken for å slippe å kjenne på presset av faste åpningstider. Spesielt nå med tanke på at jeg skal ut i gradert permisjon om et par måneder, og vi blir ganske sårbare om vi bare er tre ansatte som må sjonglere ansvaret oss i mellom. Vi har jobbet fra kontoret bak butikken - og hver gang det kommer en kunde hopper vi opp og går ut og hilser på. Selvsagt veldig hyggelig og sosialt, men også til tider ganske begrensende for effektiviteten på kontorstolen. Kan ikke helt se for meg at jeg kan bytte bleier herfra heller.

Men all den blandede vemodige lykken får meg til å innse hvor utrolig heldig og priviligert jeg er som får lov å styre arbeidshverdagen min selv. Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake i full jobb etter permisjonen. Men så kjenner jeg på det at det skal bli veldig deilig å nyte babytiden også, uten for mye press. Og så kan jeg heller jobbe noen småøkter innimellom - uten at noen forventer det av meg.

Det er uansett godt å kunne ta seg litt tid til å se tilbake på hva man har gjort, hva man satte mest pris på - og alle de fine øyeblikkene man har hatt underveis. For en prosess det har vært! Fra denne veggen har vi solgt tusenvis av nostalgiske plakater til mennesker som har delt de utroligste historiene og minnene med oss. 

Sofaen har huset fine eldre fruer som har fortalt fra krigen, og Kombisykkelen har blitt klatret på og veltet av barn som venter utålmodig på mammaen sin som skal kjøpe en bursdagsgave.

Vi har hatt eventer og kundekvelder her, jeg har til og med hatt egen festskohylle på kontoret for kvelder som har krevd stiletter.



Vi har gjort intervjuer her og snakket med engasjerte mennesker som er skrekkelig nysgjerrig på hvordan vi har det og hvordan vi jobber.

Og jeg har tegnet en hel masse - som har blitt til plakater for videresalg. Vi har hatt det så gøy her!








Nå kutter vi altså ned til kun å drive nettbutikken - samt å fokusere på forhandlerne våre. Det begynner jammen å bli mange av dem! Rundt 160, cirka! Det hadde jeg ikke trodd da jeg satte og tegnet de første strekene til det som skulle bli Emmeselle sin første kortkolleksjon med nostalgiske motiver. De malte jeg i jula 2012, der jeg satt midt i renoveringsprosjektet vårt med saglyder i bakgrunnen og spon under føttene. 

Nå flytter vi inn i nye kontorer, og det føles så godt! Jeg skal legge ut flere bilder om noen dager når vi begynner å komme oss på plass. Det går litt smått siden jeg bare klarer et par timer om dagen, men det kribler i fingrene etter å flytte inn blyanter i skuffer og bilder på veggene. 

Her er i alle fall nabolaget vi flytter til:









Om du vil følge med på prosessen, følg meg gjerne på instagram også. ( @emmeselle )

Noen ønsker for hva jeg skal dokumentere av ferden videre?

 

(Foto fra butikken: www.fabelaktive.com)

06.05.2015

Hør her, late gravide kvinner. Svangerskap er ingen sykdom!

06.05.2015 - 14:58 82 kommentarer

Når man blir gravid er det mange nye ting som skjer med kropp og sinn. Man får sånn gravidglød og vakker struttemage og alle kan se at du bærer på en lykke så stor, så stor. Du er en vandrende gudinne som vitner om naturens beste mirakel, og herregud så fint det er.

"Å, er det ikke deeeilig å få bære fram et lite mirakel?"

Om du da er en av dem som vil glefse frem svaret "Nei, det er slettes ikke deilig!!" så må du huske at dette bare ikke er et alternativ som er politisk mammakorrekt nok til å våge presentere for forsamlingen. Det har seg nemlig slik at du er kvinne + gravid. Dermed kvalifiserer du dessverre IKKE for verken misnøye eller klaging.

Du er takknemlig skapt for å bære frem barn, svangerskap er en gave og kvinnene før oss fødte på huk i en busk nemlig, sånn før de dro hjem og lagde middag. Ergo - du har ingenting å klage på.

I løpet av mine to svangerskap, hvor mange ganger har jeg ikke hørt følgende setning:

"Svangerskap er ingen sykdom!"

Det kan komme fra arbeidsgiveren når man ytrer behov for tilrettelegging pga bekkenløsning, fra venninner som ikke har født enda og som ikke forstår hvorfor du ikke orker å dra på trening, eller gjerne menn som absolutt ikke vet hvordan det er å bære frem barn. Eller - fra andre kvinner som tidligere HAR født men som selv hadde et enkelt svangerskap eller kanskje, muligens litt sviktende hukommelse. 

