Inspirato

I dag har jeg hatt bestisbesøk. På dagsbesøk som vi har presset mest mulig ut av.

Kvalitetstid, hører jeg dem kalle det. Og det var det. I tillegg klasket Oslo til med 23 varmegrader og strålende sol, så vi har ikke gjort annet enn å kose oss. Dessverre har denne skapningen leggetid ca klokken 9, da hun jobber som flyvertinne hos Lufthansa, og Lufthansa - de liker å vekke folk tidlig, de. Cirka klokken 4. Da er hun strålende blid og serviceminded, da. Jeg hadde sannsynligvis kverket de fleste på den tiden. Særskilt på fly. Jeg har forresten laget et lite blogginnlegg om henne før - tilbake i det herrens år 2011. Et tilbakeblikk kan du som har lite å gjøre se her!

Demonstrasjon av hvordan jeg ville sett ut som Lufthansa-freülein.

Droppet kostymet og tok en tur utenfor hotellet heller.

Sommerglad brillefreülein.

Et til bilde av solbrillevær.

Med opptil flere ispauser lagt inn i programmet.

Brilleglad gutt SÅ glad for å se tante Julia. MIN tante Julia.

Ja, blåøye! Nei, han har ikke vært i slosskamp i barnehagen, han har bare turnet litt på dolokket og vært litt i nærkontakt med gulvflisene, han.

I spalten "Ting som gjør meg forbannet" skal dere i dag få lese om et interesant fenomen:

Salrygget hybelost.

Det kan hende at det er jeg som er problemet. Du får selv avgjøre. Uansett - Jeg og kjæresten river i oss kveldsmat i farta. Jeg skjærer i et ferskt grovbrød og kjæresten tar ut en ny, stor pakke Jarlsberg. (Nei, gulost ER ikke gulost.)

Kjæresten begår feil nummer én. Han åpner posen i feil ende. Slik at den lille hendige klisterlappen...flappen, du vet - ikke får gjort nytte av seg og osten nå blir både tørr og svett og må stå på hodet i kjøleskapet til den avgår med døden.

Deretter begår han feil nummer to. (Sukk) Han legger osten ned på rygg og harver over den gjentatte ganger i eksakt samme spor slik at det henger en sånn dobbelthake ned på siden, som etterhvert knekker og ligger trist på bordet uten å kunne gjøre nytte av seg på brødskiven. Ja, ja. Bulldogen får den, og jeg forsøker å holde kjeft om kjøkkenrelaterte i-landskriser. Ser på han der han sitter med munnen full av ost.

Meg: (Klarer ikke holde helt igjen) Du... Du er ikke en kunstner med ostehøvelen i en utstrakt grad?

Kjæresten: Hæ? Det er et mirakel at jeg i det hele tatt gidder å spise denne osten. Da jeg var liten nektet jeg konsekvent å spise ost som IKKE hadde riller i seg. Ville nesten brekke meg. Altså, av folk som kunne finne på å kjøpe ostehøvler uten riller i. Det var seriøst helt krise. Ost UTEN riller?

Meg: Ja, det var virkelig store problemer du hadde å forholde deg til, der.

Kjæresten: Ja, ca sånn som du - som holder på å dø av at jeg har deformert osten din. Eller?

Meg: Nei, hæ? Jeghardetfintjeg! La ikke merke til det engang.... Å, ja. Sederja. Der var jo osten ....litt rar.... ja.

Kjæresten: Kom igjen, si det da. Kjør!

Meg: Altså... Nei, men, neida! Det går så fint at. (Smiler et katastrofalt falskt smil)

Kjæresten: (Myser mot meg og lager lure øyebryn) Skal jeg skjære en skive for deg?

Meg: Aaaaaaaa! Herregud gjørdetpådenrettesiden da. Der den liksom PASSER til ostehøvelen - ikke MIDT i greia så osten ser ut som en gammel lenestol! Er du klar over hvor tørre de kantene blir etterpå? Og SPESIELT når du har åpnet posen på en så talentløs måte. Har du SETT at det er en sånn klistrelapp her? Laget PERFEKT for å lukke osten slik at den ikke tørker inn? Eller kanskje VIL du at den skal tørke? Og at det går med en KVADRATMETER ost som må kastes når det er bare er en flat flik igjen og at det er plass til ti tusen smuler under den der? Og vet du at det ikke FINNES ting som minner meg mer om å bo i kollektiv enn å finne det der jævla SITTEUNDERLAGET av en ost i kjøleskapet?!

Kjæresten: Oi! Nå sluttet jeg å være glad i deg, litt.

Meg: Sukk. Jeg også.

Ja, altså, i butikk da. Ikke sånn generelt.

Jeg er til salgs hos bla. Norway Designs, som er en av mine absolutte favorittbutikker, så der er det ekstra gøy å være! Og så har de solgt ut produktene mine også, så her om dagen måtte jeg innom med en ny og litt tung leveranse. EKSTRA gøy! De har så mye annet BRA! Og så har de meg der også. High five! Så om du er i Oslo og vil handle design i en finfin butikk - prøv denne! Utfordringen er å komme ut av butikken uten masse poser...

Et par knips fra min iPhone:

Snart tomt i hyllene for kort!



Disse Emmesellekortene finnes på Norway Designs!

Ai, ai! Først må jeg jo takke for alle innsendte forslag til hvem som skal bli plakatmodeller! For noen vakre skapninger dere har :-) Jeg skulle ønske jeg kunne tegne hver eneste én, men nå har jeg altså nesten 200 kandidater. Her er et lite tilfeldig utvalg av hvem som har dukket opp i mailboksen min. Morsomme historier sender dere også! Tusen, tusen takk. Jeg har lagret dere ALLE i en stor mappe hvor jeg kommer til å stadig plukke nye modeller som jeg skal bruke til plakatsalg. Jeg fortsetter å lagre alt som logrer i mailboksen min.

I første omgang av denne lille Doggie Top Model - kåringen har jeg jobbet på spreng for å få i allefall TO plakater produsert disse siste dagene. Etter et par elimineringsrunder har vi to nye coveransikter:

Møt mopsen Chester og basset hound Devin.

Myyyye ører å tegne på denne plakaten. Hello, senebetennelse!

Her er resultatene!

Devin:

Chester:

Fremdeles varm print - klar for nye eiere :-) Hvem vil handle ny røytefri hund?

Stempling, signering og pakking -

Et voìla! Adressert og klart for forsendelse! :-)

Her er noen flere tilfeldige modellbabes. Noen som kjenner disse?

Her kan dere bestille signerte plakater! (299,-)

"Hæ? Har du ikke tatt restylane enda? Seriøst? Alle gjør det jo." 

Dette spørsmålet fikk jeg servert på en sosial tilstelning jeg var på for litt siden. (Det var for øvrig en lokal and kledd i glitrende polyester som spurte spørsmålet)

Altså -

La meg bare fastslå en sak. Det er altså i dag fullstendig uholdbart å se slik ut:

Du skal nemlig se SLIK ut.

DA er du deilig, da.

Bare spør enhver blogger. (Jeg ramlet over noen illustrerende bilder på en annen blogg:)

Og dumme meg, som må ha sovet i timen - trodde at det som gjalt var naturlig skjønnhet, det å forsterke sine egne trekk, fokusere på det som gjør deg spesiell og annerledes... Neeei, Nei!

Så.... Jeg har operert meg selv litt digitalt for dere, slik at jeg kan skli litt bedre inn.

Hva tror dere?

Deilig, deilig!

Eller.... eh.

Om du tror du ser slik ut med de nye sugeleppene dine:

Så vil jeg bare informere om at folk flest ser dette:

...Og at du mest sannsynlig var ti ganger penere før, og om du bare tok deg tid til å se forbi standardoppskriften i ymse rosa medier / bloggverden i dag, så ville du se at du har fantastiske trekk som andre mennesker faktisk ønsker å fake at de har. BRUK dem, for faen. Ikke gjem dem vekk for å ligne på andre kjedelige mennesker som også har gjemt bort sine særtrekk. Har du fantastiske krøller - vis dem! Har du store lepper? Bruk lipgloss! Har du små pupper - kle deg i klær som får deg til å se high fashion ut. Har du store pupper - kle deg i pinupinspirerte klær. Vis det frem! Ikke gjem bort det som gjør deg annerledes.

Mest sannsynlig er du enten lang, kort, blond, mørk, formfull, slank, muskuløs, spe, krøllete, bølgete, retthåret eller hvasomhelst.

SÅ BRA!

Ikke vær en and! Vær den beste versjonen av deg selv!

NRK har en forresten en fin dokumentar om skjønnhetsjaget i dag. Den viser alt jeg synes er feil - og den kan du se her.

Det er det som gjør at jeg blir livredd av rosabloggfenomenet. Les litt mer om det her.

I går var det en helt ordinær tirsdag, hvor planen min var å sitte inni joggebuksa mi og fråtse røde druer og male krøll på meg selv på ca niende timen.

Heldigvis dumpet det en SMS inn på min lille telefonino (også dekket av maling) som sa at jeg heller skulle ut, på konsert på Mono, med noen jeg ikke kjente til fra før. Hoppet ut av joggebuksen, byttet ut maling med sminke - og ruslet en tur ut i duskregnet under paraplyen til fine Christel, som aldri helt tror på godt vær - men på gode opplevelser og ny musikk. 

Så, dagens lille anbefaling - er gårdagens oppdagelse, som var så snodig at jeg ble sittende å ...undre. På scenen var Mari Kvien Brunvoll og Stein Urheim, som leverte en merksnodig blanding av elektronisk skogstur med Hufsa, mikset med odde instrumenter og stemmen til Mari som har et veldig interesant spekter, helt fra folk- til asiatiske referanser. Det låt som mange timers fri kreativitet på jenterommet, noe som har blitt kokt på i mang en tankefull stund... Kjempespennende, og kjempesært :-)

 Vanskelig å bare beskrive lyd, du får nesten høre litt på også.

Sånn! Det ble visst dagens lille musikkspalte!

Nå: En konstruktiv onsdag! (Helt uten vin, jeg lover.) 

Søker MODELLER type HUND til produksjon av plakater. Krav til søker: Du må være en hund med karaktér. Vi verdsetter både særegenhet, sjarm og/eller unik utstråling! (les: Stygghet ikke et problem, ei heller snåle hunderaser.) 

Plakaten vil bli videresolgt i både nettbutikk og designbutikker. De som blir brukt får gratis tilsendt plakat av hunden sin!

Send mail med bilde av ansiktet tatt forfra til mona@emmeselle.no

Spre gjerne ordet! :-)

Helg. 

Kort oppsummert: Livet er plagsomt i disse dager. Heldigvis kom sommeren og reddet meg i siste liten.

Lørdagen for eksempel, var helt suveren - en halv dag gikk med på å drikke masse vin i solen med verdens beste svigerinne. Glemte nesten at jeg hadde med meg et fjell med klær. Baaah! Har jo ikke vaskerom klart enda, og vaskemaskinen som er splitter ny står midt utpå kjellergulvet og gjør narr av meg. Resultat: Vaskedag hos overnevnte svigerinne - men det er jo ikke så ofte man får være glad og brisen mens man vasker klærne sine. Labbet glad og fornøyd videre til Grünerløkka for å møte en studievenninne som nå jobber i London, og det er heller ikke hver dag det er 28 grader om kvelden og man kan tusle jakkeløs rundt i sandalene sine og vifte med tærne. Deilig, deilig lørdag sett bort fra at jeg har sånn bjørkeallergi at jeg til tider har lyst å klore ut øynene mine og legge dem på sprit. Hvor lenge kan en pollensesong vare, egentlig? Jeg blir gaaaal. Allergiøyedråpene jeg har fått føles ca. som syre blandet med grus. Topp. Ikke ser jeg noenting heller. Bajs.

Resten av helgen har bydd på utpakking, sortering, kasting, vasking - og andre ganske uinteresante husaktiviteter. Det er helt utrolig hvor lang tid det tar å renovere og komme seg på plass igjen etterpå. Puh. Når vi er ferdige med dette skal jeg ALDRI flytte igjen. Bislet, you're stuck with me for life. Blir bare (under tvil) små turer innom butikken for å kjøpe mat og kanskje ut i parken for å lufte bullvov. (Som har fått løpetid igjen, og er sur megge som sitter snurt under skrivebordet mitt og demonstrerer hvor jævlig hun har det.)

