19.07.2014

I dag har jeg sett...

19.07.2014 - 11:41 6 kommentarer

...En nonne med Michael Kors-veske i Bogstadveien! Haha!

...En dame med badehette som nøt frokosten i sola på balkongen sin

...To selgere som kjeftet på hverandre

...En tigger med iPhone

...En måke som hadde kommet inn i butikken min og holdt på med hærverk i vindusutstillingen. (Og tuslet stille og kontrollert ut da han så at jeg så han)

Hah! Slå den! :-)

17.07.2014

Når man vil drive eget selskap

17.07.2014 - 12:06 2 kommentarer

"Er det lett å starte eget selskap?" 

Drømmen er der hos mange. Om å være sin egen sjef - skape noe nytt. Og etablering er jo rimelig enkelt. Oppstartsfasen er jo som regel iblandet en god dose engasjement og godvilje. Du fyller så inn en liten stabel med papirer med noen rare små bokstaver på, og betaler et par kroner for å komme på plass. Du bestiller kanskje et par visittkort, og vips - du har et selskap. Så: Javisst, alle kan starte et eget selskap. 

Men absolutt ikke alle får til å drive et eget selskap. En noget molefonken statistikk avslører at 50% av alle nyetablerte selskaper ikke holder ut de to første årene en gang. Mange flopper skyldes nok den norske byråkratiske papirfloken som rett og slett kan psyke ut en hvemsomhelst. Kanskje kommer de til første regnskapsår og innser at de har sluntret med momsdetaljer. Henger bakpå med skatten. Drift er skummelt når man ikke har gjort det før. Derfor velger mange å drive et enkeltpersonsforetak, som i de fleste tilfeller er dårlig økonomi om man driver på fulltid. Men noen synes det er skummelt å gjøre det skikkelig. Sikrer med en fot i døra. 

It's a man's world

4 av 5 aksjeselskapeiere er menn. 80% i likestilte Norge. Hvorfor er det sånn? Jeg tror vi kvinner har et mye større behov for komfort, trygghet og stabilitet. Vi liker å vite når lønnen kommer inn, vi liker å lene oss på en stabil jobb der vi kan drikke kaffe og samle pensjonspoeng. Mange menn er også slik, men sånn generelt har nok menn mye større risikovilje og ønske om å bryte ut av komfortsonen. Kanskje vet de litt bedre enn kvinner at det å ha suksess som gründer handler om ofring. Vi må bli flinkere til å ta langsiktige valg. Være villig til å leve noen år av livet på en måte som folk flest ikke har styrke/vilje til, for å få lov å leve resten av livet slik folk flest ikke har mulighet til. For uten risiko kommer heller ingen gevinst. Og akkurat den vegringen er vel kanskje litt "typisk dame" også, om jeg får generalisere litt. 

Menn kjøper gjerne en gjenstand han trenger for 500,- selv om den er verdt bare 200. En dame kjøper gjerne en gjenstand til 200,- som hun ikke trenger, fordi den var verdt 500,- Kanskje akkurat den tendensen er litt av årsaken til at vi ikke er villige til å selvstendig satse på fremtiden? 

Vil vi ha det som er rett foran oss? Er vi for styrt av våre følelser?