Jeg har aldri ytret at "Jeg er gravid og vil derfor sykemeldes." For i så måte er det jo riktig at svangerskap ikke er noen sykdom, per definisjon. Men formen man går gjennom SOM gravid, kan få en til å føle seg mer dødssyk enn man noen sinne ellers gjør. Influensa med høy feber og snørr klarer ikke å nå et svangerskap opp på leggen engang. 

Likevel er det få ting som anklager deg mer effektivt for å bare være en lat drittkjerring - som utsagnet "svangerskap er ingen sykdom".

Om du slettes ikke er gravid, men opplever følgende symptomer gjennom flerfoldige måneder - ville du da følt deg frisk nok til å fortsette som før på jobb?

- Å kaste opp til alle døgnets tider ?
- Å være så kvalm at man på en god dag har spist én tørr kjeks ?
- Å svime av pga svimmelhet?
- Å ikke være i stand til å stå oppreist uten enorme rygg/hoftesmerter ?
- Å ha faretruende høyt eller lavt blodtrykk ?
- Å ha intens hodepine i ukesvis ?
- Å gå søvnløs mange netter på rad ?

Se for deg at du er mann, våkner opp mandags morgen med intens fyllesyke. Formen er slettes ikke fin. Du kaster opp, kaldsvetter og skjelver, hodet dundrer og du ser stjerner...  Nå skal du stå opp og lage frokost og matpakker, kle på barna og dytte dem i barnehagen før du selv skal i møter og prestere på jobb i 8 timer. Du kaster opp bak barnevognparkeringen og setter deg skjelvende inn bak rattet. Du føler deg som et gammelt øk av en kamel, men nå skal du på jobb - okke som.

Fyllesyke er ikke en sykdom.

Men så innser du at du slettes ikke drakk i går kveld.

For du hadde jo ikke tatt helt av på byen når du vet du skal opp og være tilstede i hverdagen dagen derpå, ville du vel?

Men hva med om du våkner opp ufrivillig fyllesyk HVER dag da, fremdeles uten så mye som en pjolter innabords? Litt sånn kan det være å gå gravid. Som om du er evig fyllesyk, men du kan ikke noe for den dårlige formen selv. Du har ikke valgt å feste hardt før en hverdag. Du er bare gravid, du. Og svangerskap er ikke en sykdom.

Så selv om at fyllesyke ikke er en sykdom det heller, så føler du deg ganske råtten likevel, gjør du ikke? Du er faktisk ganske heldig som kan styre selv om du skal bli fyllesyk eller ikke. Det samme gjelder ikke "svangerskapssyk", dessverre.

Noen svangerskap er lettere, andre er et rent helvete. Uansett er det ganske tungt og det tar så evig lang tid.

Så tenk deg litt om neste gang du plumper ut med "svangerskap er ingen sykdom" til Mammaen som ikke klarer å følge barnet sitt i barnehagen.

Sist svangerskap var jeg ikke kvalm en eneste dag. I dette svangerskapet gikk jeg med intens "fyllesyke" i 4 måneder før det begynte å bedre seg sakte men sikkert. Begge gangene har jeg hatt bekkenløsning og ganske intense smerter i kroppen etter bare en liten fysisk økt. Heldigvis er jeg mindre plaget denne gangen enn sist, men som en bonus har jeg denne gangen vært ekstremt svimmel og hatt skummelt lavt blodtrykk. Jeg har svimt av midt i tannpussen og jeg har nesten-krepert i trappen opp til flere gangen. Jeg stabber meg likevel på bena når det verker i korsryggen og lysken hyler av smerte.

Jeg har følt meg syk av svangerskapet. Jeg kan til og med innrømme at jeg synes det er noe dritt å gå gravid. Jeg gjennomfører likevel - fordi det faktisk kommer ut en ganske bra premie. Men ingen kan ta fra meg at dette er en ganske råtten tilstand å befinne seg i mens det står på. Jeg vil faktisk påstå at til tider er svangerskap verre enn sykdom.

(Og fyllesyke, som faktisk går over etter noen timer. Menn - dere er noen heldige jævler. Dere skulle bare visst.)



Nå er jeg en av de heldige som har mitt eget firma som arbeidsgiver, og kan styre fleksibilitet og arbeidsinnsats i stor grad selv - men jeg husker så veldig godt fra sist gang da jeg var ansatt et sted og måtte forholde meg til arbeidsgivers forventninger og syn på gravide kvinner. I tillegg er det et visst forventingspress blant kollegaer selv om de er aldri så forståelsesfulle. Du skal liksom stille opp når du først er på jobb, ikke sovne av under pulten før lunsj og sånne ting. Jeg hører mange historier fra bekjente som er mindre heldig enn meg med omgivelsene på jobb, og har sjefer som for eksempel har bestemt seg for at "det er for tidlig for deg i svangerskapet å være SÅ sliten."