Nå er jeg klar for ny uke, masse produksjon, noen kjedelige møter, noen spennende møter, og en to-do-list lang som 2013. (et vondt år) Og så lover jeg å forsøke frekventere i denne bloggverdenen. 

Ha en deilig kort uke alle der ute, hvem enn dere er :-)

Stor varm surmeggeklem fra to sure megger. 

Ah! I år hadde vi for en gangs skyld lagt INGEN planer for 17. mai - og det var kjempedeilig! Vi stod opp, spiste treig frokost, dro ut noen klær fra skapet som var sånn høvelig krøllfrie - kun for å ta en spasertur rundt i byen og se på livet og spise is. Med røde lepper, skjorte og slips, dro vi ut og tuslet bort til slottet hvor vi skimtet et barnetog. Deretter gikk vi ned og fant en liten italiensk kafé i et smug ved Tinghuset - som liksom hadde sluppet unna det verste 17.-maihysteriet. Sitteplasser fant vi til og med! Max sovnet som en stein i vogna og fikk stå parkert mens vi fikk i oss både vin, øl, kaffe og is.

Med munnen full av kokosis nevnte jeg tilfeldigvis at jeg fikk skikkelig feriestemning med chablis, is og fint vær - PLASK! Shame on me. Der åpnet himmelen seg. Det regnet ikke, det DUSJET. Det rant så masse regn ned gatene at sjokoladepapirer og gamle sneiper fløt forbi. Max våknet av rabalderet under regntrekket på vogna, og stakk fram et bustete, fuktig, forvirret hode og ble dratt under tak, han også. Der satt vi i de sju minuttene det stod på. Og så ble det sommer. Skikkelig sommer. Over tjue grader og knallsol. Gikk hele byen rundt i kun kjolen - så på folk og fe mens vi spiste en til is. Max klarte å mase seg til en liten tur i parken på den nye sykkelen sin, også. God stemning i hele byen.

I dag har vi forresten sett:

- En hel haug med folk som enten hadde alt for store dresser eller alt for små kjoler?

- En pent antrukket herremann som hadde veltet i grøften og bare bestemt seg for å sove litt der.

- En politistyrke på sikkert 9 biler som freste opp til Bislett for å roe ned en fest.

- (Vel, hørt) Ballongselgere med heliumballonger til 150,- stykk!? Er det ballongprisene som har skutt i været, eller har jeg blitt skikkelig gammel og kjip?

- (Vel, luktet) Så mange våte ullstakker på én plass, at hele Oslo luktet sau på et tidspunkt.

Men stort sett en fin, fin dag med sol, glad gutt, og litt mer tid enn man normalt har på 17. mai. Her er et par knips fra dagen:

I dag har vår lille fine Max bursdag igjen. Jeg kan ikke få sagt hvor fort denne tiden har gått. Ja, ja - Alle klisjeene stemmer.

Men se da, to år... Bare - vips! Var gravid i forgårs, liksom - og i dag har vi en liten fyr som løper rundt og forteller røverhistorier... :-)

I dag startet vi dagen med Max sin favoritt. Pannekaker, vaniljekesam og bær. Senere venter restaurantbesøk, sykkelgave og softisbuffét. Blir en innholdsrik dag for den lille :-)

Gratulerer med dagen, verdens fineste lille gutt ♥

I dag har jeg hatt hjemmekontor. Vært skrekkelig flink og sånt.

(Les: Spist lunsj to ganger, tegnet litt, fikset regnskap, vasket gulv, gått tur med Jabba i parken, handlet mer mat, spist igjen. Tegnet litt mer. Brettet klær. Drukket kaffe. Hentet i barnehagen. Laget laks. Svart på mail. Skrevet dette blogginnlegget.)

Men - jeg har til variasjon faktisk tatt et par bilder til dette intetsigende blogginnlegget, slik at dere kan se de fine jordbærene jeg har spist i dag. Hæ? Flink! Ja! Jeg som aldri tar bilder til dere. I dag hadde jeg sol inn på arbeidsplassen min, og så ut på folk som trillet forbi på syklene sine iført solbriller. Og så kan dere få se at jeg laget restepastasalat med serranoskinke og enda litt mer jordbær. Og at jeg begår ekstremsport ved å legge tegningene mine rett under salatskålen.

(Bør ha lært. Tegning nummer én til Canonvideoproduksjonen ble tilgriset med SMØR. På tre plasser. TRE! Suksess! Bra, Mona!!! Ja, for det er det jeg heter, forresten.)

Sånn. Det var dagen min. Ikke spesielt innholdsrik, men dog. Jeg har tegnet en kombisykkel, og vært mett siden jeg stod opp. Hva har du gjort?

Argh. Jeg burde jo ha visst bedre.

Da jeg ble sammen med en mann som kjører bil med brannsikkert undertøy, burde jeg jo kanskje tenkt at det ville ha visse konsekvenser. Jeg, som sist valgte bil basert på en festlig blomstervase på dashbordet, fant meg en fyr som slettes ikke hadde blomstervaser hjemme, men pokaler og kranser. Og så jeg som aldri skulle finne meg en a) sportsidiot, b) bilfyr - eller evt c) massemorder. Ja, ja. Hvor gærent kan det bli.

Det gikk kjempefint! For plutselig, en vakker dag i mai for to år siden, fikk han selskap i bilen. (Den med blomsterpotten)

Mannen planla dermed en heftig sesong utfra litt nye kriterier. Barnevognsesongen 2011, ble det. Helt uten hjelm og visir.

Dessverre så varte den bilfrie gleden bare sånn passe lenge.

Nå har jeg plutselig TO av dem.

Den minste (snart 2) år sier ting som:

"Mamma, jeg er fire år. Kjøpe racerbil!."

"Jeg også vil ha motorsykkel."

"Mamma! Kjør fort!"

"Pappa! Vil kjøre varebil!"

"Brooooooom broooooooom!" (hver gang han ser en litt frekk bil)

...Og den store (34) leverer dessverre også fraser av ganske lik art.

Sitter med kaffekoppen min i halvmørket. Skjermen lyser mot meg. Googler hilser vennlig.

Jeg taster det jeg skal søke etter.

- A.... Og Google bare: Oo! O! Jeg vet! Jeg vet! Agderposten! Atopisk eksem! Agurksalat!

Nei, nei.

- An... Google: Ok, nå vet jeg! Angrepille! Anita Skorgan! Angstanfall! Ansiktsmaske! Angry Birds! Analkløe!

Neeeei.

- Ans.... Google: Aaaaaa! Ansiktsbehandling? Ansvarsrett?

Ansettelseskontrakt. Google: Ansettelseskontrakt? Kjedelig!

Jeg er litt redd for Google, kjenner jeg.

Endelig kan jeg publisere den lille filmen som jeg har produsert i samarbeid med Canon. Som noen av dere allerede vet så har vi gjort et lite prosjekt  - for å vise hvor anvendelig kameraet er for å filme små snutter uten å bruke masse fancy ekstrautstyr.

Vi er fem bloggere som har fått nytt kamera (Canon EOS 650d) og en 18-135mm linse - som vi alle har laget hver vår filmsnutt med. Denne er basert på vår egen vri og tolkning av det samme temaet. 

Temaet.... Det skal du få gjette! Og så vinner en av dere et splitter nytt PowerShot G15 fra Canon. HER finner du konkurransen.

Du skal få 3 svaralternativer:  Stress - Sorg - Sinne

(Vil du se illustrasjonen jeg tegnet i filmen? Trykk her.)

Jeg elsker nostalgi. Minner og følelser om det du har opplevd og har med deg fra barndommen. Gode følelser fanget i en løs assosiasjon. Derfor setter jeg ekstra pris på å tegne det jeg har et forhold til. Enten det er en stor eller liten følelse som vekkes av en assosiasjon, det er fint uansett.  

Sånn som

- Hestehov-hårkrans, bringebær på strå eller et nytt pennal med fargeblyanter.

- Kinasjakk med bestemor som alltid hadde på tykke, solbrune nylonstrømpebukser som rynket seg litt bak knærne. Og dette store, rare spillet med en stor stjerne og klinkekuler i, tror jeg aldri jeg har sett verken før eller etter. 

- Lukten av nybakte boller kommer for alltid til å framkalle følelsen av å være 9 år, og å komme hjem fra skolen til ferske boller, servert med halvsmeltet smør og brunost.

- Klikkelyden av de store, treige knottene på skrivemaskinen som stod i kjelleren vår. Den fungerte bare nesten, og K'en var død. Dermed ble alle diktene om jærlighet så jipe.

Er det bare meg som tar så godt vare på minnene mine i hodet?

Det kan se ut som om Max er litt fornøyd med å få bulldogen tilbake...

Sånn! Nå har jeg seriøse feilstillinger på nakken min, og fingrene har fått tegneskader. (Merkelig fenomen på langfingeren med permanent søkk i, etter pennen)

Fikk endelig gjort ferdig siste tilskudd til nettbutikken etter å ha utsatt og utsatt litt mer, en god stund og deretter litt lengre. Men nå er den klar!

Hva synes du om Hasselbladillustrasjonen? 

I dag våknet jeg, dritstressa og superirritert.

 Barnehagen vår hadde bestemt seg for å flytte, nemlig. Fra Bislett til Bryn. Og det gikk ikke an å melde seg ut. Nei, nei.

Vi måtte altså reise ut av byen hver eneste dag, for å levere i den dumme barnehagen som ligger på et annet kontinent, nærmest.

Helt umulig å få annen barnehage. Og så vi som liker barnehagen vår så godt. 

Og så Bryn da. Og en barnehage midt mellom en trafikkmaskin og et kjøpesenter. Nei nei nei.

Hva skal vi gjøre nå.

- Og så våknet jeg, irritert over å drømme noe så skrekkelig unyttig.

- Og så ble jeg lettet fordi jeg slapp å kjøre til Bryn.

- Og så ble jeg litt sliten av meg selv.

Fnis. Her sitter jeg og venter på at Jabba skal komme hjem igjen etter såå lenge vekk. Hun kommer hjem fra flyplassen ca snart, og jeg måtte nesten oppdatere meg litt på hva slags hund det vi egentlig har. Her kan dere se et par eksempler på hva slags type hund som kommer hjem fra tur - 

TROR dere det er én lykkelig gutt som våkner i morgen og ser rett på et slikt tryne?

Engelsk bulldog, altså.

Delte et par videoer for en stund siden også, for flere - se her.

Meg: Vil du ha litt mere couscous, Max? Litt squash?

Max (23mnd) : Skaaasj?

Meg: Eller trenger du litt ketchup på fiskekaken din, kanskje?

Max: Nei.

Meg: Hva vil du da ha? 

Max: Mere balsamico!

Meg: Åja, javel! Du skal ha mere balsamico, du? Har du vokst opp i byen, du eller?

Max: Og mere fetaost. Takk.

Vinneren av konkurransen er kåret! Gratulerer Elise Cathrin, med sin nye KitchenAid-illustrasjon :-)

Dere er så utrolig engasjerte når jeg lager konkurranse for dere, og det er så koselig at jeg selvfølgelig skal gjøre det en gang til :-) Denne gangen kan du få lov å velge selv fra nettbutikken hva du har lyst at skal lande i postkassen din, eller kanskje hos noen andre? Trenger naboen en ny elg, for eksempel?

Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar her og si hva du vil vinne og hvorfor. (Gå inn i nettbutikken her!) Jeg trekker en vinner 14.mai. Husk å legge igjen e-postadresse!

Noen slagere fra den tiden vi var skrekkelig undertrykte, iført hårruller og bakeforkle:

Roy Orbison - "Pretty Woman" 

Chet Baker - "It's always you"

Frank Sinatra - "For every man there's a woman"

Elvis - "Love me"

Johnny Cash - "Only love"

...Ooog noen slagere fra nåtiden, powerkvinnetiden:

Akon - "Sexy Bitch"

Pitbull - "Everybody Fucks" 

Snoop Dogg - "I wanna fuck you"

Busta Rhymes - "I love my bitch"

50 cent - "Candy shop"

Just sayin.