Dårlig deal å være frilanser

Når du skal drive selskap kommer det en haug med nye utfordringer du ikke måtte tenke på før da du fikk en lønnsslipp i postkassa en gang i måneden. Sosiale rettigheter, for eksempel. La oss si at du velger å frilanse med ditt enkeltpersonforetak. Plutselig får du helt nye skatteregler. Du får f.eks. ikke minstefradag, som i praksis betyr årlig ca 75 000 mer i skatt bare der. Dessuten får du ikke sikret deg spesielt godt mot vanlig sykdom. Egenmeldinger finnes ikke, og om du skulle finne på å bli alvorlig syk får du kun 65% av lønnen din - etter 17 dager sykdom. Det finnes forsikringsordninger her, men de koster. Så om du ikke planlegger å få svartedauen i nær fremtid, er det sannsynligvis en dårlig deal. I tillegg kommer en haug andre utgifter, for eksempel til regnskapsfører, som gjør regnestykket enda mer spenstig. Norge har ikke laget enkeltpersonforetak for at det skal være gunstig for deg. Om selskapet ditt skal være et fulltidsprosjekt og ha noen langsiktig funksjon for vekst og utvikling, er det definitivt best å ha et aksjeselskap - der du ikke ER ditt eget selskap, men du er ansatt i ditt eget selskap. Ryddig, rent og strukturert. 

Enkel idé

Mange har en idé om at det må være lurt å tilby noe til de fleste, å dekke en bred målgruppe. Men sannheten er at jo enklere man klarer å definere sin forretningsidé, jo bedre sjanser har man for å få tak i akkurat de kundene som skal ha det du tilbyr. Det handler om å satse stort på noe skrekkelig enkelt - som du i tillegg kan og elsker å holde på med. Det kan ta årevis å finne ut av hva det er, men når man kommer dit, er det verdt å satse. 

Sterk ryggrad

Man skal ha is i magen som gründer, for å holde ut med de langsiktige gode løsningene. Balansere ut kvalitet og kvantitet. Og du skal ha en sterk ryggrad for å takle de utfordringer som blir slengt på deg underveis. Jeg har drevet selskap i 10 år nå (både enkeltpersonforetak og aksjeselskap) og har opplevd litt av hvert på min lille ferd. Regnskapsfirmaer som har svindlet meg. Kunder som ikke har gjort opp for seg. Mannsjåvinist-miljøer der jeg har vært hyrt inn som konsulent og har måttet jobbe dobbelt så hardt for å bevise at jeg som kvinne har like mye å si. Jeg ble sveket av en tidligere venninne som droppet vennskapet for å heller kopiere firmaideen min og bruke alle tips og ideer jeg hadde delt med henne tidligere. Jeg har bodd i et totalrenoveringsprosjekt samtidig som vi etablerte aksjeselskap. Å ha en ettåring i en nedstøvet leilighet uten bad og dusj, med pakkelager på kjøkkenet, samtidig som man forsøker være produktiv: Ikke lett. Samtidig gikk jeg uten lønn i 6 mnd og ofret alt for selskapet. 

Men rart med det, man blir sterkere av sånne ting. Man gror en solid ryggrad, og man lærer seg å se gjennom diverse bullshit man får servert. Og så blir man litt ekstra stolt etterpå - over det man har fått til.

I dag har jeg dessuten både dusj, lønn og god regnskapsfører. Jeg har et fantastisk kontor og studio som jeg elsker å dra til. Aldri må jeg se på klokken for å finne ut av om det er lenge til jeg kan dra hjem. Jeg har en bra arbeidskondis og en ren sti. Jeg omgir meg med mennesker som gir meg god energi, for det har jeg lært at er essensielt for å vokse. Både som menneske og som bedrift.

 

 Hva er din drøm? Hva er du villig til å ofre for å nå den?

15.07.2014

Giveaway til deg !

15.07.2014 - 19:09 80 kommentarer

(Giveaway avsluttet - Vinneren ble Cecilie Engebretsen! Takk for alle fine tilbakemeldinger!)

 

Det er sommer, det er sol, og det er på tide å sende et par Emmeselle-plakater hjem til en av dere!

Du trenger ikke gjøre stort, bare legg igjen en kommentar med hvilke 3 plakater du vil ha tilsendt - og så trekker vi en vinner på fredag! (Se sortimentet HER)

Og om du vil: Hva er ditt aller beste barndomsminne?







(Foto av Designlykke og Intro Interiørdesign)

 

Plakatene måler 30x40cm og passer rett inn i standard rammemål. (Vist her i 40x50 ramme med passepartout)

Ha en fin uke!