Likevel kjenner jeg godt igjen dette presset jeg også. Selv kamuflert som velment trøst fra andre som ikke vet hvordan det oppfattes å få servert når man føler seg helt skrot. Man har dårlig samvittighet konstant for å være en dårligere versjon av seg selv. Så man pusher seg litt lengre enn man bør, men det blir ikke godt nok. 

For svangerskap er jo ingen sykdom.

Sukk. 

 

Har du opplevd å bli møtt med denne innstillingen når du forteller om svangerskapsplager? 

/ Del gjerne for å gi dette utdaterte begrepet sparken.

 

(Følg gjerne Inspirato.no på Facebook for å få løpende oppdateringer og andre kamelhistorier.)

 

05.05.2015

Gravid uke 30 : Tilstandsrapport

05.05.2015 - 14:25 4 kommentarer

Ukedag: Tirsdag

Antrekk: Sprengt mammabukse fra H&M med magestrikk ca opp til puppene. 

Uker gravid: 30

Tilstand: Svimmel, susete, anpusten, sliten, trøtt, irritabel. Vondt i bekken, haleben og lysken. Ikke noe koselig selskap.

Blodtrykk: Lavt til ikke-eksisterende.

Ukas høydepunkt: Har hatt siste dag i butikken vår og kan nå snart roe litt ned stresset med åpningstider.

Blir kvalm av: Å ta oppvasken.

Kosthold: Det jeg gidder å putte i nebbet. Matlei og har egentlig ikke lyst på noen ting. Farris. Mozell Light.

Prosjekter på gang: Flytte ut fra butikken og inn i nye kontorer. (Les: Døse i sengen mens mannen løfter og kjører varebil. Skal sortere ting så fort skap og skuffer er på plass.)

Dagen derpå etter: Har pakket ned restene fra butikken i esker. 

Gravidplager: Skyhøy hvilepuls! (Mellom 75 og 95) Blir dødssliten av å stå opp fra sofaen/sengen og vil bare sette meg ned hele tiden. En svipptur opp bakken kjennes som en topptur. Bekkenløsning er noe dritt. Vondt i ryggen. Sovner og våkner ca 30 ganger hver natt. Blære skvist under baby, og nå tror jeg at jeg er tissetrengt selv rett etter jeg har vært på do. Stramme kynnere. Vondt i magen når jeg strekker meg. Hodepine. Tette bihuler. Må skrape ut små føtter som sparker meg under ribbena så de buler ut. NEIDA, jeg hører deg og "svangerskap er ikke en sykdom".... Men dette merkes på både formen og humøret altså.

Ting som får meg til å smile: Å se så mye spark i magen at jeg føler meg helt alien. Særlig når andre kan se det og jeg føler at jeg nesten må sjule det litt for å ikke skremme folk. 

Gravidcravings: Ingen verdens ting, bortsett fra en dyp og intens lengsel etter sesongen for vannmelon og jordbær.

Vektøkning: +7 kg

Termindato: UL: 23. juli 2015  (T: 7. juli) Spent på om det blir 1. juli eller 31. juli!? Noen som vil sette penger på en dato?

Hva har skjedd denne uka: Har vært i familiekonfimasjon, hatt siste utsalgsdag i butikken med haugevis av mennesker, har hatt visning på lokalet, har svigers på besøk, begynt så smått å tenke på produktivitet igjen (og en fjern drøm om sådan) ...men så sovnet jeg jammen av igjen.

 

Det begynner å bli trangt i magehuset. Skimter jeg en svak strek på magen nå? (Linea Nigra?)

En kan jo bli oppgitt av mindre:



Nei, nå tror jeg at jeg tar meg en ny powernap. 

Etter dette svangerskapet blir det sterilisering av både meg selv og mann. 

Blllrgh....

29.04.2015

VENNERS VENNER SALG!

29.04.2015 - 10:14 Ingen kommentarer

Kjære venner og venners venner! Er du i Oslo førstkommende søndag? Notér 3. mai om du vil komme på vår ALLER siste åpningsdag i butikken.

Etter helgen er det flytting fra butikklokalene våre på Frogner. Det blir både godt og litt vemodig. Det begynner å bli ganske utflyttet der allerede, og nå på søndag skal vi ha den aller siste dagen før vi låser døren. Vi skal invitere venner og venners venner for å selge ut alle restene med -70% rabatt.