I dag er jeg en litt slapp versjon av meg selv. Klokka er 14:20 og jeg har på meg den mye omtalte schtøggejoggebuksa som strengt tatt burde hatt en egen bloggkategori nå. En helt egen blogg, faktisk. Håret mitt står dessuten alle tenkelige veier. Jeg har et lite gnagsår fra alt for høye støvletter og muligens litt leppestift i øret. Har vært gjennom 4 kopper kaffe til arbeidet så langt. Produktiviteten er sådär. Det bobler ikke veldig i grøten i dag. 

Det er Nettavisen sin skyld. De arrangerte torsdagskalas på toppen av byen, med finvær, strålende solbrillevær, tapas, god vin og topp stemning til over leggetid. Det er ikke meningen at man skal hygge seg slik midt i uken, tror jeg. Alt for hyggelig.

Blir nok best med en kveldsøkt på jobbfronten, og så går jeg og setter på en til kopp kaffe nå - før jeg temmer denne manken...

Takk for i går, Nettavisen!

Min date i går, fine og (små/halv/hel-) gale Side2-Trude Helén Hole, som i går lærte meg at jeg kan fikse viftereimen med strømpebuksene mine, ha pepper i tanken om du får lekkasjetrøbbel på biltur, og at hun har fikset understellet sitt (bilen, altså) med gaffatape. 

Så det så!

Vi sitter hele gjengen rundt spisebordet som er dekket med rot fra flytteeskene. Det er Norgesglass, karafler, bestikk og nips på halve bordet, og på enden sitter vi tre og spiser eggerøre til frokost. På papptallerkner. Vi ser bort på det fine serviset som ikke har kommet seg opp i skapene enda. Max (snart 2) er fremdeles pysjkledd og har fått seg en gul plastgaffel å spise med.

Max: ...Litt varmt?

Meg: (Blåser på eggerøren) Det er passelig nå. Helt topp.

Max: (Stabler en liten haug eggerøre på gaffelen sin og sikter på munnen) Veldi godt, Mamma min.

Meg: (En smule rørt) Det er bra. 

Max: Pappa! (Peker opp) Hva skjeer i taket? (Med gestikulering og veldig oslodialekt)

Pappa: Hæ? (Ser opp) Å, ja. Det er en rosett. Der skal vi henge en lampe.

Max: Stor lampe?

Pappa: Ja, må kjøpe stor lampe. Veldig stor. 

Max: Den er liten lampe. (Peker på en lampe vi allerede har)

Meg: Tror du vi finner en fin lampe å kjøpe til rosetten i taket?

Max: Ja. Kanskje kjøpe i Afrika??

Jeg er klar over at jeg muligens frivillig har tråkket på en tå eller tre i min bloggtid. Men så er jeg jo glad i dere uansett, og setter stor pris på at det er nok av materiale der ute til å fortsette å bruke denne bloggen som ventil innimellom. Takk, takk, og masse kjærlighet til dere flotte, rare, snåle mennesker som inspirerer meg daglig! Fortsett å ta med galskapen ut i dagslyset.

Trykk om du føler deg truffet i dag :-)

Kaller du kjæresten din for Gubben?

Kommer du fra et lite tettsted?

Er du gravid?

Har du en liten veskehund?

Er du Facebookmisbruker?

Er du redd for trekken?

Digger du Jeffrey Campbellsko?

Er du en rosablogger?

Bruker du finn.no?

På øret: Paul McCartney - Bye bye blackbird

På kroppen: Vårsol! Tynn jakke. Og kanskje et par nypussede brogues på bena.

I magen: Oisann! Gikk på en smell og spiste nesten en hel pose M etter lunsj.

I handleposen: Cachaça fra vinmonopolet! Favorittdrinken min er caipirihna, så nå mangler jeg bare en liten haug med lime for å rigge en old school cocktail hour her i kveld!

I vesken: En pose M med sikkert 7 stykker igjen i. 

På iPhone: "Påminnelser" som er sånn standardprogram på iPhone. HELT avhengig av denne nå! Får et lite kick hver gang jeg kan krysse av for ting som er "utført" og ikke minst se tilbake på alt jeg har vært flink å fått unna vei. Jeg er nok litt boarderline psykiatrisk avdeling på dette feltet, skal jeg ærlig innrømme.

I handen: En kopp kaffe med ekornrumpe på! Hysterisk søt. Har forelsket meg helt i koppene fra Mugtail, spesielt den i ekorn! See så fin. Må kjøpe mange flere.

I kjøleskapet: Moredel morelljuice. Fantastisk god. Koster det samme som vin. 

I samvittigheten: Moredel morelljuice. Fantastisk god. Koster det samme som vin. 

I sminkemappen: GHD mini-rettetang for å få krøller! Genialt! Når jeg står opp opp morgenen er jeg alt annet enn striglet. Håret er ikke rett. Håret er ikke krøllete. Det liksom vitner om at jeg både har vært gjennom storm og uvær og krig i løpet av én ussel natt. Aldeles ikke sovet søtt på et sted oppå puten og våknet med samme sveis som dagen før. Men etter 5 minutter med denne geniale rettetangen min kan jeg gå krøllete ut i verden og late som ingenting igjen.

Noen flere favoritter til neste onsdag, kanskje?

Noen dager har du bare lyst til å gjøre heeelt andre ting enn å produsere, jobbe og være produktiv. Det utarter seg litt forskjellig. Noen ganger får jeg akutt behov for å for eksempel sortere kjøkkenskuffene når det nærmer seg en viktig deadline. Oi oi oi. De knivene lå skikkelig skeivt. Tror jammen jeg må rydde litt oppi her nå. 

Heldigvis har jeg et snev av selvdisiplin, så noen ganger tar jeg meg i nakken og bare får jobben gjort. 

Men... Det som hjelper aller mest, er å holde meg selv bittelitt inspirert hele tiden, og alltid ha et par nye tanker i hodet. Bare sånn i tilfelle man skulle finne på å få lyst å produsere noe.

En liten liste over ting som hjelper på inspirasjonen min:

- Jeg skriver... Får ut det som kludrer til tankesettet mitt og står i veien for å tenke og fikse andre ting. Kanskje jeg skribler det på bloggen her. Etterpå er det liksom helt rent og nyvasket i hodet.

- Jeg reiser tilbake i tid, prøver å huske hvordan folk gjorde ting før, hvordan de levde og hva som var hverdagen til andre. Når ikke tidsmaskinen min fungerer, tar jeg kanskje en tur på Folkemuseet og rusler rundt i de gamle gatene og stikker innom den fine lille kiosken der. Kanskje jeg tar en tur innom et antikvariat, en bruktbutikk eller ser en gammel film. Lurer på hvordan jeg hadde vært om jeg hadde blitt født i 1820, for eksempel.

- Jeg finner et bilde eller en person/karaktér som fascinerer meg på et eller annet vis, og bare tegner det jeg ser, med min strek. Henger meg ikke opp i om det blir helt likt. 

- Jeg tusler ut i byen en tur og ser på "moderne kunst" - helst så fjern moderne kunst at jeg egentlig får lyst å le, men forsøker å ta den dønn seriøst likevel. En tur på høstutstillingen, for eksempel - er effektivt. Prøver der å fjerne alt av sperrer i hodet og bare dra fantasien så langt jeg klarer. Overtolke fjollete verk og figurer, tenke hva kunstneren har lagt i dette og forsøke tenke hva ulike type mennesker tenker og tolker ut av samme objektet. Dra paraleller mellom blå kunstbananer i en boks og posttraumatisk stress. Fnis.

- Galleribesøk, vernissasjer, champagneglass og jåleri i kunstverden blir jeg ikke så veldig lett imponert over i seg selv, men jeg liker veldig godt å observere funksjonene i de ulike miljøene. Å se hvordan en hel installasjon kan dra opp et lite prosjekt og ha stor påvirkning i kultursamfunnet vårt. Fascinasjonen min ligger i å beskue hvordan noe blir markedsført og pakket inn. Dessuten så er det alltid morsomt å se nye visuelle uttrykk, uansett sjanger. Ny input gir inspirasjon. Vær tilstede der det skjer, titt også på banankunsten rundt deg :-)

- Jeg setter meg ned med en trippelkaffe på en benk der masse folk passerer. Ser på menneskene rundt meg og fabler om hva de jobber med, hvor de er på vei hen og hva de holder på med og tenker. Er alltid litt skummelt å drive på sånt sammen med noen, siden man blir litt vel ivrig og legger ut i det vide og det brede - om hvordan hun der garantert heter Ragna, bor alene sammen med sju katter og jobber i sånn spesialbarnehage og er veldig opptatt av økologisk mat og tover sine egne votter og sånt..... i tilfelle Ragna skulle høre hva vi snakker om og slettes ikke dyrker timian på fritiden, men sitter i regjeringen. Nuvel. Gøy OG inspirerende er det i allefall :-)

Hva blir du inspirert av?

Først og fremst, så vil jeg bare si at det er et stort privilegie å vite hva man elsker å holde på med. Jeg hører så mange folk rundt meg som sier at de kjeder seg, at de ikke vet hva de egentlig vil holde på med. At hobbyer er "trening, venner, se på film og sånt". Joda, det skjønner jeg jo. Det liker jeg jo også. Men det jeg mener, er at det er en stor glede i å ha funnet en aktivitet som man liker å holde på med, som i tillegg er produktiv og man kan bruke til noe konstruktivt. At man hele tiden blir litt bedre, og aldri heeelt god nok. Det er jo ikke en selvfølge at man finner ut av hva den tingen er, sånn ut av det blå. Enten det er sport, musikk, kunst, mat, samling eller hva som helst. Du er svært heldig om du vet hva din greie er, så hold fast ved den og dyrk interessen og ferdighetene.

Men så finnes det også mennesker med et slags motsatt problem, enn det å slite med å finne ting å fylle tiden med. Og det har jeg. Jeg liker for mye. Jeg har lyst til å tegne. Være maler! Jobbe mer med typografi. Jeg har lyst å skrive, forfatte tekster. Jeg elsker å fotografere, jeg kunne lett ha jobbet med interiør. Mat! Argh, jeg liker så mye. Dessverre blir det det også da et problem - at man "kan alt - men er ikke god på noen ting." Skjønner du hva jeg mener? 

Folk som jager etter for mange ting blir vanskelig å få plass til i den der boksen - der folk liksom forstår, husker og setter en label på personen. 

Så om du holder på med en drøss med greier, så blir det vanskeligere å bli best på det ene eller det andre. Sånn sett er folk heldige om de elsker EN ting mer enn alt annet, er tro mot den tingen - og sånn er det vel at man blir verdensmester på piano, for eksempel. Eller bare det å bli husket for en enkel sak.  "Å ja, det er han sinnasnekkeren." 

I dag har jeg bestemt meg for å være mer fokusert fremover og henge meg selv litt mer aktivt på én knagg, enn ti. 

Tegneboken er allerede åpen, og det er jo der jeg i grunn trives aller, aller best.

Hvilken knagg vil du henge på?

Endelig, endelig får vi igjen muligheten til å huse den merkeligste skapningen i verden. Jabba, ja! Hun som har bodd hos besteforeldrene siden vi rev veggene og gulvet her inne. Har blitt sånn båthund, hun. Dreper fisken selv når de er på idyllisk fisketur. Skremmer vekk småunger og sjarmerer pensjonister. I tillegg går hun lange turer i skogen og har (som den byhunden hun er) bare kræsjet i én rot underveis i sitt landlige opphold. Det må jo være bra nok? Mistenker at vi har en god periode med angstpreget bytilvenning igjen, med trikker, bysykler, lokale raringer og alt annet som hører med når man bor midt i hovedstaden.

Gleder meg til en sommer med bulldogbading på Bygdøy, turer i parken, utekafé i nabolaget og ikke minst å gi Max lekekameraten sin tilbake :-) Rapport kommer til helgen, da snorkes det i huset igjen.

Og et par uimotståelige knips fra da hun var valp. Smelt! 

Hva tenker du egentlig når du møter en engelsk bulldog?

Mens jeg venter på å få klarsignal for publisering av det lille Canonprosjektet, legger jeg ut et par bilder fra filmingen :-)

Altså, når du tar trikken og følgende scenario finner sted, da er du mest sannsynlig i Oslo....