Nå skal jeg bruke dagene fremover på å tegne nye motiver. Stay tuned! :-)

 

15.07.2014

Kjære motefiffen! Føttene våre dør av skam.

15.07.2014 - 15:12 6 kommentarer

Heisann, motefolk. Dere som har en finger med i spillet på hva som former trendene her til lands. Nå har dere altså ikke bare tillatt føttene våre å være kledd i Uggs, Crocs og månesko. I dag fikk jeg på ny kaffen i halsen da dere serverte meg følgende gladnyhet fra moteverdenen.




Jeg vet at det ikke er trendy i år heller, men... Når skal det bli trendy å tenke selv?

La oss ta et tilbakeblikk på hva dere har gjort med de stakkars undersåttene våre de siste årene.

Tresko / Clogs

Disse for eksempel...



Dere skal ha kred, for det er litt av et kunststykke å få til følgende:




 

 

Snowjogs

Noe som i min tid pleide å være for dem under skolealder, med parkdress og et grønt 11-tall under nesa.

Men en herrens vinter for noen år siden, var ingenting som en fresk advokat med dokumentmappe, blyantskjørt.... og snowjogs.




Flatforms

Jeg trodde vi alle hadde lært at girlpower betød forstuet ankel anno 1997.



Men, neida. Vill ni åka mera? JAA!






Wedge sneakers

Og en dag, helt ut av det blå... Så bestemte noen semi-fasjonable jenter (sannsynligvis under 160cm) at vanlige joggesko ikke gjorde jobben helt hva angår å ...nå ned til bakken.



Og plutselig hadde joggeskoene mutert.




 

Birkenstock

Tidligere et fornuftig valg for føttene til folk som jobber skift på harde gulv. Prima for sykesøstre, tannleger og folk i eldrepleien.

Komfort før fashion, forståelig nok. Fornuftig, men ikke så flatterende.

Inntil i år! BAM! Nå skal alle se ut som de jobber i helsesektoren - selv om mange av skoene ikke engang byr på komfort - bare ser ut som det.





 

Slippers

Og nå da. Skal det være litt vintage Adidas? (Les: Gjenglemte pensjonistslippers i fellesgarderoben på kommunale bassenget. Veldig greie når man vil unngå fotsopp.) 






Men siste nytt denne sommeren er følgende:

Ikke bare holder du fotsoppen unna, men du ser DRITKUL ut også.





Bare husk at nå sier Paris at du må ha sokker inni for å oppnå den optimale looken. God skosommer!

(Om du vil, kan vi gjerne også ta et øyeblikk for platåskoene fra Jeffrey Campbell som jeg skrev om for et par år siden.)

-

Hva er det neste på skofronten når fashionistaene tar et nytt øyråd?

Har dere noen ideer?







Hva er de rareste skoene du vet om?

 

(Lik og del om du også gleder deg til motefiffen kommer på fest iført tunika og geitehover.) 

 

13.07.2014

Hei og hå, Bergen

13.07.2014 - 21:08 3 kommentarer

Nå har vi kjørt i 9 timer og er fremdeles ikke i nærheten av å være hjemme i Oslo. Kolonnekjøring, steinras og ferietrafikk. Sånt blir det venting av.

Heldigvis har vi tre ting som gjør turen litt lettere:

- Ikke dårlig tid
- En frekk liten Porsche
- Nydelig vær

11.07.2014

Min dag i bilder

11.07.2014 - 23:11 6 kommentarer

I dag har jeg forsøkt å være min egen flue på veggen.

09.07.2014

I dag har jeg sett...

09.07.2014 - 23:37 4 kommentarer

...En neonkledd middelaldrende dame som powerwalk-et så hardt langs landeveien at hun holdt på å ta av.

...En blindehund som fikk en halv softis av eieren sin. (Jeg kan snart skrive en egen "hva-slags-blindehund-så-jeg-i dag"-spalte)

...En lastebil med Hello Kitty-klistremerker.

