03.03.2015

Tålmodighet, prøvesvar og sjebnens ironi

03.03.2015 - 09:53 20 kommentarer

Meg, hele gårdagen:

 

- Vurdere en dusj, men slå det fra meg i frykt for tapt anrop.

- Okkupere hodet med arbeidsoppgaver, men myse mot telefonen regelmessig.

- Skvette høyt hver gang en annen samtale kom inn. Puls: Ca 160.

- Gå på do, men MED telefonen.

- Se på telefonen, sjekke at det er nok strøm.

- Spise lunsj og ringe laboratoriet for masing om prøvesvar. (Få beskjed om at prøvene var klare, men manglet "verifisering" av ingeniør og lege?)

- Sjekke Facebook, blogg og instagram ca 342 ganger.

- Lade telefonen. Se på klokka.

- Svare på mail, jobbe litt sporadisk og ukonsentrert.

- Gjespe. Hikke. Strekke seg litt. Ha nervøse ben som hopper og dirrer.

- Konstatere at klokken er over 3.

- Begynne å gi opp håp om å få svar før stengetid.

- Google "fostervannsprøve" og prøve bli klokere.

- Kjenne på spark i magen, rett ved siden av den velkjente klumpen i magen som ikke angår svangerskap.

- Konstatere at ja, klokken 15:50 er det lite sannsynlig å få beskjed.

- Gi litt opp.

- Bli oppringt av et fremmed, men i overkant ryddig Oslonummer!!! Nesten-dø litt av panikk i ca 3 sekunder.

- Ta telefonen......

- Lide seg gjennom noen sekunder med introduksjon, beskrivelse av prøve og forklaring på litt detaljer før - endelig.........!

 

"Det var ingen tegn til kromosonfeil, og test er negativ på Trisomi 18 - òg 13 og 21."

 

Akkurat da måtte jeg legge meg flatt ned på gulvet. Lammet av en kombinasjon av lykke, gråtkvalt lettelse, utmattelse og bare .... følelsen av å være slått i bakken og sveve i luften på samme tid. Er det MULIG å få en bedre beskjed etter en sånn uke. Herregud, jeg får ikke beskrevet det med ord.

Takket så mye på telefonen, la på og satte meg opp. Fjernet en fjernkontroll jeg innså at jeg satt på. Tittet rett fram i veggen uten å puste i sikkert et minutt. Et filter av tjukke brilletårer fikk hele stua til å se ut som et akvarie. 

Jeg har en frisk baby i magen! Jeg får lov å begynne å se FREM til resten av svangerskapet, i stedet for å måtte være redd for å føde en død baby. Litt av en forskjell.

Lykke på jord!

Takk skal dere ha for alle gode tanker, fine meldinger, mailer og kommentarer. Det var godt å dele panikkprosessen med andre enn meg selv, og nå er jeg så glad for at prøvesvaret kom tilbake som gode nyheter. Tenker på alle dere som har opplevd å miste, opplevd å måtte ta mot dårlige nyheter, gi opp, starte på nytt, deale med hele sorgprosessen. Ikke skal måtte gå gjennom sånne ting. Man vet virkelig ikke hvordan det føles før man står oppi det selv. De beslutningene man blir nødt til å ta... Helt sykt. Å være gravid er liksom tøft nok i seg selv. Men dette..... dette.

 

Kommende mødre: Dere er faen meg noen tøffe beist. 

 




27.02.2015

Ventetiden

27.02.2015 - 14:11 22 kommentarer

Å vente på et svangerskap er en tålmodighetsprøve i seg selv. Man føler seg sliten, mør og utilpass. Kroppen endres og hodet gjør seg klar for alle utfordringene som står i kø.

 

Man vil bare ha det overstått og få tilbake seg selv igjen.

 

Men å gå og vente på et prøveresultat der hele livet ditt kan snu seg på hodet, det er en helt ny type tålmodighetsprøve.