- Du sitter og titter ut vinduet, aner fred og ingen fare - og så kommer det en svær MC-kledd type med nerdebriller og ROSA headset og setter seg så tett inntil deg at du får lyst å gå av trikken bare for å slippe.

- Så passerer du en gjeng, nei ikke en gjeng, en FLOKK - med afrikanere som står og breier seg utover fortau og i veien, og ignorerer denne lille blå trikken som kunne tenkt seg å kjøre litt. (Spesielt hun som nå sitter kliiint inntil vinduet for å unngå å få skinnfrynsene til sin nye "kompis" i øret.

- To politifolk står nedi gaten og noterer vitneforklaring fra noen om ett-eller-annet som tydeligvis har skjedd.

- Trehundremeter ned i gaten passerer vi en elleve år gammel gutt surret inn i plastfolie......? 

Ehhhh.... 

Noen teorier, folkens?

Føler dette burde være en sånn melkekartong-påskequiz.

Når man drukner i arbeid, står til knes i oppgaver og i tillegg har vært i dvale med sikkert tusen forskjellige influensaer i noe som føles som en hel eviglang vinter, er det lite som er så deilig som å trekke pusten i frisk vårluft, dra med seg ut sin kjæreste på helt barnefri fjortenstjerners staskveld, og bare nyte livet mens diverse snille Mommoer og Nannaer har Max med ut på langhelg. 

Se! Solen ble også med ut! Sukk! Nøt det i lange drag med mysende øyne i nypussede RayBans, den fremdeles-litt-krøllete-fra-vinterlagring-favoritt-trenchcoaten fra Tiger of Sweden og særdeles upraktiske sko som dør bare de ser brostein. Men, nå er det vår. Endelig! Har vi vært med på en treigere vår enn denne, egentlig?? 

På vei til Tjuvholmen ramlet vi over denne fyren, som i anledning "vår" (legg merke til at trærne ikke er grønne enda og at jentene bak fremdeles har på skjerf) hadde feiret ved å kle på seg sin beste shorts og flipflops. Vi lurte litt på om han hadde vært og badet på Aker Brygge, kanskje. Vi ønsker han en fin søndag og håper han har en god dyne hjemme, og kanskje noen ulltøfler foran peisen.

Ingen tvil om at det var godt å leve i går. Hele Tjuvholmen var smekkfull av smilende mennesker i t-skjorter og solbriller, som satt ved bord fulle av glinsende ølglass.

Og vi tok en tur til favorittrestauranten vår, Hanami. Ta en titt på logoen, den lagde jeg for to år siden! Tiden flyr. Var ikke vi nettopp på åpningsfest, da?

Sliten, men fornøyd kjæreste ble dratt med ut for å spise litt skikkelig :-)

Jeg var altså mye mer fornøyd enn jeg ser ut her bak Chablisen, altså. Sure kjerring. SMIL!

Edamame, scampi ceviche, grønnsakstempura, laks med eplesaus, misomarinert black cod, oksespyd og andre ting som lett kan få en til å sikle.

Fullstendig nedtur er det derimot å finne ut at jeg ikke kan spise ingefær / wasabi til sushien uten å få sånn svie i mellomgulvet i timesvis etterpå? Noen som vet hvorfor det skjer? Nå har jeg opplevd akkurat samme følelsen i en årerekke - HVER gang jeg spiser det, så nå må jeg vel bare innse at det kanskje er like greit å droppe de der bitene. Men jeg vet ikke hvorfor det skjer? Is there a doctor in here?

Ellers er alt helt topp! Hanami koster noen kroner ekstra, men gir tilbake massevis i form av høy kvalitet. Fullstendig verdt et besøk! Spis litt ekstra ingefær og wasabi for meg, da.

Forresten! Før jeg glemmer det, det kommer en videosnutt her snart, samt noe gøy for dere fotointeresserte lesere å delta på. Venter på Canon og noen kampanjedetaljer, så dere får bare vente i spenning noen få strakser til :-) 

Ha en fin søndag, gå ut og nyt solen!

På øret: Christel Alsos - Remember it now

På kroppen: Kontor-Armanikjole, for å få meg til å føle meg litt ekstra proff i bustete stunder der jeg jammen tviler litt selv.

I magen: En bærkurv og en trippel espresso. Det går daglig en bringebærkurv og en blåbærkurv. Og kan noen fortelle meg når blåbærene sluttet å være blå - og nå er lysegrønne?

I handleposen: Minnebrikker til mitt nye kamera som skal brukes hardt framover!

I vesken: Har sølt ut en liten flaske parfyme der, så nå lukter det fabelaktig i hele verden hver gang jeg skal betale, hente telefonen eller plukke opp nøklene. 

På iPhone: Baby-sirkus-app som Max har FULL kontroll på å finne fram. Han får opp tastelåsen og blar gjennom alle vinduene. Skummelt!

I handen: EOS-lypsyl med vannmelonsmak. Den har visst fått noen bitemerker der ser jeg, (guess who) men fungerer fint likevel. 

I kjøleskapet: Vel... På gangen, siden vi venter på levering av nytt kjøleskap: Ferdigmikset pannekakerøre med most cottage cheese. SÅÅ godt. Med lysegrønnebær og vaniljekesam.

I samvittigheten: Jeg har kjøpt ny tørketrommel.... Hark. Michael Kors-klokke.

I sminkemappen: GULLNEGLELAKK! Jeg har ikke kunne bruke neglelakk på et halvt år pga all renoveringen. Hendene mine har sett ut som de tilhører en gruvearbeider. Nå prøver jeg minne meg selv på at jeg er faktisk ikke en mann. Fra fjøsen. Med avrevne neglebånd. Og malingsflekker.

Av og til blir jeg bare akutt rørt. 

Det kan være en hvilken som helst stund, til nesten hvilket som helst tidspunkt. Det bare slår meg av og til, hvor skjørt livet er - og hvor lett det er å glemme de små tingene når man rusher rundt og har det travelt, tenker på hva vi skal lage til middag, hvordan vi skal få gjort alle tingene vi skal rekke... Og da blir jeg så glad, når det dukker opp et sånt øyeblikk, der man bare føler at livet i all sin enkelhet kan være vakkert som i et filmøyeblikk, om så bare der og da i den lille stunden. Vet du hva jeg mener? Sånn som når du ser to gamle mennesker som sitter på en parkbenk og fremdeles romantisk kan dele en softis. 

Eller sånn som her om dagen - da jeg gikk på fortauet og plutselig fikk øye på en blind mann sammen med førerhunden sin. Mannen hadde bare konturer av hvor øynene normalt ville vært, og jeg undret om han var født uten øyne eller hva slags forferdelig ulykke han måtte ha vært gjennom. Jeg rakk ikke å tenke mer på det før jeg ble fyllt av denne rare følelsen. Mannen ble ledet så forsiktig bort til knappen for grønn mann, og hunden stoppet lydig opp og dultet symbolsk i mannens ben. Hunden får et klapp som gjør han riktig så stolt der han står. Sammen tar de et øyeblikk til å kjenne på våren. Hunden er strålende fornøyd, ser logrende opp på sin herre - som igjen smiler mens han har ansiktet vendt mot de skarpe solstrålene. Bare å observere et sånn vakkert hverdagsøyeblikk gjør så godt. To skapninger som gjør livet bedre for hverandre. Å være uten evnen til å se, men likevel oppleve og verdsette hva man har.

Jeg ble så rørt av det lille øyeblikket at jeg nesten ofret det en bitteliten tåre.

Dessuten tror jeg at jeg er litt ekstra rørt for at våren er her :-) 

...Når ble du rørt sist?

Vil dere se et par av bildene jeg gjorde med Rolf Ørjan Høgset på Punsj Studio i Drammen for litt siden?

Har et par heroin-chic-eksponeringer også, men de sparer vi til litt senere, eller hva?

Jeg vet ikke helt hva som er mest urovekkende av de tre ulike situasjonene fra i dag tidlig.

"Mamma, ta ned visiret!"

"Mamma, mere kaffe!"

"Mamma, prøve sko!"

...En dame som gikk tur med hunden sin, som hadde stoppet å gå. Damen gikk videre, og dro med seg en stk puddel .... papillon ...? mikrokjøter som en vaskeklut.

...En jente på cirka 8 med flosshatt og piknikkurv (...?)

...En parkert bil med samisk flagg i bakruten og førersete stilt inn 15 cm fra rattet. 

...En mann som hadde kledd på seg to forskjellige joggesko.

...En katt som virkelig dvasket seg på et biltak med magen opp.

Barnehagetante: "Max, hva er dette?"

Max: "Faffaaaaa!"

"Faffa stor bart."

Jeg har nærmest vært fastleverandør av nye babes til Jacob Aall Brasserie & Bar, som bruker mine illustrasjoner for å markedsføre partykonseptene sine rundtom i de ulike byene. Se opp for plakater med disse på i nær fremtid :-)

Skal lage 4 babes til i neste uke. Hvilke pinup'er er gøyest? Neste planlagte pinup skal få tattoveringer og bandana, tenkte jeg. Noen flere ideer?

Denne bloggpausen altså. Jeg har så masse gøy jeg har lyst å fortelle! Og snart er jeg dessuten tilbake. Det kribler i fingrene!

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte hen, og hva som faktisk er interesant for dere å lese om - men det blir i allefall for min del mye gøyere å komme tilbake fra dvalen når jeg har forsømt mine skriblerier over lengre tid og kan fortelle dere hva som har skjedd i mellomtiden. Sånn bortsett fra litt maling, tegning og kaffedrikking. Er til og med mulig at jeg blir litt plagsom.

(Sånn passelig) kort oppsummert - sånn for i dag i allefall...

Vi har flyttet tilbake i leiligheten. Vi har strøm! Vi har vann! Mangler dusj, da - så løper for tiden rundt og dusjer på kontoret som noen bomser. Er vant til å bære rundt på et halvt parfymeri i baggen, ekstra skift, løse bleier og babybodyer, sminken er på avveie, ledninger til rettetang som slenger etter meg når jeg går rundt osv. Hjemme har vi fått på plass halve kjøkkenet. Den nye teknologien på kjøkkenfronten er så avansert at det å skru sammen en dør til et skrog er nå som å montere en UFO uten bruksanvisning, alt går på strøm (selv skuffene!) - og det er begrenset hva slags kokkekunster vi får gjort uten ovn og kjøleskap. Gangen er vårt kjøkkenlager, og på platetoppen (som forresten er hvit og dødsfin) kan vi i allefall lage pannekaker og koke tevann. 

Noe sier meg at jeg kommer til å føle meg som en bortskjemt prinsesse på toppen av en diamantbelagt gullhaug når jeg får lov å dusje i eget hus, sette juicen i et rent og kaldt kjøleskap - og ha klærne i en garderoooobe. Ah. Tiden nærmer seg en mer komfortabel tidsalder, så vi holder pusten i mellomtiden og finner oss i å bo litt ... sådär.

Ellers!

Firmaet mitt surrer og går, og jeg har masse morsomme samarbeid å vise dere om litt. Det aller første samarbeidet dere skal få se, er et med Canon - som har gitt meg et nytt fint kamera (speilrefleks med fantastiske filmfinesser) så om kun få dager kommer det en liten video på bloggen her - og så får en av dere kanskje mulighet til å få seg splitter nytt kamera  :-) 

Og! Endelig! Jabba kommer snart hjem til Oslo igjen! Stensparken får tilbake én gryntende bulldog om kun få strakser. Håper ikke hun spyr når hun kommer tilbake i ny leilighet. Udyret er ikke så glad i forandringer, da blir hun skikkelig gretten. Bloggen skal definitivt oppdateres med stadig nye bulldogsprell, lange tunger, feite mager og hengetryner. Stay tuned.

Og over til jobben! Emmeselleproduktene mine i stadig flere butikker, og det er ingenting som er gøyere enn å finne de riktige stedene og folkene i ulike norske byer. Jeg elsker de små personlige interiørbutikkene med sjulte perler, designvarer og masser av nips og rot i alle hyller. Har dere der ute i det vidstrakte land noen favorittbutikker (innen design/interiør/gave) som burde ha solgt kort og plakater fra Emmeselle? Kom gjerne med tips :-) Jeg lanserer forresten snart en morsom sak i samarbeid med Oslos største kunstutstyrforhandler. En liten greie for alle dere som tegner, ønsker å bli bedre å tegne, eller lære seg å tegne! Dere får vite mer straks.

