30.09.2014

Trenger jeg fysioterapeut eller gaffatape?

30.09.2014 - 10:26 4 kommentarer

Jeg vet i hvertfall én ting jeg trenger. Ny støvsuger!

 

For først i ettertid fant vi ut at det som hadde brukket skulderen min (sånn bortsett fra fall fra etasjen over) var jo det flotte støvsugerrøret som lå på betonggulvet der nede. Etter noen dager fikk jeg nemlig en fin lillagrønnsvart blåflekk både under og over et rørformet, fire centimeter stort område på armen - og det kunne stemme godt med det vi fant i kjelleren: En kollisjonsskadet støvsugerdel som har hatt et hardt møte med noens bulende biceps. (Eller full tyngde av en eksotisk fugl på ca 59 kilo som kommer stupende fra oven)

 

Uansett. Både arm og støvsuger trenger reparasjon og litt TLC. Og om jeg har noen fysioterapeuter som leser dette:

 

Fortell meg gjerne hvorfor jeg ser ut som en pose med legoklosser!

 

Bildet under viser armen som den skal/bør være, når jeg fysisk dytter den opp og på plass - og så hvordan den ser ut når den henger i fatle som ikke er strammet fullt opp. Det ser faktisk enda verre ut om jeg forsøker å la armen ligge løst i fanget. Bildet nederst viser den lidende støvsugeren som nå kun gisper etter luft.

 

Altså, jeg er ingen anatomiekspert - men dette ser jo ikke helt riktig hengslet ut....

Glade hilsener

 

Bill.mrk

De fleste ulykker skjer i hjemmet

28.09.2014

På besøksgård i Oslo

28.09.2014 - 18:55 4 kommentarer

I dag har vi vært en tur på Ekeberg, nærmere bestemt på besøksgård! Max har smilt fra øre til øre - og ELSKET alt han fikk oppleve. En stor opplevelse for en bygutt, hit kommer vi gjerne tilbake!

 

Vi fikk besøke alle dyrene på EKT Husdyrpark i dag. Skikkelig koselig opplevelse! Det var griser på utekafeen, geiter som ville kose, kyr som ville ha mat, hester og ponnier han fikk ri på, og mange andre koselige opplevelser. Kaniner, kalkuner og høner klappet vi òg. Men kanskje noen bilder forklarer vel så bra hvor hyggelig vi hadde det?

 

Anbefaler virkelig alle med barn å ta turen - det var en kjempestas opplevelse. Lett å finne frem, man parkerer gratis og kjøper dagspass for 50kr/snuten - og da går man rundt der man vil. Dyrene vandrer fritt og er alle interesserte og nysgjerrige når man kommer bort til dem. Grisene hadde stor suksess under kafébordene, der de tigget bollesmuler og lette under barnevogner om de fant noe godt. Til latter fra alle som satt der. Snakk om å være styggsøt.

 

Uansett! Nå er helgen snart over og vi har hatt det fint. Hva gjør du med din familie på en rolig søndag? Del gjerne andre barnetips om hyggelige steder i Oslo!

 

Ha en deilig søndagskveld, alle! Her venter tidlig leggetid :-) Natti!

27.09.2014

Første luftetur etter to uker innendørs!

27.09.2014 - 19:20 2 kommentarer

I dag har jeg våget meg ut på en liten luftetur. For første gang på to uker har jeg pustet inn litt uteluft. Det lukter høst ute! Er det en hel årstid siden denne skulderen ramlet av?

Fikk hjelp av guttene mine til å kle på meg genser, fatle og kåpe - og har vært en tur i parken med en liten gutt som har blitt så flink på sparkesykkel. I dag fikk han endelig vist frem nye tricks til meg også - og boblet av stolthet. Vi gikk bort til Bogstadveien hvor vi fikk handlet et par høstgensere til Max, og så tok vi en kafépause før vi måtte tusle hjem igjen. Fint å bo rett i nærheten. Det var skikkelig godt å være en tur ute av huset, man blir skrekkelig lei av å bare ligge stille.