 

Du har blitt anbefalt en fostervannsprøve, fordi det er indikatorer på at noe er galt. Du vet at utfallet av prøven kan være helt ok, babyen din KAN være (nesten) frisk og rask. Men nå vet du plutselig også at det er en sjanse for at den er alt annet enn frisk og rask. Det er små sjanser for at den har alvorlig kromosonfeil og vil dø når den kommer ut av magen din, eller i aller "beste" tilfelle, starte livet med å være døende.

 

Å google "trisomi 18" gir en eneste stor klump i magen.

 

Jeg føler oppriktig med alle foreldre som har fått beskjeden om en sånn diagnose. Bare å stå ovenfor frykten for et slikt utfall er temmelig kvalmefornemmende.

 

Det er faktisk overraskende vanskelig informasjon å forholde seg til. Ingen vordende foreldre setter pris på å høre ordene "cyster i hjernen" om sin lille kommende skatt. "Cyster på nyre" i tillegg? Heller ikke en fest.

 

Det å forholde seg til å "bare ta det med ro, det går helt sikkert bra" er ikke lett når man står oppi det hele. Er det noe man er som gravid, så er det tankefull. Alle vil føde friske barn som er rustet for et godt liv. Bare det å bli enig med meg selv om jeg orket å ta risikoen med fostervannsprøven, var tøff.

 

Worst case scenario? Du spontanaborterer noen dager etter testen og får etterpå tilbake prøvesvar at alt var fint, babyen er helt uten kromosonfeil. Det er bare det at den er frisk, men død.

 

Nå er testen i alle fall utført og jeg velger å tro at den i seg selv gikk fint. Prøvesvar venter vi på. Hodet er like fullt av spørsmål.

 

Ved svar om Trisomi 18, vil sen abort være et lett valg? Hvordan vil jeg takle å føde en død baby? Er det noen som synes at alternativet er bedre? Ved beskjed om at barnet har en lettere diagnose, vil jeg forholde meg til problemstillingen på samme måte? Det må nesten være verre enn å få vite om en alvorlig diagnose som et barn uten livsgrunnlag.

 

Å bli satt i valget selvbestemt abort må være helt grusomt. Spesielt om du får et barn med kromosonfeil som kan overleve. Du vet du føder et hjelpeløst vesen som ikke har sjans for å klare seg selv, men som med litt hjelp har sjans for å overleve.

 

Jeg ser litt for meg at dette er det ultimate tap-tap scenario.

 

Jeg er halvveis i svangerskapet. Alt som skjer nå, er så mye mer vanskelig enn om dette skulle skje før jeg kjente liv, begynte å få mage.

 

Har så lyst å bestemme meg for å bare ikke tenke på det, men jeg er så redd.

 

I dag har jeg heldigvis fått litt søvn. Det har det vært lite av denne uken. Sov av og på i natt, og etter mann og barn hadde forlatt fortet i dag, gikk jeg og la meg litt på sengen fordi jeg var så svimmel. Ikke nødvendigvis trøtt, bare tåkete. Med klærne, på toppen av dyna, bare sånn for å være i vater. Våknet plutselig. Hadde jeg sovnet? Så på klokken. 11:00. Hadde jeg sovet 1,5 timer? Hæ? Nei? Kjente at øynene gled igjen. Våknet 12:00. Og 13:00! Ligger nå, 14:05 i eksakt samme stilling som 09:30. Er det mulig. Kjekt å kunne skrible på iPhone da. Publiserer dette nå snart om ikke narkolepsien trør til igjen.

 

I går ettermiddag sovnet jeg også av, helt uten å vite det. Kjæresten forsvant ut døra for å hente i barnehagen, og jeg fikk den omfattende oppgaven "å bestille takeaway". Jeg vet ikke helt hva som skjedde, for plutselig våknet jeg sittende i sofaen MED mobilen i hånda. Det ringte på døren - og da var guttene hjemme. Med takeaway. Jeg må ha gått i koma.

 

Nå er dagens mål å komme seg i dusjen uten å verken sovne eller svime av. Tvi tvi!