Gleder meg til å skrible med dere igjen! Og ikke bare TIL, men gjerne MED. Fortelle dere uinteresante ting som at jeg akkurat nå sitter på mitt midlertidige kontor på Solli Plass, titter ut på regnet som gradvis blir små solstråler der ute, og lurer på om jeg skal våge meg ut på asfalten i disse skoene som egentlig er ment til å kun sitte med. Jeg har glemt maskaraen i kjelleren og må huske å levere dagens bestillinger på Posten. Bære flytteekser fra lageret og hjem til halvferdig leilighet. Dessuten har Norsk Folkemuseum allerede gått helt tomt for alle kortene mine, (hurra!) og har bestilt en haug med nye som jeg må få til å frakte ut herfra på et mystisk vis :-) Jeg har vært gjennom 3 kopper kaffe og en halv boks med blåbær, så nå tror jeg det er på tide med litt lunsj. Føler for en tom kha gai i magen...

Hva gjør DU akkurat nå? Just presis akkurat NUH? :-)

Hjort-illustrasjonen min har på kort tid blitt en kjempebestselger i både nettbutikken min og i forskjellige designbutikker rundtom i landet. Så morsomt!!! :-) Jeg er glad!

I dag tenkte jeg at siden den har blitt så populær, så skal jeg gi en vekk til en av dere! Trekker én heldig vinner av en fersk signert plakat den 10. april - og før da kan du legge igjen en liten lyd i kommentarfeltet for å bli med i trekningen!

Tvi, tvi!

Marte Bonaparte stakk av med hjorten inn i solnedgangen :-)

Hjort er hjort! :-)

...To personbiler pyntet for brudetransport, hver av dem med 6 indere og en million paljetter og sløyfer.

... En dame på den lokale Bunnprisen, iført nattkjole og boblejakke - som handlet bokstavkjeks.

... Et speilbilde som avslører et hovent øre, et smalt øye og gårdagens maskara. Ikke har jeg vært på fest, engang.

... En puddel med skjerf!

... Fem små asiatiske gængstere i flokk på ikke mer enn 160 cm.

Fascinerende. Jeg elsker å bo i Oslo sentrum.

Med hjelp av utallige timer, superbarten (les: verdens tøffeste svigerfar) superdupermannen, Mimmi og god påskesol inn skitne vinduer, er vi nå noen steg nærmere et resultat!

Jeg er så usannsynlig støvete, flekkete, lillablek og tørr i huden, har ikke vært hos frisøren på 3 måneder og glemmer hva kjoler og stilettheler er... Men snart kan noen av dere lære meg det igjen.

Snart blir det hus! Et FANTASTISK sådan.

Hvordan du vet at barnet ditt er miljøskadet av f.eks en litt drøy renoveringsprosess i hjemmet..?

Morfar hjelper Max (1,5) å ta på skoene med skohorn, og Max utbryter:

- "Brekkjern?!"

Max på biltur, henger ut av stolen sin for å se bedre:

- "Gravemaskin!" "Traktor!" "Lul-last!!!"

Barnehagepersonell spør litt forsiktig:

- "Max har hatt veldig fokus på en KOMPRESSOR i dag, og at den lager luft. Dette er jo ikke helt ... Vanlig kunnskap for en på hans alder."

Max treffer fremmede på butikken:

- "Hei! Pappa hente oss i vare-biiil. Pappa jobbe kjelleren. Bygge hus. Bang bang."

Max blir spurt om besteforeldrene sine i barnehagen:

- "Faffa har bart. Og hammer. Tang. Borresjiiin. Bråke saga. Bart!"

Max er på besøk hos venninne som har gamle radiatorrør stikkende opp gjennom parketten:

- "Max fikse! Hammer! Fikse hus! Banke. Sånn. Ferdig!"

.....Hmmm. Tror vi må skaffe litt annen input for den stakkars lille snart. Han kommer jo til å vokse opp i en verden hvor han tror det er normalt å spise frokost på gulvet, være dekket i maling og gipsstøv, og forøvrig mangle alt av møbler.

Litt normale tilstander hadde jo ikke skadet. Kunne ha byttet ut f.eks tommestokk med Lego. Bare en tanke.

Bill.mrk: Nye fosterforeldre behøves ASAP.

Jeg glemte å legge ut - ble jo intervjuet av Klikk.no og Foreldre&Barn for litt siden - og her er resultatet :-) De fikk spørre og grave litt om mine opplevelser fra dette med å fly med barn... Noe dere kanskje muligens har lest noen Inspirato-blogginnlegg om allerede? :-)

Uansett. Å fly med barn er helt andre boller enn hva jeg husket selv, da jeg fløy med Braathens S.A.F.E og fikk verdens tøffeste Løvemat. Som mamma får man plutselig et litt annet synspunkt på flyvninger som inneholder småtroll. Og HVOR er egentlig løvematen? Bjørn Kjos - hører du?

Reportasjen kan du finne på Nettavisen, ABCnyheter, Klikk.no - eller du kan bare klikke her ! Du får også se et særdeles sjarmerende øyeblikk med meg og et salatblad. Mamma, burde ikke du ha terpet litt mer på dette med å spise med munnen lukket... sånn i alle fall for avisen?

Hva synes du selv om å fly med barn?

Jeg lanserer min splitter nye plakatkolleksjon i samarbeid med selveste Ulrikke Lund, den heter Emmeselle Exclusive - og er på superflott tykt lerretspapir. Motivet er din egen bokstav - kun U'en til Ulrikke er produsert klart til nettbutikken, og DIN bokstav er den neste :-)

Se mer på Ulrikke Lund sin blogg - her! 

Ta en titt på de nye menyknappene på siden hennes! Hva synes dere?

Ha en fantastisk kvinnedag, alle flotte damer!

Varme hilsener

Inspirato & Ulrikke Lund :-)

Familiefoto... Vi vet jo alle at det kan være en liten utfordring.

Hva skal man ha på seg, hvordan skal man unngå at det blir kleint, oppstilt, unaturlig...

Der for skal vi i dag se litt nærmere på hva man kan gjøre for å ta bedre familiebilder.

Noen enkle tips og tricks for å hjelpe dere på veien, på en måte.

.....

Ok, er dere klare?

Først og fremst, det er viktig å holde seg til en story. Formidle en sinnstemning. Familiebilder skal jo som kjent vise fram for en flott, idyllisk og lykkelig familie en har :-)

Her skal vi se på sinnstemningen JOY! (Eller GLEDE, om du vil.)

En idé å dra inn også i familier med emo-tendenser?

Bare en tanke.

Men i familier der det naturlig FINNES mye glede, går det an å forsterke det på mer naturlige måter.

Som for eksempel - en regnbue av ren familieglede og lykke.

I verste fall kan man også forsterke budskapet med en tekst.

Er greit å unngå noen misforståelser....

Men heldigvis er jo julen selve årstiden for sprudlende familiefoto! :-)

Om man ikke har dekorative lys, går det også an å gjøre bildet ekstra spenstig ved å være bevisst på hvordan en poserer.

En god holdning kommer en langt med!

Om man derimot føler at posering ikke er ens sterkeste side, går det også an å dra inn andre elementer som gjør eksponeringen mer interesant.

...Det trenger heller ikke være et direkte minus at barna dine ikke er sånn veldig ...billedskjønne i naturlig tilstand.

Dette kan du se på som en gylden mulighet til å få vist fram de nye rosa kuppellokkinnretningene dine kjøpt fra selveste Kina!

Prøv også å vær litt leken med valg av spennende bakgrunner - de kan dra opp hele uttrykket til nye høyder!

Photoshop byr også på mange spennende løsninger om du er ute etter det lille ekstra!

Og ikke glem av at man kan få mye ut av et enkelt bilde bare ved å velge riktige klær!

Avslutter med dette bildet av vår sønn da han poserer for aller første gang, 5 dager gammel.

Timing is everything!

Tvi, tvi!

...Om du vil se flere, ta en titt her og her! :-)

Jeg ser meg rundt. Kjenner etter. Er det verdt det?

Sitter på en kjøkkenstol foran den midlertidige kontorpulten min. Under en hemsseng som er så smal at jeg ligger i klem om natten. Har vondt hele veien fra nakken til rumpebena som graver seg gjennom puten jeg sitter på og inn i treverket på denne usannsynlig vonde stolen. Bak meg er det bokser med uferdige leveranser jeg jobber med. Lister med uferdige ting, ting som burde, kunne og skulle vært gjort. I sprinkelseng foran avslått TV sover en liten mann på 83 centimeter. På bordet, ti tusen smuler. Papptallerkner. En arbeidsbukse. Skitne briller og noen legoklosser. 

Vi bor i kaos og venter på å få flytte inn i leiligheten vår som fremdeles mangler gulv, vegger og inventar. Der oppe flytter vi inn om 10 dager. Jepp. Og det ser fremdeles ut som krigen har vært på besøk. Panikk? Neida. Jeg skal på toalettskålshopping mens dere andre handler sko og sushi. Utenfor vinduet der ligger en stabel på ca 2469 meter med planker og søppel som tidligere var vegger og gulv. Samtlige som har vært på besøk hos oss i prosessen har ristet på hodet og mener vi er helt gærne som tar på oss et slikt prosjekt. Kunne vi ikke ha gjort noe med mindre risiko? Vanlige folk nøyer seg liksom med å male et strøk, kjøpe noen nye gamle møbler og henge opp noen HOME-bokstaver. Neida. Må rive alt vi. Bygge helt nytt hus inni huset. Nye romløsninger. Må ha vannbåren varme. Ingen synlige varmekilder. Hjemmesnekret arbeidsbenk. Renovere tak og få støpt ny stukkatur og rosett. IKEA-løsningen hadde jo utvilsomt vært mye enklere, kjappere og billigere. Billy til folket...

Og så var det firma-delen da. Jeg får et par blikk der også. Kanskje aller mest fra folk som ikke forstår bransjen min i det hele tatt. Og jeg leser tankene relativt greit. Hun tegner noe greier, og så tror hun at hun kan leve av det. Hun har valgt bort den trygge fine jobben for å drive med sånne hobbygreier.

"Er det ikke litt risikabelt da?"

"Oi, tør du virkelig det med en liten unge på armen og alt?"

"Men skal du ikke ha en sånn skikkelig jobb, da?

"Hva gjør du om det ikke fungerer da??"

"Er det ikke lenge til du kan ta ut skikkelig lønn?"

Man hører så mye rart når man velger å gjøre ting litt annerledes enn folk flest. Men hvorfor er det slik? At folk skal forsøke å få deg til å tvile på det du brenner for? Få deg til å føle at du har tatt et galt valg, når det du har gjort er å følge magefølelsen, jobbe hardt selv om du for tiden føler at du sitter på en kaktus under et lokk - og likevel jobber iherdig for å få til det som betyr noe for en selv? Det er så rart, synes jeg.

Derfor har jeg valgt å lukke ørene når slike mennesker dukker opp. For det gjør de stadig vekk.

I stedet for tar jeg en tur inn i den fine verdenen av muligheter. I mailboksen min ligger det minst 20 ubesvarte invitasjoner til ting folk ønsker at JEG skal delta på, fordi jeg har valgt å leve slik jeg gjør. Å ta en sjanse, å satse på lidenskapen sin. På bordet står en blomst jeg fikk levert på døra. (Selv om den såvidt får plass her inne) Trivelige kommentarer og mailer fra mennesker som forteller meg at de har blitt inspirert av det jeg gjør. (Det er det aller mest givende!) Det er hyggelige gaver fra folk som håper jeg skal skrive om det her. Bestillinger som tikker inn fra nettbutikken, og mailer om morsomme samarbeid. Men aller, aller finest er å se papirstabler og bokser med penner rundt meg, i alle varianter. Det er fint å se på dem og tenke, så enkle ting jeg trenger for å utføre jobben min. Det er jo bare hodet mitt og en formidler; Pennen. Og tanken på at dette er MITT liv.