Armen har dessuten festet seg til resten av kroppen igjen, så jeg slipper å kjenne på den usannsynlig kvalme følelsen av beinpiper som gnisser mot hverandre - og en bit av kroppen som ikke er hengslet på. Gaaaah, disgusting! Trapper ned litt på smertestillende piller nå, men må vel bare akseptere at det tar uker og måneder før jeg kan fungere igjen. Begynner å bli ganske rutinert i enarmet mobilblogging nå da! :-)

Ha en god helg der ute!

25.09.2014

5 ting en Mamma drømmer om

25.09.2014 - 22:55 2 kommentarer

Etter å ha vært både gravid, hormonell, nysprengt og etterhvert overarbeidet mamma i noen år, føler jeg at jeg har lært litt om rasen "Mamma" og hva det betyr. Jeg har inntrykk av at vi alle lengter etter det samme. Tar jeg feil?

- En god natts søvn. Dette innebærer: Ingen forstyrrelser, ingen som er tøøøøørst, ingen som vekker deg for å klatre i ansiktet ditt, bare ro, fred og viktigst av alt: Å få ligge på riktig side i sengen. (Les hva jeg mener her!)

- Å se ut som hun gjorde før i tiden. Åh, husker dere da det var hverdagskost å sitte timesvis i en frisørstol, føle seg fresh og fin? Da det var normalt å være på treningssenteret før frokost annen hver dag og en tid der både negler og legger var velstelte og lekre til enhver tid? Nå byttet ut med en nødstuss med kjøkkensaksen, neglelakk som bygges i høyden sånn rett før et møte, og en kropp som er litt smålig tynnfeit og har vært litt for lite på gymmen men heller pendlet mellom kontor og barnehage og løftet rundt på barn, støvler og matpakker i ca samme tidsintervaller som hun tidligere brukte på å løfte skrot på Elixia. Finfint for Fotballfrue at hun har fått tildelt et døgn med 38 lange timer, men for oss andre gjelder det 24 lynkjappe. Og de er a-l-d-r-i nok.

- Venner som forstår. Det er et privilegium å ha venner som følger det spennet i utviklingen man har fra å være singel, ung og lovende - til å være en grå, sliten og bablende småbarnskarrieremamma som har fokus på strikte leggetider, logistikkfella og diverse mamma/kontor-relaterte gjøremål. Tidligere venner du drakk chablis med annenhver fredag, kan ha en tendens til å falle av lasset når du introduserer konseptet  "nei, jeg tar én cocktail og så må jeg hjem og sove klokken 22". Jeg må innrømme at det har vært litt svinn i vennekretsen min etter jeg ble mor, og at jeg nå trakter etter andre kvaliteter i mine nye bekjentskaper. Jeg liker å bli forstått når jeg vil være fornuftig. For jeg har rett og slett ingen andre valg. Livet mitt er blitt et puslespill, og jeg sorterer brikkene etter beste evne. 

- Et ryddig hjem. En drøm som er stadig fjernere når den skal matches med virkeligheten. Og som vi nylig har vært innom: Særlig om det i huset finnes opptil flere eksemplarer av arten som spoler av seg sokkene i et hjørne og ikke én fandens gang klarer å ta på tannkremlokket etter bruk. (Les detaljene her!)

- Tid til å være for seg selv. Tillatelse til å dyrke sitt eget ego. Problemet er bare at etter ca to timer inn i dyrkningen, oppstår et dypt og intenst savn etter de der du ville komme litt vekk fra, og så er du egentlig mett på isoleringsideen du hadde sånn behov for. Lengselen forstyrrer egoet og vinner overlegent. Poenget var kanskje egentlig bare å få muligheten til å være litt for seg selv. Og så midt i kaoset innser man hvor mye en elsker dette rare, hektiske livet på grunn av disse menneskene som gjør det til det det er. Og at man i grunn ikke helt husker hvordan det var å være alene med nylakkerte negler. Og så var det dette med perspektiv, da. For hvor fine VAR egentlig disse nylakkerte neglene du hadde en gang?