25.02.2015

Fostervannsprøve overstått

25.02.2015 - 21:35 13 kommentarer

Puh. Dette ble en tyngre dag enn forventet.

Jeg var nervøs før vi satte i gang på sykehuset, men at jeg skulle være såpass redd som jeg var, hadde jeg ikke helt innsett. Ikke før prøven var gjennomført og jeg brast ut i gråt, forstod jeg hvor mye jeg hadde grudd meg. Ikke til gjennomføringen nødvendigvis, selv om det er temmelig ubehagelig med en lang nål gjennom magen - men til å utsette babyen for risikoen det er i å gjøre en fostervannsprøve.

Da jeg var ferdig ble jeg helt kvalm, sjelven og svimmel. Jeg lå inne på benken en stund før jeg ble kjørt hjem og la meg.

Nå har jeg lagt i sengen i 9 timer, og føler meg redd for å gjøre noe galt. Abortfaren er jo tilstede - og selv om det sikkert går helt bra - føler jeg meg engstelig for alle bevegelser som føles som press på magen. Så her ligger jeg og beveger magemusklene minst mulig mens jeg tenker med gru på om vannet skulle gå eller at man plutselig skulle kjenne en lekkasje. Da er det fint lite man kan gjøre, og et foster på 19 uker overlever ikke utenfor magen. Skummel tanke.

Kjæresten har også en tung dag. Han takler alt så utrolig bra, og det er få situasjoner han ikke bare tar fullstendig styring på og bare håndterer. Men når han ikke KAN gjøre noe og bare må sitte på som en passiv passasjer, da blir han helt utmattet og oppgitt. Stakkars menn i disse situasjonene. Ja, de slipper den fysiske påkjenningen - men de må jo sitte på sidelinjen og se på, og det må være tungt å føle at alt man kan gjøre er å holde ekstra hardt i hånden.

Nå er i alle fall prøven unnagjort, og nå må vi bare være tålmodige. Jeg skal ta det helt rolig noen dager, og så får vi prøvesvar til uken. Ikke mye mer vi kan gjøre i mellomtiden!

Tusen takk for alle gode ord dere har sendt. Det hjelper å skrible litt her når man ligger med tanker både av rasjonell og urasjonell art. Velger å håpe at alt går bra til slutt - og at lærdommen kan tas med til noe konstruktivt.

Nå tar jeg og magen kveld, god natt!

23.02.2015

Fostervannsprøve og bekymringer

23.02.2015 - 23:05 23 kommentarer

Hmm, hva skriver jeg om denne dagen. Vel, den har vært litt vel skummel synes jeg.

I dag har vi vært på undersøkelse på sykehuset med fosterdiagnostisk lege.

Han har studert babyen nøye med ultralyd, og funnet to "uregelmessigheter" som jeg i kveld bruker litt for mye energi på å bekymre meg over. Det er gjort funn av cyster i både nyre og hjerne hos babyen, og akkurat hva det betyr vet de ikke helt enda. Jeg er kvalm av bekymring og håper at utfallet er bedre enn skrekken i magen akkurat nå.

I venstre nyre finner de to cyster, som i beste fall kan bety at barnet må klare seg med én nyre gjennom livet. Dette trenger i seg selv ikke å være noen stor grunn til krise. Det kunne også være et par andre alternativer som kanskje kunne opereres på sikt - men det skumleste alternativet er at dette kunne være en indikator på at det finnes en kromosonfeil. Spesielt i kombinasjon med funn av cyster i hjernen også. Derfor ble vi nå gitt valget å ta en fostervannsprøve for å avdekke eventuelle kromosonfeil. Når legen begynte å nevnte worst-case ble det ikke noe hyggelig å IKKE vurdere det. (Bekymring om feks. trisomi 18, en alvorlig og sjelden kromosonfeil.)