...En mann med knestrømper

...En gradestokk som viste godt over 30 grader dagen lang!

God sommer :-)

29.06.2014

En mann som tror på simultankapasitet

29.06.2014 - 09:53 Én kommentar

Frokostsamtale rundt spisebordet med ambisiøs mann (35). Halvveis ned i appelsinjuicen innser mannen at han er i stadig utvikling.


-Vet du, jeg føler meg veldig fokusert for tiden. Jeg har dessuten blitt mye bedre på dette med å sjonglere fokusområder.

Jasså?

-Sånn som i går, husker du, da klarte jeg å skrive en mail samtidig som jeg snakket med deg.

Å, du mener da jeg førte en monolog og du bidro med "Hmm!" og "Mmm-hm." Og kanskje en "Åja" ?

-Nehei, jeg svarte jo på det du spurte om også.

Hva hva jeg det spurte om da?

-Nei, altså, det er jo lenge siden nå...

Mmmh-hm.

-Men jeg bare sier det altså. Jeg har blitt mye bedre. Og dere klager alltid sånn på at menn ikke kan gjøre to ting samtidig. Se bare nå, jeg spiser frokost og tar en bestilling på nett.

Fascinerende.

-Jeg hørte på deg i går, det er helt sant. Jeg har blitt bedre!

Ja, men det er bra, tøffen. Kanskje en dag vi kan dra med inn et ekstra element i multitaskingen din. En ball eller noe? Som en sirkuselefant?

-(Ingen svar)

-(Mannen leser visst en tekstmelding)

Hørte du hva jeg sa, Dumbo?

(Snakker litt høyere) Jeg skal male to store stjerner i panna di, fordi du er så flink å følge med på to ting samtidig! 

(Stillhet. Tasting.)

(Fyller på glasset hans med mer juice. Ser han tar en halvautomatisk slurk.)

Ha-lo?

..Kooooo?

(Mannen blir plutselig obs på at jeg finnes i rommet)

 

- Hæ..?

- Sa du noe?

 

(Lik om du også er glad i sirkuselefanter)

 

27.06.2014

Å bli voksen er som å sovne i badekaret

27.06.2014 - 11:00 6 kommentarer

Å bli voksen er noe som skjer gradvis. Mens du har blikket ned. Fokuserer på andre ting.

Det er litt som når man sovner i et varmt og deilig badekar, og våkner opp iskald med panikk en time senere i en lunken pytt med punkterte skumbobler.

Spillelisten på Spotify snurrer i bakgrunnen, men er ikke engang i nærheten av det du startet med. Du sovnet i den søte eimen av litt femtitallsjazz og et duftlys. Du skrekkvåkner av en aggresiv gravemaskin som er på tur inn gjennom baderomsveggen din sammen med høyspentledningen. Nei, vent. Det er bare en dubstep-remix.

Kald og jævlig finner du håndduken og lurte på hva som skjedde. Omtrent sånn er det å bli voksen også. Plutselig våkner du opp i et "kaldt badekar" (Les: Omgir deg med mennesker som er ca så ung som du trodde du var inntil du traff dem) og innser det: Sjait, du har blitt voksen.

Du vet det av mange årsaker. Du vedder for eksempel ikke lengre med kompiser om at du kan "Bruke magen som ølbord samtidig som du har hender og føtter i bakken".

 

Du innser du har blitt voksen når...

- Du går på butikken og plukker med deg en mandelstang fra hyllene. Godt til kaffen, vet du. 

- Du lager havregrøt på søndagsmorgenen mens du ser ut vinduet og humrer over paljettkjolekledde bustete jenter som er på tur hjem fra nattens eskapader. (#walkofshame)

- Ikke synes det er naturlig i det hele tatt å si LOL og YOLO, men husker godt at vi "nettopp" skrev GID i brev til brevvenner.