Og det er for pokker bare en selv som kan forme sitt eget liv. 

Psst, til alle dere som undrer: Det er verdt det.

Om du har lyst å kjøpe dem som plakater i A3-format, kan du klikke dem hjem her!

Tja.

Jeg vet ikke helt, jeg.

Du vet når du er på flyplassen med den lille, helt alene, og svetter fordi du har søtti bagger og vesker og koffert og trillevogn og whatnot - i tillegg til en halvdøsig sulten nysgjerrig ett-og-et-halvtåring på armen som helst skal i motsatt retning, samtidig som du skal ta av jakken, brette sammen barnetrillen og ta ut laptopen og ipaden og beltet og smykket oog pengeboken-og-skoene-også-ja-ikke-glem-av-kosmetikken.

Har vel muligens nevnt det før her. Flyplasser, altså.

Men denne gangen synes jeg de tok litt av med terrorsikringen sin.

Bip, bip, bip.

Ja-daa..! Tilfeldig utvalgt rutinekontroll. Mmmhm...

Jeg og Max går til siden. Må ta av skoene som tok en halvtime å knyte på. Av med skoene til den lille. Mannen i sikkerhetskontrollen ser ut til å anta at Max er 15, ikke 1,5. Henvender seg til Max før han henvender seg til meg. Tror han at en mann som ikke har klart å vokse en meter skal ta over cockpiten? Tror han at han skal kommunisere sikkerheten-først til en bleiesmurf? Er dette vanlig rutine, liksom? Han forteller den lille at han skal bare undersøke litt. At han må løfte opp armene sine. Som om han skal høre etter, liksom.

Og så skjer det morsomme.

Han hører fullstendig etter. Her står det altså en bitteliten mann kledd i grønn body og ullstrømpebukser med bleieræv og løfter opp armene sine etter aller beste evne mens en securitasmann kjenner etter om han finner noen bomber eller kanskje en pose amfetamin. "Snu deg rundt!" - Max snur seg rundt. Sender meg et undrende blikk. Folk i sikkerhetskøen humrer. "Løft på foten!" - Max snur seg tilbake og løfter foten som en lydig ponni. "Andre foten!" - Max løfter foten, strekker armene ut og vet liksom ikke helt hva mer han kan finne på for å gjøre mannen fornøyd.

Mannen blir fornøyd til slutt.

Mammaen ikke fullt så fornøyd, men desto mer imponert. 

En liten sneak preview på hva jeg holder på med for tiden. Stay tuned!

-

Kunden er den flotte og dyktige Ulrikke Lund :-) 

I dag har jeg har sett på Finn-bilder igjen. Ikke fordi jeg trenger verken hamster, gamle hatter eller hjemmelaget fuglehus formet som trompet... Men bare fordi jeg synes det er så gøy å observere hva folk har tenkt på. Eller hva de IKKE har tenkt på. 

Ja, ja - Jeg har fremdeles litt pause fra bloggingen. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan dele det jeg har sett i dag.

Sånn som for eksempel dette badet. Er det feil å anta at dette er verket til en eller annen nyseparert ungkar?

Houston, we have a problem.

Gudrun hadde dessuten lært at med -litt- mindre gardiner, kommer det mye mer sollys inn på det koselige kjøkkenet.

Hvem trenger dyre interiørfotografer når man kan få flua på veggen til å knipse et par bilder?

Neida, er ingenting som ikke kan fikses med et par brettede håndklær og et duftlys. Evt en lime.

Kjøkken med mye praktisk oppbevaring. Alle skuffene er hele og pene! 

Ufordragelig sønn med møblement gies bort mot henting. Han nekter å komme ut av skapet!

Spisestue med maritimt tema. Hodelykter til 6 spisegjester medfølger.

Enda en klassisk tilfelle av ungkarsfella. Bør være storsatsning på TV3 innen utgangen av 2014.

Flere gamle finn.no-favoritter finner du her og her :-)

Nå har jeg skrevet dette innlegget ca søtten ganger, og visket det ut alle gangene. 

Hva skal jeg si, egentlig? 

Ok. Det enkle er ofte det beste.

Jeg er sliten.

Jeg trenger en digital time-out. Trenger et avbrekk fra bloggen og all energi den krever av meg, selv om jeg tilsynelatende ikke blogger så ofte som jeg bør. Jeg er ikke lei av blogging, engang. 

Det bare er litt for mye for tiden. For mye av alt. For mye produksjon, for mye oppussing og renovering, for mye firma, for mye logistikk, for mye rot og mellomtilværelse. Jeg må rett og slett rydde litt i timeplanen.

Dessuten går kvaliteten på denne bloggen nedover for hvert innlegg, og jeg innser det selv. Jeg transformerer til en svadamaskin. Jeg beklager så meget. Vi kan sees på Instagram inntil videre.

Så det er egentlig for dere som fast er inne her at jeg gjør dette her. Jeg skåner dere, kan dere se på det slik?

En dag skal jeg slette dette innlegget og fortsette der jeg slapp. Komme tilbake sterkere. Osv, osv. Men inntil videre så trenger jeg å ta en liten time-out og bare fokusere på det som krever tiden min akkurat nå. Først skal vi bare få unna litt greier. Eks. bygging av hus og et lite aksjeselskap og forsøke å ikke glemme helt av han der sønnen min :-) 

---

Og til mine faste lesere. Jeg setter stor, stor pris på dere og ønsker meg én ting i dag. Jeg ønsker at dere legger igjen et spor fra dere i kommentarfeltet, selv om dere kanskje aldri ville gjort det ellers. Kanskje du kan si noe om når du begynte å ramle innom fast og hvorfor? Har du et favoritt-Inspirato-innlegg? Hvilke innlegg håper du skal dukke opp i framtiden? Hvem er du, der ute?

Store klemmer til dere alle!

Mona, AKA Inspirato

Hoppla!

Jeg sitter på toget. 

I kveld finner du meg på Drammensbiblioteket! Arrangement i regi av Drammen Bibliotek og Drammens tidende! Les her :-)

Først skal jeg til flinke fotograf Rolf-Ørjan Høgset som skal knipse meg!

Ha en finfin torsdag! :-)

Hurra!

Etter å ha drevet midlertidig løsning med den forrige nettbutikken, har nå programmerere gjort en skikkelig jobb og jeg har fått en superløsning på nett :-) Den åpner herved akkurat ca...NÅ! 

Som et lite åpningstilbud gir jeg dere blogglesere 3-for-2-deal på alle plakater fram til mars! (Bruk kupongkode INSPIRATO)

BESØK NETTBUTIKKEN HER

Forresten så ligger kortkolleksjonen der også, i 8-pakning med alle de ulike motivene og kalkérkonvolutter. De ble SÅ fine :-) Har forresten nettopp gjort en leveranse til Norsk Folkemuseum i Oslo (Bygdøy), så der kan dere også finne dem nå! :-)

For dere som kommer til Drammen Bibliotek i morgen klokken 19:00 og hører på Blog-meetup der jeg og andre bloggere skal snakke om akkurat....blogging! - så tar jeg med 50 signerte lipstick-plakater som jeg gir bort helt gratis.

Velkommen til ny og fresh nettbutikk! :-)

Var på Fashion Week-åpningen på mandag på fantastiske Astrup Fearnley. Spesielt to av designerne er så fantastiske at jeg viker fra min egen sjanger for å bare skryte av de mest spennende uttrykkene fra kvelden. Kjolene fra Leila Hafzi får meg til å få lyst å flytte inn i skogen og ri rundt på store hvite hester som kan fly, og kjolene fra Ingunn Birkeland får meg til å ønske at jeg var en PEZ-prinsesse med egen (ekte) My Little Pony-ponni.   

Kort oppsummert, mote som får deg til å ønske deg hest, gjør inntrykk.

Tydeligvis.

- En nabomann iført brodder på skoene. Som gikk baklengs ned trappa. Innendørs.

- En = Osloselger som stod i 90 graders vinkel OG fremoverlent, og liksom trosset tyngdekraften. 

- En rullestolbruker som på en helt magisk superheltmåte kom seg ned fra 2. etg med stolen ned trappa uten å ta mot hjelp!

- En voksen mann midt i byen med en god pondus kledd i en sauevariant av OnePiece. 

- En ny smilerynke.

Hvorfor....

- Kommer nabofyren hjem fra trening i shorts - i snøkaoset - åpner døren mens han navigerer bananer og styrkedrikk som en (litt smålubben) gresk gud, før han forter seg inn i heisen - som han tar til 3.etg - slik at jeg med barnevogn og tre handleposer må vente på tur?

(Du sløser bort tiden din. Og min. Slutt med det er du snill. Takk, takk.)

- Må a-b-s-o-l-u-t-t alle butikkdamer jeg møter kaste seg over meg og bestemme hva jeg skal handle og hvorvidt det er fint eller ikke? "Jeg bare ser litt, jeg" er ikke synonymt med "Ja, gjeeerne vis meg hva alle de andre har kjøpt og sikkert er driiitfint i burgunder."

(Etterlyser bare et snev av sosialangst for de som jobber i butikk, spesielt de på svært få kvadratmeter. Jeg trenger ikke sitte på fanget ditt når jeg handler. Takk, takk.)

- Stiller jeg meg i kassen på ICA med aller minst kø i, slik at den kan bryte sammen i neste øyeblikk og generere ventetiden fra helvete - synkront med at boksen med cottage cheese går i gulvet og splætter ut over mine nye ankelboots?

Argggh!!

(Tusen Fandens Takk.)

For en fin dag. 

Jeg våknet opp -uthvilt- i en tre meter stor seng med en trillion puter i, to store dyner og en sovende varm mann jeg kan stjele armkrok fra. Tar et øyeblikk og bare føler på lykken av å være uthvilt..... Sukk!

Tre store takvinduer titter ned på meg med tunge gardiner og synet av en skytung himmel der ute. Ah. Det er helt stille. Jeg er skrekkelig uthvilt i en deilig, svær hotellsuite hvor jeg titter ned på den fine skøytebanen på Spikersuppa. Denne senga er helt fantastisk god i forhold til den hemssenga vi for tiden bor i. Ja, jeg innser at dette er den 3. sengen jeg betaler for sånn akkurat i natt. (Til vanlig er det jo bare 2... Eh, ja.) Leiligheten vår som totalrenoveres, studioleiligheten vi overlever i underveis - og denne fantastiske sengen som på en måte avlaster avlastningen. Men det lader batteriene så skrekkelig godt at jeg er smørblid for valget og ikke har plass for dårlig samvittighet i det hele tatt. Max fikk være med Nanna i studioleiligheten, og de slitne menneskene fikk lov å gå ut på en etterlengtet 14-timersdate.

...Startet med en tur i vinduskarmen for å se ut på livet der ute. 

Fikk deretter blant annet lage min egen softis for første gang - noe som egentlig var gøyest. Ja. Er klar over at det er nok strøssel til å bygge en regnbue oppi der. Fòre en enhjørning i et år. Suksess.

Senere forsvant jeg på et tidspunkt i alle putene, men det gikk heldigvis bra takket være kartfunksjonen på iPhone.

Har pusset tennene i begge vaskene.

Lang, deilig natt. Uthvilt og lykkelig tåvifting før nesten like lang frokost. 

Søndagstur i parken med nedsnødd liten smurf.

Og siste hånd på det siste bidraget til nettbutikken som stadig vokser. Er det noe du savner der inne? Snart er programmererne ferdig med den nye og skikkelige! Hurra :-)

Hva har dere gjort denne helgen?

Hooters up for grabs! Ferdigtegnet i dag :-) Kooo!

Den 7. februar er jeg invitert til Drammen for å snakke om blogging - in real life - ikke bare bak dette tastaturet mitt. Jeg vil dele litt av mine erfaringer og tanker rundt dette snåle, fine og merkelige fenomenet. Drammen Bibliotek har laget et rent bloggarrangement hvor flere bloggere fra nokså ulike sjangre også kommer. Kanskje du har lyst å ta turen og høre på eller bidra med spørsmål og innvendinger?

Det finnes et Facebookarrangement her ! Drammen Bibliotek ønsker velkommen!