Å ta fostervannsprøve gir jo også en risiko, og det har man jo ikke lyst å gjøre med et friskt barn om man ikke må. Når de punkterer fostervannsekken er det en sjanse for lekkasje og abort. Men om man IKKE tar prøven vet man ikke hva man risikerer, og må leve i usikkerhet frem til termin. Om det da ER trisomi 18, er man rimelig sikker på at barnet ikke overlever lenge. Gjennomsnittsalderen er visst rundt 6 dager.

Så nå har vi vurdert og drøftet frem og tilbake - og landet på at vi føler vi bør ta en fostervannsprøve. Vi skal inn på sykehuset onsdag, og jeg er mildt sagt nervøs. Både for prøven, ventetiden og resultatet. Det er forferdelig å ikke vite.

Resultatet kan altså vise seg å være mindre skummelt enn det føles nå - men de kan også vise at det absolutt ikke står bra til med barnet.

Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Noen som har tatt fostervannsprøve? Jeg er i uke 19 og det er vel litt sent i utgangspunktet. Jeg kan ikke så mye om dette, og kjenner jeg har tatt litt for gitt at alt skal være i orden. Man går til ultralyd og forventer gladnyheter og så byttes de ut med bekymringer. 

Det er ikke en god følelse. 

Kryss fingrene for oss på onsdag!



22.02.2015

Status: Gravid dagsform

22.02.2015 - 13:26 5 kommentarer

Ukedag: Søndag

Antrekk: Schtøggjoggebukse, hårband og briller

Uker gravid: 18

Tilstand: Svimmel og med numment ansikt. Grønnblek. Ser stjerner og vil svime av konstant.

Blodtrykk: 80/50 (Altså nesten ikke-eksisterende)

Ukas høydepunkt: Bestilt tur til Kypros i april for en uke med sol og avslapning

Blir kvalm av: Rå løk. Kjøttdeig. Krydret mat.

Kosthold: Eplejuice. Farris. Brød. Pærer. Chèvre. Torsk. 

Prosjekter på gang: Tegne cover til bokprosjekt. Bake brød. Flytte kontortingene mine til hjemmekontor.

Dagen derpå etter: Tur på IKEA og skapkjøp. Puh.

Gravidplager: Påbegynnende bekkenløsning. Våkner om natten av fotkramper. Svimmelhet og utmattelse.

Ting som får meg til å smile: Kjenne spark i magen. At Max (3,5) kommer smilende opp i sengen vår hver morgen og gir stor kos.

Gravidcravings: Bubble tea. Røde druer. Poseis med colasmak.

Vektøkning: +4 kg

Termindato: 23. juli 2015

Hva har skjedd denne uka:

- Snill og veldig handy samboer har bygget hjemmekontor ferdig til meg med 4,2 meter lang skrivebordsplate - så nå flytter jeg inn tegnesaker og andre greier for å heller klare småøkter hjemme enn en hel arbeidsdag på kontoret.

- Besøk av Max sin Mommo, så jeg har blitt tatt med ut på musikal og kafé en lørdags kveld mens barnevakt regjerer hjemme.

- Vært på nok en ultralyd, og skal på enda en NY en i morgen med fosterdiagnostisk lege da de har funnet noe som ser ut som sort flekk på nyre hos babyen. Usikkerhet rundt hva dette kan være, så blir fulgt opp ekstremt godt. Wish us luck! Skummelt med sånne ting. Forsøker etter beste evne å ikke tenke for mye på det.






 

 

09.02.2015

Extreme makeover

09.02.2015 - 11:57 2 kommentarer

Ting man føler seg som når man er gravid og sliten:

- Gammel, ca 102.

- Med et hint av aids eller tyfus.

- Slapp og med dårlig holdning.

- Veldig lite sexy.

- Melkeku in the making med dobbelpupp i samtlige BHer. #nationalgeographic

Altså særdeles lite "gravid-glød" å skrive hjem om. Det suger å gå rundt og føle seg som en overkjørt hundebajs.