- Du foretrekker definitivt en sen alenekveld på kontoret med en kopp te fremfor en tur på spjåkete nattklubb med fri bar.

- Du fargekoordinerer bøkene dine i bokhylla (Kan muligens tilhøre eget blogginnlegg: "Du vet du er helt tett når...")

- Du har en egen skuff på kjøkkenet med små, praktiske oppbevaringsbokser til middagsrester.

- Du går fra å drømme om alt du skal kjøpe til kjøkkenet ditt en dag du får ett, til å planlegge en hyggelig ryddedag der du kanskje, muligens skal få tid til å sortere alt nipset som ligger og tar lagringsplass i de motoriserte fancypants-skuffene dine. Her er det sitrusskallremedier og parmesaninnretninger og whatnot. 

- Du ikke lengre har romkameraters nachspielvenner som hopper og tramper i sengen din der du sover søtt klokken 5 om søndagsmorgenen, men en liten krabat som ligner på deg selv som gjør akkurat det samme.

- De unge folka du er med, spiller ny og fresh musikk og synger ivrig med. Du har ikke fått med deg at denne sangen eksisterer, men registrerer at det er en teit sang om store rumper. Du hører på dem og ler småhånlig. Inntil: Et playlistuhell skjer, og Sir-Mix-A-Lot på med "Baby Got Back" kommer på, og du blir overlykkelig og rapper med aktiv innlevelse. Ingen av tilskuerne dine har hørt sangen før.

 

God helg! 

Her er litt fredagsrumpe, for deg som er ung:

Her er litt fredagsrumpe, for deg som var ung (På et annet tidspunkt) Knekk en raff Mandelstang og nyt:

 

Del om du også har blitt voksen og gleder deg til å drikke morgenkaffen iført slåbrok i morgen.

25.06.2014

Hva jeg har lært av å bli mamma

25.06.2014 - 22:46 8 kommentarer

- At det å gå gravid slettes ikke gav meg gudinnefølelsen jeg forventet. Det gikk mer i retning av National Geographic - litt sånn forstoppet-sjøløve-følelsen. Jeg gikk og ventet på å få glød, men fikk heller tilsendt en slags gavepakke bestående av bekkenløsning, svimmelhet, kronisk blubbefølelse selv om jeg ikke var så veldig stor. Alt dette - kombinert med akutt melkecravings, et overdrevent stort følelsesregister, konstante mareritt om natten akkompagnert av hinsides fotkramper - og å faktisk våkne av følelsen av å ville svime av. Fødefengselet Kroppen: Ikke for alle.

- At i det øyeblikk man blir foreldre så begynner klokken å snurre dobbelt så fort. Det er som å se livet sitt passere som en film som plutselig begynner å bable fort i en høyere tone. 

- Hva ordet ambivalens faktisk betyr: Det er når du rørt og varm sitter og ser på den lille søte, sovende babyen med tårer og lengsel i blikket, og så gjerne vil snuske litt på - i det du hører mannen komme hjem og møter han med blikket i døra: "Nå-har-jeg slitt-med-å legge-han-i-to-sinnsyke-timer-og-hvis-du-lager-så-mye-som-én-lyd-og-vekker-han-igjen-nå-så-hiver-jeg-deg-ut-vinduet"- blikket.

- At man ikke er udødelig. Før var jeg aldri innom tanken på diverse ting som kan ta livet av en. At feks. fly kan ramle ned fra himmelen, eller bare det enkle faktum at jeg skal bli gammel og dø etterhvert. Etter jeg ble mamma, er jeg stadig vekk innom tanken på at risikoen er tilstede for at jeg kan snuble og bli overkjørt av trikken eller bare enkelt og greit få svartedauen og stryke med og at jeg ikke får med meg resten av livet til denne fine, vakre skapningen jeg har satt til verden. 