...Ikke i nærheten av det man har nå.



(Lik og del om du også har blitt litt koko, men aller mest lykkelig.)

 

25.09.2014

Mamma VS Pappa: Krigen på baderommet

25.09.2014 - 10:50 6 kommentarer

En ting jeg er spesielt imponert over, er rutinene med mammaer VS pappaer i forestillingen "Å gi barnet et bad". Hvordan kan denne enkle og ganske forutsigbare plikten utarte seg så ekstremt forskjellig? 

La meg utdype.

Når mammaer (som meg selv) gir treåringen et bad, så skjer følgende: Barnet plasseres i stampen inne i dusjen. Leker legges ved siden av, slik at han kan underholde seg selv i 15-20 minutter. Det går i båten Elias, en legomann og en luftpumpe som også kan sprute ut vann. Slikt er selvsagt gøy. Jeg lukker den trygge dusjdøren som holder meg trygg og tørr på andre siden. Her sitter jeg pent og kommenterer, snakker og svarer på alle spørsmål han må ha. Simultant med denne aktiviteten, klarer jeg på mystisk vis å brette klærne sammen - de som har tørket på stativet over natten. Det brettes, sorteres og fikses. Kanskje tørker jeg over speilet med spray, rydder benken og sorterer noen tannbørster som på mystisk vis har klatret opp og lagt seg på servanten. Jeg ser at det er fullt i skittentøyskurven, og setter derfor på en ny maskin med håndduker. Det snurrer og går. Når det er ryddig, tar jeg frem såpe og vasker overnevnte badende barn. Så setter jeg automatisk tilbake ymse remedier pent langs veggen, og tørker den våte lille kroppen som plasseres i en nyvasket og brettet truse str. 98. Vi forlater badet i strøken tilstand, og går opp rene og pene.

Så - over til det o' store spørsmålet: Kan noen av dere være så snille å forklare mannens rutine? Hva er det som skjer på denne halvtimen, som gjør at følgende scenario tar plass: 

Pappaen går ned til et rent og pent bad med en gutt som har lommene fulle av sand. Disse er naturligvis tømt ut midt på flisene, og gjerne trødd i og dratt ut over hele badegulvet etterpå. De små røde racerbilsokkene ligger under doen, sammen med pappaen sin sokk. (?) Javel. Han har tatt av én sokk i dag. Jeg spurte ikke hvorfor. På gulvet i dusjen finner jeg følgende: Fire veltede såpe/shampoflasker som ligger rundt om kring. Ansiktsvasken min til 350 kroner har blitt tråkket på, så det ligger en liten pøl med krem rett ved sluken. Ca 87 kroner, estimerer jeg. En nyvasket t-skjorte har ramlet ned fra tørkestativet utenfor, og ligger nå søkkvåt på gulvet, fordi guttene ikke har lukket døren til dusjen, så splæsjingen og pumpe-vann-lek har rent ut over hele gulvet. Det er en dam under stativet, som slettes ikke er brettet og tatt hand om. Utenfor dusjen ligger det en søkkvåt håndduk i en haug. Under den, en (tidligere) ren genser. Badeleker og fargerike dyr dekker halve gulvet. På benken ligger det negleklippere, tannbørster og q-tips. Jeg finner en Angry Birds-truse i vasken. De fant heller ingen rene truser etter badet (Hang på stativet) - så de forlot badet nakne og gikk opp og endevendte den pent brettede skuffen så det nå ligger tøy utover gulvet på soverommet i tillegg. For de måtte ha den oransje trusa. Til slutt vimser de to seg inn på soverommet, og jeg hører fnising og latter. Det er leggetid, og mammaen bruker tilsvarende tid på å rydde opp etter dem, som det ville tatt å bade dem begge to. 