Til helgen flytter vi nemlig inn på de nye kontorene våre ved Bogstadveien - men de vil ikke holdes butikkåpent, så det blir en liten endring i hverdagen vår. 

Søndag holder vi i alle fall åpent fra 12 - 18 - og det blir mye folk, så vær tidlig ute :-)  

Ellers holder for øvrig NETTBUTIKKEN vår åpent som vanlig!

 

Arrangementet ligger på Facebook som invitasjon - (Se link HER) så du må gjerne sende invitasjonen videre til folk du kan tenke at vil sette pris på å handle inn litt gaver til andre eller seg selv?











28.04.2015

Vonde kynnere eller premature rier ?

28.04.2015 - 19:19 5 kommentarer

Startet dagen i dag tidlig. Klokken halv syv stod en lys våken gutt og hoppet i sengen og gledet seg til dagen. Vi stod opp og laget frokost. En liten time senere forsvant guttene ut døra og dro av gårde til barnehagen. Jeg ryddet av bordet og fikset litt rundt på kjøkkenet. Registrerte at magen tidvis var kulerund og hard, men ikke noe mer enn det.

Jeg bestemte meg for å komme litt i orden etter ferien. Stablet meg på kyllingbena og tok inn koffertene fra turen i går for å sortere og sette på noen maskiner med vask. Måtte sette meg ned mellom et par plagsomme kynnere, men fortsatte å støvsuge litt. Alt gikk rimelig treigt som vanlig. Bannet litt for bekkenløsningen. Klagde litt til meg selv på kynnere. Jævla ubrukelige gravidkropp. Men et skittent bad stod for tur, og svigers kommer jo på besøk i kveld. Crap, her var det ikke noe å vente på.   

Jeg hadde vasket to maskiner klær, skrubbet dusjveggene og vasket deler av gulvet da jeg lå på alle fire og forsøkte sveipe gulvet under badekaret uten å gå ut av ledd. Satte meg på rumpa som en fornuftig gravid og strakk armen så langt jeg kunne under karet. Typisk at kynnerne skulle komme tilbake akkurat midt i en allerede krevende øvelse. Jeg måtte sette meg tilbake og bare parkere litt, for det pleier å roe ned sånne stram-mage-følelser. Men det gjorde ikke det - det ble bare verre - og skikkelig intense smerter stakk meg i magen, spesielt nederst. Ikke sånne smerter fra fordøyelse eller mageknip, men intense menssmerte-lignende følelser. Kniver og nåler! Jeg satt og pustet dypt i flere minutter for å til slutt gå ned for telling og bare veltet meg over på gulvet av vondt. Ikke vært borti sånne smerter verken før i dette svangerskapet eller sist. Jeg kom meg ikke opp fra gulvet, men ble liggende å kaldsvette og være litt småbekymret.

Marius (aka mannen) var hjemme akkurat da og kom inn på badet der jeg lå og ynket meg. Han har (som jeg lærte i dag) fødeavdelingen på speed dial (Klok av skade, sa han) og før jeg visste ordet av det hadde han snakket med jordmor som hadde beordret oss oppover på en kontrollmåling. Han dro meg inn i bilen og svippet opp til Ullevål som er behagelige 1000 meter unna oss.

Jeg ble lagt i en seng og koblet opp til en kjent maskin som vi var borti sist da fødselen ble satt i gang -

Frem med magen! På med gelé og belter - og vips var vi i gang med å måle om dette kunne være premature rier eller ikke.

Måling av babyens livstegn og livmorens sammentrekninger. 

En time senere ble magen friskmeldt. Kynnerne så heldigvis ikke ut som rier, og smertene hadde gitt seg sakte men sikkert. Jeg fikk streng beskjed om at all akrobatisk kravling på gulvet var uhørt fremover, og at kynnerne sannsynligvis var "min egen feil". Ikke visste jeg at en livmor kunne bli "stresset".

Så nå sitter jeg her hjemme da, fremdeles med masse kynnere. Heldigvis er de ikke smertefulle, bare irriterende og ubehagelige. Har fryktelig lyst å bare ta de der klærne ut av maskinen... Støvsuge litt på kjøkkenet... Kanskje tømme det siste i kofferten. Plukke opp lekene til Max. Men så har jeg jo ikke så veldig lyst å fremkalle verken vondt eller tidlige rier. 

Så nå tror jeg at jeg skal ta frem en pakke druer og sette meg på rumpa inntil videre. Svangerskap altså. Mannen har så rett:

"Det er så mye styr med deg." 

Jeg sa at han kunne godt få være gravid i stedet for. Det hadde han ikke lyst til. Rart det der.

Her er fra sist gang da fødselen til Max holder på å bli satt i gang, heldigvis litt senere enn i uke 29. 

hits