Siste uke har gått forbi stort sett bak en dør, foran en varmeovn - gjerne med opptil flere kopper varm kaffe. Jeg føler det er litt i overkant mye vinter ute nå!

Jeg og Max snek oss til flyplassen og tok oss en langhelg nordpå hos familien. Og den aller største lykke: JABBA! Stor gjensynsglede hos begge to. Max har kost, susset, ridd og dratt i ørene til stakkars bullvov som finner seg i absolutt alt, og legger seg inntil den lille når han leker på gulvet. Selv har jeg jobbet store deler av tiden, men får ikke vise fram resultatet på flere måneder. Det har vært mye pensel, blyant og enda mer espresso...

Noen små sniktitt fra siste uke kan dere få uansett :-)                                                                                                     

Slik ser yrkesskadene mine ut.

Jeg har mine daglige turer til Posten med plakatbestillinger. Dere bestiller jammen bra - spesielt av elgen! :-)

Denne kommer dessuten i nettbutikken snart, siden dere har bedt så pent! :-) 

Apropos mulige yrkesskader. Jeg går til en naprapat for tiden - før armen min transformeres til en klo, og nakken min og meg muterer til struts. Med så mye håndtegning og dårlige arbeidsstillinger er jeg redd for å få senebetennelse, så når kroppen så mye som knirker - gjør jeg alt jeg kan for å forebygge. Naprapat mørbanker arm, nakke, skulder, rygg, setemuskulatur - og jeg roper au. Og så jager jeg meg selv ut i beinkulda for å dra på trening annenhver dag. Dere kommer desverre ikke til å finne Fotballfrue-treningsvideoer her inne. Jeg skal ikke bevise mer enn at jeg har hengt opp-ned på et eller annet tidspunkt. Viktig det.

Det er forresten mulig at kuldeaversjonen har smittet over på den lille allerede. Han sier ting som "Mamma, koose. Eple. Safft! Fantevolangen. (Fantorangen, ja.) Dyne på. DYNE, Mamma. Ååå. Godt."

Bare turen ned til Aker Brygge er mer enn nok frost. Innetid er definitivt mer behagelig enn -15. Det stakkars forsømte barnet får leke med snøballer når de finner opp temperert snø. Inntil videre får han spise jålete kafémat og be om mer kaffeskum. (Tar selvkritikk her.)

Ja, og bygge togbane mens jeg tørker støv av gammelt analogt fotoutstyr.

...Og kose med skapningen med det store myke hodet.                                                              

Flere hverdagslige iPhone-bilder finnes her - og på Instagram. (@emmeselle)

Ønsker dere en finfin inneuke i vinterkulden :-)

Vel, i går - på besøk i Bodø by, så jeg...

- En pensjonist i Oluf-lue på kafé som spiste to napoleonskakestykker fra én tallerken.

- En tenåring med TO Colaflasker i baklommene, og en i hånden.

- En dame med nesten en meter lang flette.

- To gutter som bar en svær skinnsofa med to pappesker i gjennom kjøpesenteret.

- En jente som hadde lilla hår - og som pynt på baggen sin: Wonderbaum.

Ha.

Ha, ha.

Jeg og Max har reist nordover, og besøker kjære mor og far. (Mommo og Moffa)

Det er alltid dags for en tur i tidsmaskinen når jeg er hjemme en tur.

Denne gang har kjære mor funnet et a4-ark med høy underholdningsverdi. Det er en ønskeliste fra julen 1999/00 - Hvor alle de viktigste tingene blir nevnt;

- Lavalampe

- Hamster

- Manikyrsett

- Silkesengesett (BLÅTT)

- CD-spiller til trening.

- Mobiltelefon!! (Nokia 3310!)

- Filofax

- Dr Martens

- Beltelenke

- Leggvarmere

- Poncho

- Krepptang

Au.

Det er ikke første gang det bobler litt sakte i grøten.

En trøtt mann befinner seg i halvmørket i stua, med bustete hår og arbeidsbukse. Han har jobbet i oppussingskaoset og har kommet inn for kvelden og tar seg en brødskive.

Han mumler mens jeg sitter og jobber på maskinen med ryggen til.

(tygg)

Fikset det der røret som gikk i sånn rar vinkel... (Bla bla, noe om dreneringen, noe om betong, noe annet bladi-bla)

(tygg)

Var nesten på tur å få til den der.....

(tygg)

Æææmen pfiiifaen!

- Hva er det, kjære?

(Kjæreste lukter på trønderfårskiva skeptisk, og kikker spørrende på pakken.)

Ski-VM??? Det er jo evigheter siden, mumler han og snur på pakken med mysende øyne i desperat jakt på datostemplingen.

Stakkars mann... Jeg får legge han nå.

Nattinatt folk.

(Vi var forresten på dette Ski-VM som trøtt mann refererer til, og tror er eneste ski-VM som noensinne er arrangert. Jeg var forresten 7 mnd knallgravid da. Les om Ski-VM, dvaske pølser og sånt her.)

...Hvorfor det noen ganger er greit å hyre inn litt ekstern (og helst kyndig) ekspertise.

Spesielt når man gir ut album. La meg forklare -

Om du ikke er sponset av Gilette, så gjør det ikke noe om du i allefall vurderer en runde med ostehøvelen.

...Siden ingen andre orket å gjøre det....

Hele grafikerbudsjettet var dessverre brukt på soyaolje.

Neida, blir topp det her. 

Ja, hva skal en gjøre.

Det kan du ikke si før du har vurdert å prøve noen nye sko.

En klein klassiker i pologenser / gresshoppeøyne-sjangeren. Kan det bli noe verre?

...Svaret er:

Ja, det kan det.

Og så liker jeg denne bare på generelt grunnlag.

Mer snacks for øynene finner du her! Anbefales :-)

:-) Jeg har trukket en vinner av dere 86 som ønsket å vinne denne: 

Vinneren er ... Nina Sletto! ....Som får bullvov hengende på en vegg hjemme hos seg :-)

For dere som IKKE vant en Jabba, men likevel har lyst på en - så finnes den endelig i nettbutikken den også. Bestill her!

Ai, ai! 

Tusen takk for en million hyggelige mailer og tilbakemeldinger her inne. Jeg liker å høre fra dere! :-) Både når dere synes at jeg skal pliiiiz tegne en enhjørning, når dere synes at jeg en en middelaldrende bitter gammel grevling som trenger å skaffe seg et liv - og når dere deler entusiastisk av ting dere vil jeg skal fortelle verden. Jeg har fått de merkeligste spørsmål - som jeg i hovedsak har valgt å overse fordi jeg ikke vet om de kommer fra denne planeten engang, men tenkte jeg i allefall kunne svare på de spørsmålene som går igjen fra de av dere som er av nysgjerrig art, litt mer relatert til tegneverdenen min.

---

Jeg har så lyst å begynne å tegne! Men hvordan gjør jeg det? Når jeg tegner seg det bare ut som strekmenn på fylla.

Først og fremst: Chop, chop! Start å tegne! Teknikk, strek og hurtighet kommer med erfaring. Bare tegn, hvasomhelst. Tegn melkekartongen foran deg. Tegn saksen. Hunden. H-v-a-s-o-m-h-e-l-s-t. Tegning er som god kondis. Man må bare trene det opp. Tegning er: Å lære seg å SE. Med det mener jeg at du må fjerne forutinntattheten din - hvordan du tror noenting ser ut. La øynene bestemme hva som kommer ned på arket, og ikke tenk så mye på hvordan hukommelsen din husker at noe ser ut. Drit i det ferdige resultatet, bare tegn fordi du skal tegne, ikke lage kunstutstilling. Se på andre som inspirerer deg, lær av tutorials på YouTube, lån en bibliotekbok? Ikke vær redd for å ikke være god nok. Det er alltid noen som er bedre enn oss alle. Men bare du kan lage din strek :-)

Hva slags tegneutstyr bruker du for å lage illustrasjonene dine?

Jeg bruker stort sett alltid det samme: Tykt akvarellpapir (300g) med festet kant, blyanter med ulik hardhetsgrad, blypenn med ulik tykkelse, knettgummi, Micronpenner i 0,05 - 0,5mm, og Van Gogh akvarellmaling. 

Kan du sponse oss med illustrasjoner av alle kattene våre som vi kan ha på hytta?

- Nei.

Kan du tegne en illustrasjon til et tysk sadomagasin? (Kanskje ikke fullt så mange av følgende art...)

- Eh, nei.

Hvordan får du tid til å være mamma og gjøre alle de greiene dine samtidig? Har du ADHD, eller?

Hmm. Jeg kunne nesten ønsket meg et snev av ADHD. I allefall energien derfra. Jeg har bare vent meg til at jeg aldri er 100% uthvilt, jeg bruker som regel mindre enn en halvtime foran TVen om dagen, fordi jeg føler at det er den største kilden til sløseri av tid - selv om jeg elsker å kollapse helt og bare gjøre ingenting. Det at jeg er mamma gjør at jeg blir jaget opp av sengen klokken 6 hver morgen, selv om jeg satt og jobbet til 1. Verdens mest effektive vekkerklokke. Og så jobber jeg om dagen, tar en pause mellom barnehagehenting og leggetid for den lille - og så jobber jeg videre etter 19, som regel. Det som gjør meg effektiv, er at jeg alltid MÅ vinne over min egen to-do-list. Det som gjør meg helt fullstendig ødelagt til tider.... er at jeg alltid MÅ vinne over min egen to-do-list.

Hvor lang tid bruker du på en illustrasjon?

Som regel mellom 2 og 5 timer. Noen kortere, noen mye lengre. Skisseringen av formen på tegningen tar lengst tid, over halvparten av tiden.

Hvordan tør du egentlig å starte eget selskap, si opp jobben din og bare gjøre din egen greie??

En kombinasjon mellom å være sta, selvstendig, godtroende og optimistisk, kanskje? Jeg har etterhvert mer risikovilje, og jeg har ikke tanken om at sikkerhet i en fast jobb er det viktigste her i verden. Jeg har jobbet selvstendig i mange år før, og jeg vet at selv om panikken kan ta en med tanken på "herregud, tenk om jeg ikke har noen oppdrag om 3 mnd!" - så vet jeg at jeg aldri har satt igjen og bare trommet med fingrene og ventet på at det skal dukke opp mer jobb. Hvis du vet hva du vil jobbe med, og har en dose realisme kombinert med optimismen- så skal du ikke høre på de som helst trør den smale stien og synes det er aaalt for skummelt. Kvalitet over kvantitet. Hør på hjertet. Det er bare du som kan forme ditt eget liv. 

Hvis dere har flere spørsmål av annen art - er stedet for slike ca i kommentarfeltet under her! 

Torsdagshilsener fra Inspirato! :-) 

...En kråke på et gjerde som mobbet en katt som hadde veldig, veldig lyst på den.

...En eldre dame som mosjonerte med en god, gammeldags walkman!

...En januarshoppende dame som hadde så masse handleposer at hun snublet og gikk flat out på RÆV midt i Bogstadveien.

...En liten jente som sang HØYT for seg selv inne i en parkert bil og fikk meg til å smile.

...En handlende mann på Rimi som kjøpte en FULL handlevogn med Snurring. Hvem er det som spiser Snurring? FINNES Snurring enda??

Siden det er så mange av dere som liker den engelske bulldog-maskoten min så godt, så har jeg tenkt å gi bort én Jabba fra nettbutikken til en av dere kjære lesere.

Alt du må gjøre er å legge igjen e-mailadresse og et lite svar. Ok - 3 svar, da:

1) Hvor flat i trynet er Jabba på en skala fra én til ti?

2) Hvordan kan man få bulldogen til å slutte å snorke?

3) Hvorfor er du inne på denne bloggen i dag?

VINNEREN ER KÅRET! Nina Sletto! Gratulerer :-)

Du finner også andre gamle nostalgiske norske motiver der -  

Eller som kjæresten sier i det han leser gjennom bloggen min:

"Elghoder, vafler, ostehøvler, Norgesglass, flasker og kjeler... Høres skrekkelig ut som et velkjent loppisraid dette du nevner. Bilen full av skrot og gammelt skrammel. Er det nå egentlig illustrasjoner dette her - eller kan det være mulig at du egentlig auksjonerer vekk et dødsbo?"  