 

Noen som kjenner seg igjen, eller et dette et unikt konsept som kun rammer familien her til gards?

Lik og del - dette må vi komme til bunns i !

24.09.2014

20 fakta om meg

24.09.2014 - 21:52 12 kommentarer

Jeg har alltid hatt toppkarakterer på skolen, men ikke én eneste gang fått behov for å vise til det i arbeidslivet.

Jeg har skikkelig lyst å like selleri, men jeg får det ikke til. En forferdelig grønnsak!

Jeg har en håpløs ikke-dialekt som pendler mellom alt mulig rart. Jeg forsøker å holde på noe av min nordnorske bakgrunn, men det vaskes stadig vekk.

Jeg har alltid synes at jeg har alt for store knær, som liksom stikker ut og lager ekstra hengeknær i buksene mine.

Jeg elsker å være alene, og synes mitt eget selskap er fabelaktig, om jeg får si det selv.

Jeg har hatt dreadlocks en gang i tiden, tro det eller ei.

Jeg har hoppet europas høyeste strikkhopp fra 208 meter - fra en paraglider!

Jeg er hårreisende dårlig til å spille fotball.

Jeg er definitivt et dessertmenneske. I en perfekt verden ville vi spist dessert etter hvert måltid - bare ikke kake. Jeg er kresen på kake.

Jeg har en trivselsvekt som kun pendler opp/ned 3 kilo. Om jeg går under, føler jeg meg for tynn - og går jeg over, føler jeg meg for tjukk.

Jeg elsker å lage mat, men hater å bruke oppskrift. Når noen spør hvordan det er laget, svarer jeg alltid i "en dæsj" og "kanskje litt sånn".

Jeg fikk som barn høre ofte at jeg var sjefete, og at jeg alltid holdt på med alt for mange ting på én gang.

Jeg er 181 centimeter lang og finner aldri bukser som er lange nok. 

Jeg liker orden og systemer, og kan til og med ta meg selv i å lage en organisert handlevogn når jeg er på butikken.

Jeg hater å se skumle filmer, og blir fysisk uvel om jeg må se filmer jeg skvetter av, som grøssere - uavhengig av hvor teit/dårlig de måtte være.

Jeg liker ideen om fargen rød, men jeg hater å gå i røde klær. Jeg føler meg svimmel og ...for mye!

Jeg skulle ønske jeg fikk leve litt i 1920-1950, litt herskapelig i et europeisk slott.

Jeg drømmer i grunn litt om å kjøpe meg en ambassade og ligge på gulvet av ballsalen min iført charlestonkjole.

Jeg brukte mye tid på hesteryggen, på håndballbanen og ved tegneblokken da jeg vokste opp.

Jeg liker ikke katter. De er ikke egnet som kjæledyr, de er alt for selvstendige. Som regel sære - som oss kvinner. Menn er mye bedre kjæledyr. Jeg mener hunder! Hunder er fine kjæledyr.

(Meg som pusekatt.)

 

Men nok om meg. Fortell noe om deg da? 

23.09.2014

Mor utbyttet med nettbrett

23.09.2014 - 15:31 Én kommentar

Det er vel kanskje en lett underdrivelse å si at jeg har vært handicappet i over en uke nå. For jeg har ikke bare vært uten arm, men jeg har lagt flatt i 9 dager uten å bevege meg nevneverdig. Jeg har ikke fått gjort NOE fornuftig - sånn bortsett fra å tygge heftige smertestillende piller og ligge 100% i ro. For he-re-gud så vondt det er å brekke av skulderen! Det hadde jeg aldri sett for meg.