I går fikk jeg bruke morsdagen på en aldri så liten extreme makover, og det gjorde GODT. Lå på benken hos nødsentralen min for egenpleie (Lashes by Kasja) i opp til flere timer. Til slutt vandret jeg ut med freshe bryn, vipper og negler og følte meg hakket mindre av alt på listen over. Ufattelig praktisk med gelé/shellac-negler - de holder OKKE SOM i 3-4 uker, på mine ultratynne negler som flakker neglelakk etter ÉN dag med vanlig bruk. Jeg er ubrukelig med alt annet jåleri. Men disse kan SÅ anbefales.

Sveisen har fått en oppgradering også, denne gang med LUGG! Føler meg litt fransk og vil spise makroner og croissanter.

Ok, kanskje jeg alltid vil det.

Dagens unyttige jåleprat!

07.02.2015

Moods of Norway-kalas og Sauen Shaun

07.02.2015 - 21:18 Ingen kommentarer

Løøøørdag! I dag har vært Max sin dag, ca fra morgen til kveld. Med Daddy-O utenbys i dag har vi tatt igjen litt tapt tid fra forrige uke og kvernet litt kvalitetstid.

Etter lang frokost og badestund helt til vi fant tjue rosinfingre- og tær, ruslet vi til Bogstadveien hvor vi var invitert til lanseringsfesten til Moods of Norway som har designet en rekke fine barneklær og feiret med alt som er gøy for de som er meteren høy. (Vel, og oss på 1,8m) Her snakker vi ballongkunst, morsomme tattoveringer, traktorvafler, popcornmaskin, traktorkjærlighet og så videre. Stas for de små, og så litt mingling for de litt større. Simen, takk for oss! Vi kommer snart tilbake og kjøper traktorstilongs. Max kaller Moods for "traktorbutikken" så sånn må det forbli.

Ettermiddagen har vi brukt på å le høyt av Sauen Shaun på kino. Anbefales! Åh, Shaun. Og "tjukke sauen" er favoritten vår. Hysterisk morsom, og så fantastisk bra at de får til å produsere én film som fungerer like bra for barn og voksne. Score! Løp og se!

Leggingen gikk unna på ca 3 minutter, så jeg tror noen var mett på inntrykk i dag. Kjenner meg litt døsig her selv.... :-)

Lørdagskveld i horisontalen nå. Natta!

06.02.2015

Langhelg i Tyskland

06.02.2015 - 22:21 Ingen kommentarer

Etter 5 dager i Tyskland er jeg både mett i mage og hode etter mye imput, god mat, mang en kafépause mellom messebesøk i Frankfurt og annen påfyll av inspirasjon.

Vi har reist noen dager uten Max, og selv bodd hos tyske venner. Har våknet helt av meg selv om morgenen av sola som skinner inn vinduet, og føler meg hakket piggere enn jeg gjorde for bare en uke siden.

Jeg er forresten nå 4 måneder på vei og heldigvis mindre kvalm. Får i meg mer mat, og spesielt frokosten frister. Dessverre er jeg veldig svimmel og slapp enda - så arbeidsøktene er korte og gåturene blir liksom ikke store greiene. Blodtrykket mitt er ganske lavt og jeg går og føler at jeg vil svime av hele tiden. Spesielt når jeg er sliten. Vi har derfor tatt alt i små økter - og det er deilig å få være litt treig uten at man føler seg stresset. Vi har vel ca hatt et 2-dagersprogram fordelt på 5 dager, og da er det slettes ikke så verst.

Men på grunn av den svake formen er jeg ikke den mest aktive bloggeren for tiden, så jeg forsøker å samle litt sammen for å ikke glemme helt av å dele litt øyeblikk fra her og der.

Håper dere har en bra vinter der ute. Jeg synes det er litt kaldt for tiden, også i Tyskland! Her er noen knips fra turen vår.

God helg!

06.02.2015

Vi får en jente!

06.02.2015 - 13:59 9 kommentarer

Kom nettopp fra ultralyd på Ullevål. Hvordan kunne vi være så sikker på kjønn? Hadde helt fullstendig rett da:

Det BLIR en jente!