Bullshitfilteret bør vi alle få innstallert en oppgradert utgave av. Bullshitfilteret bør faktisk leveres på årlig service hos autorisert verksted. Det bør også pleies og holdes generelt ved like.

Du har ikke hørt om bullshitfiler før, sier du?

La meg forklare!

Det er det som får oss til å si pent "nei takk" når noen tilbyr deg et livstidsabbonement på tranpiller med et nytt og revolusjonerende fantastisk moskusekstrakt som får tiden til å gå bakover mens du gradvis blir både deiligere, smartere og sunnere.

Bullshitfilteret hjelper deg å skjære gjennom når megleren beskriver den übertrendy Grünerløkka-leiligheten som "sjarmerende skeiv" når gulvet er så ute av vater at sofaen må stå nederst i rommet, og husets pus må monteres gymsokker på.

(Det samme gjelder når setningsskader på murvegger kalles "rustikk look" og asbest forveksles med "potensiale" og når "effektiv romutnyttelse" er ALT annet enn et pluss.)




Men noen ganger trenger man som sagt bare en service. Mangel på bullshitfilter kan føre til kritiske utfall.

Når noen holder opp en OnePiece og forteller deg at det er driiiit-trendy, og at du plutselig synes det virker som en god idé, selv om magefølelsen din roper ÆÆÆÆÆÆ!! ...Da trenger du en service.

Når du er 16 og sparer konfirmasjonspenger til restylane og nye bloggpupper fordi hun deilige i Paradise hotel var så smashing, da trenger du å spare opp til bullshitfilter i stedet for.

Når du tror på frisøren som sier at du trenger en art director-senior-colorist for å i det hele tatt få til å farge håret svart. Det koster 2000, men blir helt klart myyye bedre enn vanlig -svart- farge. Men husk, du er verdt det.

...Det skjer meg også fra tid til annen.

Jeg kan for eksempel våkne om natten med en kjempeidé. Denne ideen altså, den er så fantastisk. Jeg tar til og med fram iPhone for å notere ned med mysende øyne, så fabelaktig, sinnsykt genial er jeg. Fuckings Einstein. Dette blir så bra, må bare sove ferdig først.

Og så våkner jeg, da. Sjekker mail. Facebook. Instagram. Bladi-bla. Kommer på - hmm. Hadde ikke jeg en idé i natt? Hva var det igjen? Blar fram notater... Leser følgende fra skjermen min.

"Hode - Opp ned - Noe uklart . Blyantkluss høyre. Ledning, gjennom - alfrrrrr. Blå."

Jadda.

Jammen bra jeg tok notater.

Jeg hadde dessuten alvorlig slark i bullshitfilteret en annen gang. Etterpå måtte jeg bare reboote hele systemet.

Slarken inntraff da jeg bodde i Trondheim og to leksikonselgere kom på døren i leiligheten jeg bodde i. Jeg slamret ikke igjen døren, men inviterte dem inn, jeg. Kjempegreier. To menn i cordfløyelbukser og usannsynlig plettfrie skjorter tok plass i sofaen. Snakket om fortreffeligheten av å ha 40 kilo papir stående nederst i bokhyllen. "Mhm, ja." "Mhm.." Det var cirka så mye respons jeg rakk før krapylet av en undulat jeg hadde på den tiden, tok over samtalen. (Les: Angripe en manns blanke hodeskalle.) Undulaten ble bare verre og verre, fløy i sirkler rundt leksikonpusheren og landet på helipaden av en måne, hvor han hakket og speilet seg, før han mistet fotfeste og fløy en ny runde.

Jeg trenger kanskje ikke å forklare hvor merkelig situasjonen etterhvert ble, og hvor vanskelig/kleint det ble å følge med på den svært, svært uinteresante salgspitchen. Det endte opp med at jeg bare takket ja, ja til 16 bind leksikon fra det som sikkert var et restlager fra jernalderen. Alt for å få ut de to stakkars personene og lukke døra så jeg kunne stappe fuglen i tørketrommelen og trykke på knappen "ekstra tørr".

Slarken kostet 14 000,- (og nesten en undulat) men med denne mengden tilgjengelig informasjon kom jeg jo ikke til å trenge internett i fremtiden, uansett.

Se flere rom med "potensiale" her.

Les om en bilrelatert bullshitepisode her og her.

Nå er sikkert min tid som toppblogger ganske begrenset, i og med at jeg ikke deler med dere hvordan jeg applikerer brunkrem, hva jeg har spist til lunsj eller hvor jeg har kjøpt nytt undertøy. 

Selv med 36 000 lesere har jeg ikke mottatt én eneste sponsorkrone, og heller ikke fått prakket på meg glitter jeg varmt skal anbefale til dere lesere.

Jeg kan herved ta liv av myten om at livet som toppblogger er glamorøst og fabelaktig. Sitter altså her, da. Restylane-fri, i klær jeg har kjøpt selv, for penger jeg har tjent på min egen jobb. Jobb! BORING! Spiser mat som jeg ikke engang har instagrammet, og må knyte mine egne sno. I sted måtte jeg til og med sette på vaskemaskinen selv. Ha-loo.

For no drit.

Men jeg får besvare masse mail, da. De aller fleste veldig hyggelige. Dessverre holder et par av dem liv i tankene mine om at verden seriøst trenger briller.

 Den 06.01.13 09.16, skrev XXX:

Hei ,

Du synes sikkert det er litt merkelig når du får denne mailen fra meg, men jeg tenkte hvorfor ikke. Helt tilfeldigvis kom jeg over deg da min datter blogger og er med på topp 100 listen over bloggere i Norge. 

Jeg la merke til at du lå på 2. plass da jeg pleier å kikke innom hvilke plass hun ligger på og begynte derfor å lese litt for å se hvem du var. Følte med en gang at du ga energi og var en person jeg ble mer nysgjerrig på. 

Jeg jobber i en spennende business og er på utkikk etter partnere, partnere som har motivasjon, er inspirerte og har inspirasjon til å virkeliggjøre det de har lyst til i livet. Denne gangen ble det med mail da jeg ikke kjenner deg, men jeg pleier alltid å ringe de jeg har lyst å jobbe sammen med. I de fleste tilfellene er det jo bekjente via bekjente slik at de har en viss tillitt til meg, men det er jo ingen oppskrift som egentlig sier hvordan det må gjøres.

 Jeg aner ikke om dette kan være noe for deg, men kunne du tenkt deg å tenke litt nytt (ut av boksen) og styre din tid er det mulig du er den rette. 

Jeg tar alltid først en samtale enten per telefon eller over en kaffe for å fortelle litt om meg selv og hva du tenker fremover, og om du fortsatt er motivert og har planer og drømmer for fremtiden presenterer jeg businessen. 

Håper du synes det er greit at jeg tillater meg å sende deg denne mailen, men er du aktuell så går jo dette også an.  

MVH 

XXX

Date: Sun, 6 Jan 2013 11:12:02 +0100

From: mona@emmeselle.no
To: XXX
Subject: Re:

Date: Sun, 6 Jan 2013 11:27:04 +0100

From: mona@emmeselle.no
To: XXX
Subject: Re:

Date: Sun, 6 Jan 2013 11:44:18 +0100
From: mona@emmeselle.no
To: XXX

Date: Sun, 6 Jan 2013 11:46:10 +0100
From: mona@emmeselle.no

To: XXX

Nuff said. 

Hvorfor ventet jeg så lenge med å skaffe Instagram, egentlig? Det er jo gøyere enn Facebook, Twitter og hvasomhelst :-)

@emmeselle

I går tenkte jeg litt på hva som får en person til å tørre være seg selv, og hva som får en person til å søke tilflukt i en karakter som viker langt fra den som egentlig bor der inne. Med ufattelig stort engasjement rundt bloggen min i disse tider, har jeg lest tonnevis kommentarer rundt dette med å "være seg selv". Et begrep folk tydeligvis har ganske ulik oppfatning av.

Mens jeg grublet og koste meg (og kanskje drakk et bittelite glass rødvin) skriblet jeg litt rundt akkurat de tankene. 

Hvor mange ansikter bruker vi i løpet av en dag, mener du? Hva er det som får et menneske til å bli trygt og selvsikkert, og hva er det som får det til å bli en skurrete blåkopi av noen andre? Kom gjerne med innspill!

Jeg ble intervjuet av ParisOslo.com om illustrasjonene mine, og litt om andre ting - som barndom, tanker om Oslo og Paris! Du kan lese intervjuet her!

Fnis.

Dere husker mitt noe syrlige rosablogger-innlegg fra 2011 som kanskje muligens gjorde litt narr av flokken med flokete extensions?

Ja, til og med NRK skrev om det. Det tok litt av, for å si det sånn.

Hark.

Nå er det i vinden igjen, ser jeg. I skrivende stund har 11 540 mennesker delt innlegget på sin Facebookside. Nesten 800 mennesker har orket å kommentere det. Jeg lover, kommentarfeltet er ti ganger bedre enn selve innlegget. Det burde gies ut bok på, så fint er det.

Men over til ironien, da.

Ved å begå satire om jentene på bloggtopplistene, havnet jeg selv der. Au!  

Nå er det bare å handle inn bøtter med brunkrem. Om noen vil sende meg noe øyevippeserum og puppekrem, kjør på! Er sånn toppblogger nå, jeg også. 

Frack.

Den travle, hektiske byen med så alt for høyt tempo.

Neeh... Og i allefall ikke klokka 7:30 om morgenen.

Oslo står opp sent. 

To kopper kaffe er allerede drukket, men det er fremdeles tidlig. Rushtrafikken, forretningslivet og tidsklemma ligger fremdeles og sover. Jeg går ut av huset. Pakker skjerfet (som egentlig er mer et ullteppe) tett rundt den litt for lange halsen min. Putter hendene inn i vottene. Max (1,5) har på så masse klær at armene står rett ut fra kroppen. Plasserer den lille i barnevognen sin og går mot barnehagen. Han smiler og peker på en lastebil som har parkert ved Kaffebrenneriet. Vi går forbi mens jeg ser på kaffemaskinen, og han ser på lastebilen. "Lasst-biiiil."

Veien er helt tom. Det er ingen biler i nærheten, og lyskrysset bytter fra rødt til grønt uten at noe skjer. Det er helt stille. Merkelig stille.

Snøen i parken knirker. Det er ingen spor i den heller. Vi knaker oss gjennom Stensparken, lager to lange stripespor fra vognen som brøyter seg fram opp bakken. Hvit snø i mørket. Det er helt usedvanlig stille i dag, nesten så jeg må se på klokken en gang til. 7:38. Ikke for tidlig. Folk må være trøtte i dag.

En vekkerklokke ringer fra et åpent vindu i bygården nedfor parken. En person til må kjempe seg opp fra den varme og trygge dynen. 

Den lille putter matboksen sin i barnehagens kjøleskap. Løper inn og finner fram legoklokker og en lekelastebil. "Lasst-biil!" Jeg klemmer den lille og tusler tilbake igjen. Ned bakken som nå har minst 5 nye spor oppå våre stripespor, samt en liten drøss med små potespor. Det virker som om Oslo stod plutselig opp. Klarer ikke unngå å ta turen innom Kaffebrenneriet for en medbrakt kopp. Last-biiiil har dratt sin vei. En kvinne med en stor pappeske kommer ut fra klesbutikken som ikke åpner før om et par timer. En mann står og røyker i døråpningen til 7/Eleven. To hunder snuser på hverandre i lyskrysset.

Og der møtes trikkene. Den ene tuter på en bil som feilparkerer og blokkerer sporene. Hele gaten er nå fyllt av to blå tog. Så absurd, egentlig. Å kjøre et massivt tog rundt midt i byen. Fyllt med mennesker som fraktes i ulike retninger for å gjøre en forskjell noe sted. En mann på sykkel seiler forbi med begge bena i bakken som støttehjul i snøen og isen under.

Jeg tror plutselig Oslo stod opp.

God morgen -

Hva skal du i dag? 

Et lite dykk i 2012-arkivet, før jeg lager et flunkende nytt 2013-arkiv med rett brettekant :-)

...du finner ostepop på innsiden av brillene og i tillegg har gått på en smell og spist opp hele nissen, inkludert en liten bit av aluminiumsfoliejakken hans.