Heldigvis bor jeg sammen med de snilleste guttene, som har gjort det de kunne for å pleie meg. For utenom dét, er cluet til husfred å ha vaskedame som avlaster litt når det knaser på stuegulvet og man ikke klarer så mye som å plukke opp en klut. I går fikk vi i tillegg en stor matkasse levert på døra med klare ingredienser for hele ukas middager. Luksus! Det sparer litt arbeid med huspleie og mathandling i en hektisk hverdag. Mannen, som selv er litt handicappet (på kjøkkenfronten) får til å snekre de lekreste retter i en fei. 

Og selv med all denne (nødvendige) hjelpen rundt meg ble jeg litt stresset da far i huset måtte på jobbtur 24 timer i helgen, og jeg med min nye funksjonshemming måtte være alene med én stk energisk 3-åring en halv helg. Herregud, hvordan skulle dette gå. Ikke kan jeg så mye som dusje alene, ikke kan jeg kle på meg - og jeg er halvveis junkie når jeg mates med morfinpreparater for å holde ut smertene. Leking, mating og samtlige barneaktiviteter ville jo effektivt utgå. Dette ville bli spennende. Et døgn med verdens dårligste parenting, han kunne vel like gjerne leveres til noen fremmede på gata, som å henge ut i sengen/sofaen sammen med meg i 24 timer.

Så det var derfor perfekt timing med en liten sponset gave Max fikk i Posten akkurat noen timer før vi ble alene:

"Mamma! Oi! Har jeg fått EGEN iPad?!" 

Jo, faktisk! Takk, Kurio :-) Stas med en sånn type helgeoverraskelse etter en lang uke med lek og sprell! Rett hjem fra barnehagen, matet med ferdigpai - og parkert i sofaen med en kjærlighet og en skjerm. Som regel snitcher han min iPad, og så spiller han litt på Albert Åberg-spillet sitt før han roter seg inn i mailboksen min og sletter jobbmail, eller kanskje tar han 17 bilder med kameraet mitt av nesa si. Så eget nettbrett var slettes ikke dumt. I tillegg var det hakket med barnetilpasset, og kom med 20 forskjellige barnespill. Silikontrekk hadde det også på seg, så da knuses den vel ikke like lett som min forrige iPad som havnet i asfalten etter en biltur... 

"Du, Mamma. Hvis det der er min egen iPad, da må du og Pappa spørre om lov hvis dere vil låne den!" (Sagt med stolthet i stemmen)

Med én foreldreprofil og egne tilpassede barneprofiler (evt til ulike barn) kan man bestemme hvilke apper som skal være tilgjengelig og hvor lang spilltid de får hver dag, og andre innstillinger. Jeg stilte ikke inn noe maksimum, bare krysset fingre for at han ville bruke den non-stop til pappa var hjemme igjen. Vi har bare brukt de spillene som var forhåndsinnstallert, men det er jo uendelig masse å laste ned fra nett om man ønsker større utvalg.

Det var en glad gutt som kom hjem og fant denne i sofaen :-) 

Om noen lurer på hvor man får tak i en sånn sak, så kan jeg legge ut link her. De koster visst nesten ingenting heller: 1090,- inklusiv tykt silikoncover som beskytter godt. Og for øvrig billigste beskyttelsen av egen iPad jeg har hørt om, mindre kostnad enn å bytte skjerm jo. Nå får jeg dessuten spille WordFeud alene uten å må dele MIN iPad! ;-) Bra deal! (Og svært rimelig barnevakt når man har feks. en knekt arm)

Kurio gir også vekk en av dere - via Facebooksiden. Tvi, tvi!

Ha en finfin tirsdag der ute! 

Stort vink! (Med én arm) 

16.09.2014

Ting man kan gjøre med brukket arm

16.09.2014 - 14:40 3 kommentarer

Om du har tenkt å ramle ned trappen og feks. knekke av skulderen så har jeg samlet et par juicy tips til hva du kan gjøre etterpå. Slå dere løs! Enjoy:

- Titte i taket. Mye.

- Leke at pillebrettet er bobleplast.

- Sovne/våkne minst 32 ganger.

- Drikke Biola til lunsj.