- At det er fysisk mulig å mutere i BH-verden. Jeg gikk fra cupsize 70D, opp til en 70EE og ned til 70B. Det er intet mindre enn et puppemirakel! Å bla gjennom BH-skuffen min er som å gå på naturhistorisk museum. 

 

 - Dessuten slutter jeg ikke å være sjokkert over hvor SINNSYKT det er å ha et levende vesen inni magen sin. Her var skurken klar for å komme ut.

Hva har DU lært av å bli mamma??

25.06.2014

Om de stakkars traumatiserte bybarna

25.06.2014 - 01:04 11 kommentarer

Folk har så mye i mot det å vokse opp i byen.

"Å neidu, jeg skal i HVERT FALL ikke la mine barn trø sine første steg i asfaltjungelen!" 

Nei - men ikke la dem gjøre det, da. 

Jeg møtte nemlig en bekymret bygdemamma i forrige uke som nærmest beskyldte meg for å mishandle barnet mitt pga mine egne egoistiske behov. Tenk da - å bo i en betongskuff i en vegg, gå rundt med heroin-nålespisser i bena og løpe fra ymse kidnappere og overgrepsmenn på tur til barnehagen, mens vi harker i kols og astma - og så alle de forferdelige innvandrerne i Oslo, da - som tar fra oss skattepengene våre. Fysjom! (Vel, det var nesten sånn samtalen gikk)

Slike utsagn har jeg inntrykk av at kommer oftest fra folk med store eneboliger i ytre strøk som kun reiser på langhelg til Oslo for å tråle Karl Johan, spise på Egon og kanskje se en Metallica-konsert. Som aldri har sett hva Oslo faktisk er, og som tror at vi bor i en grå blokk bak Oslo S. 

Jeg for min del har en rekke grunner til hvorfor jeg ikke kunne tenke meg noe annet enn byen for vårt barn. Først og fremst:

- Oslo er faktisk mer enn Stortorvet og Karl Johan. Du har bare ikke sett det enda!

Før du leser videre, sett på denne sangen.

- Det er ca ti ulike store, grønne parker i gangavstand fra der vi bor. Stensparken er rett bak huset vår, og fungerer som både lekeplass, grillsted, sykkelløype, sandkasse, utekafé og tumleplass.

 

(Det er mer plass i Stensparken enn i hager flest.)

(Og flere leker har de der også)

"Der er rumpestumpen til Sigrid Undset!" (Hørt fra Max 1,5 år)

- Et kvarter til bens og vi ankommer Frognerparken, som har landets aller største lekeplass (Frognerborgen) hvor der finnes uendelig mange lekestativer og moro. Dessuten er det en sikker plass å finne lekekompiser. Man tar med matpakke og bruker en hel formiddag. Helst prøver man å unngå flere enn ett blåøye.

Når det er snø tar vi med akebrettet hit for aking og snøballkasting. Alternativt finnes det om vinteren en gratis skøytebane ved Spikersuppa og en skikkelig tøff akebakke ved "Idioten" som er 2 minutter fra huset vårt. Om vi drar litt lengre vekk så finnes en ENDA større akebakke på 2,5 km - "Korketrekkeren", som man kan ta t-banen til toppen av, ake ned, ta trikken opp og ake ned igjen... Marka er noen trikkestopper unna den også, for dem som liker å stå på ski. (Les: De andre, ikke oss)

Oslo har mange fine statuer.

- Vi kan gå overalt. Tusler hjemmefra til barnehagen. Videre innom postkontoret, og rett bort til kontoret. Tusler innom Bogstadveien og gjør noen ærend. Plukker opp noen friske grønnsaker på veien. Henter i barnehagen og kommer oss rett hjem med en reisevei på 5 minutter (til bens!) Det eneste vi har bilbehov for, er forflytning av ting som skal fraktes rundt. Totalrenovering krever sitt. Men det vi ellers får med oss tar vi bare under armen. (Eller på magen)

Eksempel? Da jeg skulle føde, så spaserte jeg opp til sykehuset. Med bekkenløsning. I kid you not. Her 3 dager før fødsel, bare venter litt i parken.