Jeg visste at all denne kvalmen, trøttheten og svimmelheten måtte være en advarsel mot noe. Joda, to tiår med drama og divanøkker! (Eller kanskje ikke alle blir sånn?)

Vi er spente på ferden videre! Dette blir heftig :-)

26.01.2015

Vår helg i messehallen

26.01.2015 - 13:37 5 kommentarer

Tsk, tsk. Å delta på messer som utstiller er som å delta i et slags maraton. Bygge maurtue på veldig kort tid. Så jobbe seg halvt i hjel på få døgn, før man river alt man har brukt tid å bygge opp. Heldigvis / Forhåpentligvis er det verdt det. To ganger i året står vi på hodet i to uker for å forberede galskapen når vi snakker med forhandlere i 4 dager. Og denne gangen har det ikke akkurat vært noen walk in the park, for jeg har både vært gravid, svimmel, sliten og kvalm litt om hverandre. Og med en dårlig skulder i tillegg har jeg vært en større belastning enn hjelp for å komme i mål. Jeg skal vise dere hva vi har holdt på med.

Før messestanden kan se slik ut:



Så starter hele kalaset med å se ca slik ut:

Mens vi venter på et lite kunstverk av en logo-tresøyle i eik...

Levert fra snekkerverksted akkurat i tide :-)

Og så glemmer man alltid av tusen bagateller og smådetaljer som må fikses på tampen...

Og så må man bygge utstilling i gangen...

Ta en sittepause...



Og heldigvis bo på hotellet vegg i vegg så man kan ta pauser og spise god frokost og slippe å gå ut i vinterkulden...

Har ikke sett blåere vinter der ute.... BRR. Lillestrøm er kaldt. Godt å være bak et hotellivindu.



Åpningsdag i messehallen. Ikke mer tid å bruke på rigging.

Vi var også med i utstillingen på matområdet i hallen.

OG i TrendZone der dekoratører og stylister viser fram sesongens tendenser/trender. Vi er en tendens! Javisst :-)

Og HER er vår stand, ferdig montert og stylet og lyssatt.





Vi fikk supergod plass i messemagasinet i år :-) Fin reportasje over flere sider med nostalgi.

Vil du lese hele reportasjen? Klikk på linken til magasinet her og bla til side 34-37.

Nå skal jeg ta en pust i bakken!

Ha en fin uke :-)

16.01.2015

Du vet du er gravid når...

16.01.2015 - 23:29 3 kommentarer

... Du aktivt googler "narkolepsi" fordi du oppriktig tror at du kan være rammet av sykdommen. Kraftig.

... Du står i speilet etter dusjen og sammenligner deg selv med en slange som har spist en hare.

... Du plutselig synes at deilig espresso lukter råtne pølser.

... Du får akutt formen til en 97-åring med lungeemfysem på tur opp den vanlige bakken som til vanlig ikke koster deg en kalori.

... Du finner ut av en dag, at PØLSEBRØD..! -Dét skal jeg jammen ha til middag i dag. Jeg skal steke et pølsebrød i vaffeljernet og så skal jeg spise det. Ja det skal jeg. Hå! Så bra det skal bli...! (?!?)

... Du vil kaste harde ting på folk som sier at "svangerskap ikke er en sykdom". Nei, greit det. Men fyllesyke er heller ikke en sykdom! Det hemmer deg ganske effektivt likevel. (Dog er det noe selvforskyldt og kanskje velfortjent.) Men prøv gjerne å være ufrivillig fyllesyk i 8 uker, så skal vi se.

... Du synes eplejuice er en fullgod middag, og at en revet gulrot er bra innsats som lunsj.

... Du kler av deg for å legge deg og finner ut av at du sitter.bom.fast. Bukseglidelåsen har nemlig gått i oppløsning pga en voksende mage som du nekter fri ferdsel, og du kommer deg ikke ut av buksene siden glidelåsen har lagt på røret.

Har jeg noen som lider sv samme sjebne? Flere håpløse tilfeller der ute, eller er det bare meg som er helt kjørt?

Sukk!

hits