- Endre liggestilling. (Forsiktig snu KUN nakken 4 cm)

- Kjøpe TV2 Sumo-abbonement.

- Innse at det er ingenting du har lyst å se.

- Bruke 13 minutter på å komme opp for å tisse.

- Gråte en skvett.

- Se på kjempearmen din i speilet.

- Dandere puter. Ligge.

- Slå på Skal vi danse.

- Slå av Skal vi danse.

- Sovne av.

- Våkne av et knivstikk som ikke gir seg.

- Ta ny pille.

- Forsøk en runde Wordfeud med grøtete hjerne.

- Forsvinn i koma med lilla sjøhester.

- Start på toppen igjen.

15.09.2014

Trappefall. Brakk overarmen rett av.

15.09.2014 - 03:31 8 kommentarer

Her ligger jeg da.

Høy som et hus, og likevel med sinnsyke smerter. Morfin er det hyggeligste jeg har vært borti. Men den dabber av, og da kjenner jeg beinpipene i armen min gnisse mot hverandre. Det er slettes ikke så hyggelig som det høres ut, det kan jeg love.

I går morgen startet dagen fortreffelig. Jeg var så glad, for vi skulle ha vår første frihelg sammen på lang, lang tid. Endelig være litt familie. Gjøre koselige ting sammen. Vi lå hele gjengen i senga og døste lenge, og Max var så happy med at jeg var hjemme igjen fra Paris og nå var det helg.

Så står jeg opp, og skal gå ned på badet. Beveger meg mot trappa, hvor jeg skal gå fullstendig på tryne. Der tråkker jeg nemlig på noe plast, som gjør at føttene mine forsvinner under meg. Utfor trappen fyker jeg - denne midlertidige byggetrappen som er stupbratt uten gelender. Rett utfor kanten. Der ja. Og med skulderen først - rett i betonggulvet. Ble liggende hjelpesløs og hulkende i en haug på gulvet. Jeg var alltid så bekymret for Max og denne trappen, ikke visste jeg at det var jeg som skulle slåes halvt i stykker i den.

Nå har jeg fått reise hjem fra overvåkning og leger og sykesøstre,

og er på egen hånd med smertestillende. Det er midt på natten og jeg har så vondt at jeg ikke får sove. Selv om disse pillene visstnok skal kunne velte kyr. Armen min ligger dandert oppå meg i fatle, bygget opp med puter. iPhone er mitt skriveredskap. Noe å fylle tiden med.

Dette suger.

Beklager i tillegg at jeg nå har blitt sånn sykeblogger. Trodde seriøst at det holdt med den der halsbetennelsen i forrige uke. Oh well.

Handicappet i 6-8 uker. Herlig.

09.09.2014

Oui oui

09.09.2014 - 22:15 3 kommentarer

Franske croissanter til frokost. Franske bulldogger som snøfter forbi på gatene. Franske menn som hilser deg med "Bonjour, Madame!" hvor enn du går.

Det er ikke så verst å drive dank på fransk - selv om føttene er rimelig mørbanket. Tror vi har gått mange, mange mil i dag. Men sightseing til fots er likevel deilig, bare man unngår franske sko.

Jeg og Lydia har travet rundt med hvert vårt kamera rundt halsen og knipset i vei. Vært vaskeekte turister i dag, siden Lydia aldri hadde vært i Paris før. Og takket være Leica C-kameraet mitt kan vi sende over bildene vi har tatt rett over til telefonene våre. Så smart, så smart. Så her ligger vi og velter oss på hotellsengene våre - og blogger rett fra iPhone! Laptopen fikk bli hjemme. Godt er det. Om du vil titte innom Lydia sin egen blogg, så finner du den på www.lydiawho.com :-)

Ha en fin kveld!

08.09.2014

Paris Je t'aime

08.09.2014 - 23:38 2 kommentarer

Paris, Paris, Paris.

Tusen takk for i dag.

Du er så veldig, veldig vakker.

hits