(Og så kom han ut, og så fortsatte vi å gå)

 

 

Mange ting å spørre om når man er ute og går.

 

Går innom fine butikker på veien gjør de òg. Sånt no' ha'kke de på landet.

 

- Oslo er vakkert. De som sier noe annet har ikke sett opp. Eller de har ikke flyttet seg vekk fra uteserveringen til TGI Friday ved Jernbanetorget. Dette er det fine huset vårt! Jeg elsker 1890-byggskikk.

 

- Det er kort vei til alle andre steder. Vi flyr kjappere, billigere og oftere enn om vi hadde bodd i indre øvre Ytregård.

(Men vi nyter også nærområdene)

Bygdøy feks, er ti minutter i bil unna. (Evt. en kort busstur) Her er det mange fine strender for både store og små, kjæledyr og andre skapninger.

Mang en solnedgang har blitt brukt bak en engangsgrill på Huk.

- Hele familien vår liker kaféstunder som dukker opp spontant rundt neste hjørne. Det å ta en pause fra arbeidsdagen og sette seg ned sammen og spise noe vi ikke har spist på lenge. Å lage små kosetradisjoner. Som å spise croissanter på den faste plassen når man er med Mamma på jobb. Sånt blir det favorittsted av. Her er Flâneur på Briskeby/Frogner, rett rundt hjørnet for butikken vår.

Tør jeg kanskje påstå at bybarn lærer seg bedre folkeskikk og er mer tålmodig rundt matbordet?

Vår lille stadig større gutt har brukt mange timer på å trene på å nyte maten, smake på nye ting - og har aldri fått servert en barnemeny i hele sitt liv. Han har smakt seg gjennom våre tallerkener siden han fikk sin første tann.

Vi snakker seriøs kafégjenger her.

- I byen treffer man dessuten nye mennesker hele tiden og lærer lettere å bli sosialt oppegående og kontaktsøkende. Barna lærer seg at å akseptere mangfoldet av mennesker. Om du kanskje sitter i rullestol, eller har en kjempestor afro, er skrekkelig gammel - eller kanskje har to mammaer... Det er helt greit og helt vanlig.

Venner i byen finnes overalt

- Det er høy standard på barnehagen, og vi møter barnehageansatte som er utrolig kompetente, oppmerksomme, interesserte, nære, pedagogiske og dyktige. I byen er det kanskje flere om benet og det virker som om det er lettere å få dyktige folk til de rette stillingene? Vi er så heldig som har en liten kar som ELSKER barnehagen over alt på jord!

- Vi har konstant tilgang på aktiviteter og kulturelle tilbud. Barnehagebarna er på fornavn med Fantorangen, de. Har venner på YouTube. Fetter danser på Bårdar, kusine i Operaballeten. Vår lille skurk har vært statist på NRK allerede. Hverdagsopplevelsene er det flust av, og vi kunne gjort noe nytt hver eneste dag om vi hadde tatt oss tid til det!

Alle impulsene gjør den lille gutten vår til en nysgjerrig og våken liten kar. 

Her ble det etterhvert mange punkter på takknemlighetslisten min. Men aller viktigst:

- Det å bo i byen gir oss muligheten til å være sammen i en fleksibel hverdag der vi får holde på med det vi elsker. Vi har alt vi trenger innenfor ett område, men går aldri tomt for nye ting å finne på og folk å bli kjent med.

Vi har kanskje ikke gjørmehull, fjellknauser og klatretrær i hagen - men så har jeg aldri savnet dem så veldig heller når jeg tenker meg om.

 

Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor. 

Du er det deiligste sted på jord. 

 

 

 

- Lik og del om du er enig i at Oslo fortjener litt skryt -

 

hits